Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din et favorittmenneske, utenom deg?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Min mor topper nok etter meg. Der er det bare lek, kos og godis, mens jeg står for regler. :P

Ellers er ikke Noomi så veldig opptatt av mennesker. Hun brukte flere måneder på å oppdage at AnetteH og T bodde sammen med Doffen. :P Hun er glad når folk tar kontakt, men hun har null sans for ei venninne ( som derfor trur at Noomi er meget usosial. :P )

Vida er mer glad i denne venninnen, men det handler jo om at hun får godis av henne. Men hun er veldig glad i T til AnetteH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine trur at alle mennesker er ute kun for sirkusets forlystelse, men begge går helt bananas av pappa (som kaller seg bestefar) og mamma (som kaller seg mommo). :D De elsker også en kollega av meg som passer dem ofte, ekstra masse, men er i det store og hele veldig glade i folk. Av andre er det ofte litt lykkelig hvining fra Aiko og ekstremt mye lykkedansing fra Imouto dersom Nymeria og Kiyomi dukker opp, og selvsagt min fine mann. :D Når han dukker opp, klasker Aiko i bakken tvert for å få kos, uansett underlag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mido eeelsker ene venninna mi. Og har gjort det fra første gang de møttes. Han bryr seg ellers ikke mye om fremmede, men hun ble virkelig en favoritt. Love at first sight, og hun har aldri gitt han en eneste godbit :)

Han blir helt "makaroni", tom om hun bare har vært på do. Mens jeg må faktisk ha vært borte en god stund før han blir sånn med meg. Og alle er såklart grønne av misunnelse :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Donna´s favoritt er nabogutten på tolv, klassekamerat til yngste jenta. Han gjør leksene her innimellom. Uansett hvor lang tid det går, han får velkomst som et familiemedlem, etter lang tid borte. Ellers er hun svært avmålt, overfor fremmede.

Men han er eneste som får samme velkomst som vi, hun bare liker han godt, så er han veldig hyggelig også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie har jeg ikke sett noe sånt på enda. Det kommer kanskje?

Lupin forguder Tøfflus (oppdretter) han kjenner henne igjen uansett hvor lenge det er mellom hver gang de møtes. :wub: Han er stort sett veldig glad i alle, men hun er ekstra stas.

Kasko har lagt sin elsk på ene svigersøstern - svigersøstern liker ikke hunder egentlig, men kasko har hun litt sansen for. Han klenger og kravler og skal helst sitte på skuldra. Han er sånn med mange, men han tar det liksom enda et hakk opp på henne. Jodler og står i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

De aller, aller fleste. Full lykke om noen vil hilse. Eller kanskje leke? Eller bare se på. Han tar alt han får. Søstera mi er kanskje på toppen, for hun er veldig spretten med mye gøye lyder, hyler om han er borti hånden med snuten f.eks., veldig lettskremt. Kjempegøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten elsker alle folk, men jeg tror kanskje min bror er en favoritt. Fordi han leker litt voldsomt med henne, ruller på gulvet, osv. Da koser hun seg :D

Dvergpinscheren har vel bare meg, og til nøds samboeren. :P Hun er også ganske glad i tantebarna mine, så det er jo koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille mops elsker mine foreldre. Han piper i bilen når vi nærmer oss huset, løper opp til døren, nesten kjefter litt for at døren ikke blir åpnet fort nok, får ikke tatt av oss ytterklærne fort nok heller for han vil opp trappen helst med en gang! Så mamma og pappa står høyt på listen. Sett vekk fra meg og samboeren min! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie har jeg ikke sett noe sånt på enda. Det kommer kanskje?

Lupin forguder Tøfflus (oppdretter) han kjenner henne igjen uansett hvor lenge det er mellom hver gang de møtes. :wub: Han er stort sett veldig glad i alle, men hun er ekstra stas.

Bare vent til Hottie møter veterinær Lena igjen du, da skal du se jubelhund :D Og det til tross for alle de "teite" tingene, syntes Hottie, som hun har gjort med henne :P

Lupin er da glad i alle han, bare de sier noe. Her om dagen dro han meg nesten på snørra ned siste del av trappen fordi naboen min, som han ikke har møtt før, sa hei til meg, planta fremlabbene godt oppå skuldrene hennes mens han forsøkte kysse henne :)

Asti

*snip*

Han har begynt å utvikle ett forhold til @ida også som jeg ikke ser hos andre. På turen i dag har han telt med henne i sine opptellinger og ser stadig på henne. Hun fikk til og med en litt våt og "voldsom" suss på slutten av turen. Det gjør han kun med meg.

Ehem, tror du glemte meg. Jeg får også sånne bump etterfulgt av vått kyss :P

Mocca er generelt glad i de fleste, noen litt mer enn andre bla Margrete og Evy som hun ble født hos. Men som Hottie, veterinær Lena er toppen av lykke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vent til Hottie møter veterinær Lena igjen du, da skal du se jubelhund :D Og det til tross for alle de "teite" tingene, syntes Hottie, som hun har gjort med henne :P

Lupin er da glad i alle han, bare de sier noe. Her om dagen dro han meg nesten på snørra ned siste del av trappen fordi naboen min, som han ikke har møtt før, sa hei til meg, planta fremlabbene godt oppå skuldrene hennes mens han forsøkte kysse henne :)

Åååh vil se Hottie med Lena :wub:

:lol: Høres ut som Lupin ja, men han blir hakket mer glad for å se deg da. Selv om han er sabla billig - selger sjela si for et hei. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...