Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din et favorittmenneske, utenom deg?


Recommended Posts

Skrevet

Min lillebror står høyt på lista for begge, mine foreldre, min «onkel». Mikke elsker en i klubben, han blir helt hysterisk. Gneis elsker @Grim (både eier og hund). :)

Skrevet

Min mor topper nok etter meg. Der er det bare lek, kos og godis, mens jeg står for regler. :P

Ellers er ikke Noomi så veldig opptatt av mennesker. Hun brukte flere måneder på å oppdage at AnetteH og T bodde sammen med Doffen. :P Hun er glad når folk tar kontakt, men hun har null sans for ei venninne ( som derfor trur at Noomi er meget usosial. :P )

Vida er mer glad i denne venninnen, men det handler jo om at hun får godis av henne. Men hun er veldig glad i T til AnetteH.

Skrevet

Ludvig elsker meg, men han har et stort plass i hjertet til Synnøve også! Lyser opp når han hører stemmen hennes på snapchat eller facebook eller på ekte daa.. :D

Skrevet

Min mor, min bestemor og "svigermor", og så er han såklart glad i samboeren min og. :) Men litt morsomt at mannfolk generelt ikke er like stas, hehe.

Skrevet

Mennesker som snakker på en barnslig måte og byr opp til lek? :P

Uppfödaren kan dog få voffsen til å tisse på seg av glede, har skjedd et par ganger :P

Skrevet

Mine trur at alle mennesker er ute kun for sirkusets forlystelse, men begge går helt bananas av pappa (som kaller seg bestefar) og mamma (som kaller seg mommo). :D De elsker også en kollega av meg som passer dem ofte, ekstra masse, men er i det store og hele veldig glade i folk. Av andre er det ofte litt lykkelig hvining fra Aiko og ekstremt mye lykkedansing fra Imouto dersom Nymeria og Kiyomi dukker opp, og selvsagt min fine mann. :D Når han dukker opp, klasker Aiko i bakken tvert for å få kos, uansett underlag. :wub:

Skrevet

Mido eeelsker ene venninna mi. Og har gjort det fra første gang de møttes. Han bryr seg ellers ikke mye om fremmede, men hun ble virkelig en favoritt. Love at first sight, og hun har aldri gitt han en eneste godbit :)

Han blir helt "makaroni", tom om hun bare har vært på do. Mens jeg må faktisk ha vært borte en god stund før han blir sånn med meg. Og alle er såklart grønne av misunnelse :frantics:

Skrevet

Donna´s favoritt er nabogutten på tolv, klassekamerat til yngste jenta. Han gjør leksene her innimellom. Uansett hvor lang tid det går, han får velkomst som et familiemedlem, etter lang tid borte. Ellers er hun svært avmålt, overfor fremmede.

Men han er eneste som får samme velkomst som vi, hun bare liker han godt, så er han veldig hyggelig også. :)

Skrevet

Jepp! Min tidligere nabo og nær venn. Om jeg sier navnet hans begynner Yatzy og pipe og springer rundt for å finne han, og finnes ingenting kulere enn å være med onkelen sin altså ;)

Skrevet

Hottie har jeg ikke sett noe sånt på enda. Det kommer kanskje?

Lupin forguder Tøfflus (oppdretter) han kjenner henne igjen uansett hvor lenge det er mellom hver gang de møtes. :wub: Han er stort sett veldig glad i alle, men hun er ekstra stas.

Kasko har lagt sin elsk på ene svigersøstern - svigersøstern liker ikke hunder egentlig, men kasko har hun litt sansen for. Han klenger og kravler og skal helst sitte på skuldra. Han er sånn med mange, men han tar det liksom enda et hakk opp på henne. Jodler og står i.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Alle mennesker, også de som ikke enser han, er Bud sine favorittmennesker. Den bikkja tror alle vesener eksisterer for å kose med han. Utenom meg og samboer er han veldig glad i svigermor og generelt alle "besteforeldrene" sine (våre foreldre altså).

Skrevet

De aller, aller fleste. Full lykke om noen vil hilse. Eller kanskje leke? Eller bare se på. Han tar alt han får. Søstera mi er kanskje på toppen, for hun er veldig spretten med mye gøye lyder, hyler om han er borti hånden med snuten f.eks., veldig lettskremt. Kjempegøy.

Skrevet

Whippeten elsker alle folk, men jeg tror kanskje min bror er en favoritt. Fordi han leker litt voldsomt med henne, ruller på gulvet, osv. Da koser hun seg :D

Dvergpinscheren har vel bare meg, og til nøds samboeren. :P Hun er også ganske glad i tantebarna mine, så det er jo koselig :)

Skrevet

Min lille mops elsker mine foreldre. Han piper i bilen når vi nærmer oss huset, løper opp til døren, nesten kjefter litt for at døren ikke blir åpnet fort nok, får ikke tatt av oss ytterklærne fort nok heller for han vil opp trappen helst med en gang! Så mamma og pappa står høyt på listen. Sett vekk fra meg og samboeren min! :)

Skrevet

Hottie har jeg ikke sett noe sånt på enda. Det kommer kanskje?

Lupin forguder Tøfflus (oppdretter) han kjenner henne igjen uansett hvor lenge det er mellom hver gang de møtes. :wub: Han er stort sett veldig glad i alle, men hun er ekstra stas.

Bare vent til Hottie møter veterinær Lena igjen du, da skal du se jubelhund :D Og det til tross for alle de "teite" tingene, syntes Hottie, som hun har gjort med henne :P

Lupin er da glad i alle han, bare de sier noe. Her om dagen dro han meg nesten på snørra ned siste del av trappen fordi naboen min, som han ikke har møtt før, sa hei til meg, planta fremlabbene godt oppå skuldrene hennes mens han forsøkte kysse henne :)

Asti

*snip*

Han har begynt å utvikle ett forhold til @ida også som jeg ikke ser hos andre. På turen i dag har han telt med henne i sine opptellinger og ser stadig på henne. Hun fikk til og med en litt våt og "voldsom" suss på slutten av turen. Det gjør han kun med meg.

Ehem, tror du glemte meg. Jeg får også sånne bump etterfulgt av vått kyss :P

Mocca er generelt glad i de fleste, noen litt mer enn andre bla Margrete og Evy som hun ble født hos. Men som Hottie, veterinær Lena er toppen av lykke :D

Skrevet

Bare vent til Hottie møter veterinær Lena igjen du, da skal du se jubelhund :D Og det til tross for alle de "teite" tingene, syntes Hottie, som hun har gjort med henne :P

Lupin er da glad i alle han, bare de sier noe. Her om dagen dro han meg nesten på snørra ned siste del av trappen fordi naboen min, som han ikke har møtt før, sa hei til meg, planta fremlabbene godt oppå skuldrene hennes mens han forsøkte kysse henne :)

Åååh vil se Hottie med Lena :wub:

:lol: Høres ut som Lupin ja, men han blir hakket mer glad for å se deg da. Selv om han er sabla billig - selger sjela si for et hei. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...