Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din et favorittmenneske, utenom deg?


Recommended Posts

Skrevet

Min lillebror står høyt på lista for begge, mine foreldre, min «onkel». Mikke elsker en i klubben, han blir helt hysterisk. Gneis elsker @Grim (både eier og hund). :)

Skrevet

Min mor topper nok etter meg. Der er det bare lek, kos og godis, mens jeg står for regler. :P

Ellers er ikke Noomi så veldig opptatt av mennesker. Hun brukte flere måneder på å oppdage at AnetteH og T bodde sammen med Doffen. :P Hun er glad når folk tar kontakt, men hun har null sans for ei venninne ( som derfor trur at Noomi er meget usosial. :P )

Vida er mer glad i denne venninnen, men det handler jo om at hun får godis av henne. Men hun er veldig glad i T til AnetteH.

Skrevet

Ludvig elsker meg, men han har et stort plass i hjertet til Synnøve også! Lyser opp når han hører stemmen hennes på snapchat eller facebook eller på ekte daa.. :D

Skrevet

Min mor, min bestemor og "svigermor", og så er han såklart glad i samboeren min og. :) Men litt morsomt at mannfolk generelt ikke er like stas, hehe.

Skrevet

Mennesker som snakker på en barnslig måte og byr opp til lek? :P

Uppfödaren kan dog få voffsen til å tisse på seg av glede, har skjedd et par ganger :P

Skrevet

Mine trur at alle mennesker er ute kun for sirkusets forlystelse, men begge går helt bananas av pappa (som kaller seg bestefar) og mamma (som kaller seg mommo). :D De elsker også en kollega av meg som passer dem ofte, ekstra masse, men er i det store og hele veldig glade i folk. Av andre er det ofte litt lykkelig hvining fra Aiko og ekstremt mye lykkedansing fra Imouto dersom Nymeria og Kiyomi dukker opp, og selvsagt min fine mann. :D Når han dukker opp, klasker Aiko i bakken tvert for å få kos, uansett underlag. :wub:

Skrevet

Mido eeelsker ene venninna mi. Og har gjort det fra første gang de møttes. Han bryr seg ellers ikke mye om fremmede, men hun ble virkelig en favoritt. Love at first sight, og hun har aldri gitt han en eneste godbit :)

Han blir helt "makaroni", tom om hun bare har vært på do. Mens jeg må faktisk ha vært borte en god stund før han blir sånn med meg. Og alle er såklart grønne av misunnelse :frantics:

Skrevet

Donna´s favoritt er nabogutten på tolv, klassekamerat til yngste jenta. Han gjør leksene her innimellom. Uansett hvor lang tid det går, han får velkomst som et familiemedlem, etter lang tid borte. Ellers er hun svært avmålt, overfor fremmede.

Men han er eneste som får samme velkomst som vi, hun bare liker han godt, så er han veldig hyggelig også. :)

Skrevet

Jepp! Min tidligere nabo og nær venn. Om jeg sier navnet hans begynner Yatzy og pipe og springer rundt for å finne han, og finnes ingenting kulere enn å være med onkelen sin altså ;)

Skrevet

Hottie har jeg ikke sett noe sånt på enda. Det kommer kanskje?

Lupin forguder Tøfflus (oppdretter) han kjenner henne igjen uansett hvor lenge det er mellom hver gang de møtes. :wub: Han er stort sett veldig glad i alle, men hun er ekstra stas.

Kasko har lagt sin elsk på ene svigersøstern - svigersøstern liker ikke hunder egentlig, men kasko har hun litt sansen for. Han klenger og kravler og skal helst sitte på skuldra. Han er sånn med mange, men han tar det liksom enda et hakk opp på henne. Jodler og står i.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Alle mennesker, også de som ikke enser han, er Bud sine favorittmennesker. Den bikkja tror alle vesener eksisterer for å kose med han. Utenom meg og samboer er han veldig glad i svigermor og generelt alle "besteforeldrene" sine (våre foreldre altså).

Skrevet

De aller, aller fleste. Full lykke om noen vil hilse. Eller kanskje leke? Eller bare se på. Han tar alt han får. Søstera mi er kanskje på toppen, for hun er veldig spretten med mye gøye lyder, hyler om han er borti hånden med snuten f.eks., veldig lettskremt. Kjempegøy.

Skrevet

Whippeten elsker alle folk, men jeg tror kanskje min bror er en favoritt. Fordi han leker litt voldsomt med henne, ruller på gulvet, osv. Da koser hun seg :D

Dvergpinscheren har vel bare meg, og til nøds samboeren. :P Hun er også ganske glad i tantebarna mine, så det er jo koselig :)

Skrevet

Min lille mops elsker mine foreldre. Han piper i bilen når vi nærmer oss huset, løper opp til døren, nesten kjefter litt for at døren ikke blir åpnet fort nok, får ikke tatt av oss ytterklærne fort nok heller for han vil opp trappen helst med en gang! Så mamma og pappa står høyt på listen. Sett vekk fra meg og samboeren min! :)

Skrevet

Hottie har jeg ikke sett noe sånt på enda. Det kommer kanskje?

Lupin forguder Tøfflus (oppdretter) han kjenner henne igjen uansett hvor lenge det er mellom hver gang de møtes. :wub: Han er stort sett veldig glad i alle, men hun er ekstra stas.

Bare vent til Hottie møter veterinær Lena igjen du, da skal du se jubelhund :D Og det til tross for alle de "teite" tingene, syntes Hottie, som hun har gjort med henne :P

Lupin er da glad i alle han, bare de sier noe. Her om dagen dro han meg nesten på snørra ned siste del av trappen fordi naboen min, som han ikke har møtt før, sa hei til meg, planta fremlabbene godt oppå skuldrene hennes mens han forsøkte kysse henne :)

Asti

*snip*

Han har begynt å utvikle ett forhold til @ida også som jeg ikke ser hos andre. På turen i dag har han telt med henne i sine opptellinger og ser stadig på henne. Hun fikk til og med en litt våt og "voldsom" suss på slutten av turen. Det gjør han kun med meg.

Ehem, tror du glemte meg. Jeg får også sånne bump etterfulgt av vått kyss :P

Mocca er generelt glad i de fleste, noen litt mer enn andre bla Margrete og Evy som hun ble født hos. Men som Hottie, veterinær Lena er toppen av lykke :D

Skrevet

Bare vent til Hottie møter veterinær Lena igjen du, da skal du se jubelhund :D Og det til tross for alle de "teite" tingene, syntes Hottie, som hun har gjort med henne :P

Lupin er da glad i alle han, bare de sier noe. Her om dagen dro han meg nesten på snørra ned siste del av trappen fordi naboen min, som han ikke har møtt før, sa hei til meg, planta fremlabbene godt oppå skuldrene hennes mens han forsøkte kysse henne :)

Åååh vil se Hottie med Lena :wub:

:lol: Høres ut som Lupin ja, men han blir hakket mer glad for å se deg da. Selv om han er sabla billig - selger sjela si for et hei. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...