Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt må man kjenne rasen før man kan avle på den?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Skrevet

Nå er det jo store forskjeller mellom raser, på noen raser ville det vært ok for meg at man avler så lenge man har fokus på helse, på andre raser ville jeg foretrukket litt mer. Men hvor mange år, hvor mange hunder osv, for min del kommer det an på hvilken innsats man gjør, hva man kan og hvem man evt har til og hjelpe seg. Igjen, noen er langt mer interessert enn andre og skaffer seg lærdom på et par år som andre ikke får ila et helt liv med hund. Noen har jo også andre flinke folk i ryggen, feks oppdrettere som kan støtte og veilede. Så for min del, ingen fasit, det kan være greit og avle på sin første hund og det kan være at jeg ikke synes det er greit, kommer an på eier/oppdretter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt sånn; om man har en god hund for rasen som første hund, er interessert i å ha et kull på tispa og har noen gode folk i ryggen, så er det vel greit? :) Det handler for min del om eierens motivasjon og tispas kvalitet fremfor hvor lenge eier har hatt hund/rasen. Så klart er det også veldig positivt om personen kjenner noen erfarne innen avl/rasen som kan bidra med tips og hjelp.

  • Like 5
Skrevet

Jeg vil påstå at det har mer å si hvilken type person man er, hvilket syn man har og evt hvilke folk som står bak deg og hjelper deg enn nødvendigvis hvor mange år man har hatt den rasen..

30 års erfaring med en rase behøver faktisk ikke å bety mer enn at man har hatt 3 forskjellige hunder av den rasen, og det betyr heller ikke at man har noen stor erfaring med hvordan rasen generelt er hvis man ikke er noe aktiv i det hele tatt…

  • Like 2
Skrevet

Jeg avlet på min første basenji- Da jeg var 16.
Da var det riktignok hennes oppdretter som bestemte hannhund og hele tiden veiledet meg og min mor.
Det var en viktig forutsetning, uten hennes hjelp tror jeg ikke vi hadde gjort det.

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Ting jeg mener er viktig å vite før man setter i gang er:

- å ha møtt en del hunder av samme rase, slik at man har et bredt bilde av mentaliteten i rasen, og hva slags problemer som er vanlige å få, om det er noen.

- å kjenne til raserelaterte helseproblemer, også på de linjene man har selv. (og ja, alle linjer har noe)

- å ha satt seg inn i et minimum av kunnskap om parring, fødsel og valpestell

-å ha satt seg inn i hva som gjelder ang registrering og salg av hund.

- at man er villig til å evt sitte igjen med valper eller å måtte ta tilbake valper om nødvendig.

Om man er interessert nok så leser man seg opp, man er nysgjerrig, man reiser rundt for å bli bedre kjent med rase osv.

Om man har en erfaren oppdretter i ryggen er jo det flott, men aldri en unnskyldning for ikke å sette seg inn i ting selv.

For min det er i allefall det noe av moroa med å være oppdretter, alt man lærer, hele tiden :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...