Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt må man kjenne rasen før man kan avle på den?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Skrevet

Nå er det jo store forskjeller mellom raser, på noen raser ville det vært ok for meg at man avler så lenge man har fokus på helse, på andre raser ville jeg foretrukket litt mer. Men hvor mange år, hvor mange hunder osv, for min del kommer det an på hvilken innsats man gjør, hva man kan og hvem man evt har til og hjelpe seg. Igjen, noen er langt mer interessert enn andre og skaffer seg lærdom på et par år som andre ikke får ila et helt liv med hund. Noen har jo også andre flinke folk i ryggen, feks oppdrettere som kan støtte og veilede. Så for min del, ingen fasit, det kan være greit og avle på sin første hund og det kan være at jeg ikke synes det er greit, kommer an på eier/oppdretter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt sånn; om man har en god hund for rasen som første hund, er interessert i å ha et kull på tispa og har noen gode folk i ryggen, så er det vel greit? :) Det handler for min del om eierens motivasjon og tispas kvalitet fremfor hvor lenge eier har hatt hund/rasen. Så klart er det også veldig positivt om personen kjenner noen erfarne innen avl/rasen som kan bidra med tips og hjelp.

  • Like 5
Skrevet

Jeg vil påstå at det har mer å si hvilken type person man er, hvilket syn man har og evt hvilke folk som står bak deg og hjelper deg enn nødvendigvis hvor mange år man har hatt den rasen..

30 års erfaring med en rase behøver faktisk ikke å bety mer enn at man har hatt 3 forskjellige hunder av den rasen, og det betyr heller ikke at man har noen stor erfaring med hvordan rasen generelt er hvis man ikke er noe aktiv i det hele tatt…

  • Like 2
Skrevet

Jeg avlet på min første basenji- Da jeg var 16.
Da var det riktignok hennes oppdretter som bestemte hannhund og hele tiden veiledet meg og min mor.
Det var en viktig forutsetning, uten hennes hjelp tror jeg ikke vi hadde gjort det.

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Ting jeg mener er viktig å vite før man setter i gang er:

- å ha møtt en del hunder av samme rase, slik at man har et bredt bilde av mentaliteten i rasen, og hva slags problemer som er vanlige å få, om det er noen.

- å kjenne til raserelaterte helseproblemer, også på de linjene man har selv. (og ja, alle linjer har noe)

- å ha satt seg inn i et minimum av kunnskap om parring, fødsel og valpestell

-å ha satt seg inn i hva som gjelder ang registrering og salg av hund.

- at man er villig til å evt sitte igjen med valper eller å måtte ta tilbake valper om nødvendig.

Om man er interessert nok så leser man seg opp, man er nysgjerrig, man reiser rundt for å bli bedre kjent med rase osv.

Om man har en erfaren oppdretter i ryggen er jo det flott, men aldri en unnskyldning for ikke å sette seg inn i ting selv.

For min det er i allefall det noe av moroa med å være oppdretter, alt man lærer, hele tiden :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...