Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv pom når vi tar ting fra han


Charlotte Kalager
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en pomeranian hann på 1,5 år. Han er verdens skjønneste, veldig snill og kosete. MEN... som regel er han aldri aggressiv, hverken mot mennesker eller andre dyr, men når han tar ting som ikke er hans (f.eks. sokker) og vi skal ta det fra han, så blir han rasende. Han knurrer og glefser, og gir seg ikke. Selv etter at vi har tatt det fra han, så er han aggressiv og knurrer mot oss.

Hvordan skal vi håndtere slik atferd? Vi har brukt litt varierende metoder, noen ganger har vi en "byttehandel", der han får noe han heller vil ha mot at vi får det han har stjålet. På denne måten unngår vi konfrontasjon. Mens andre ganger kjefter vi på han for å liksom vise hvem som er sjefen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det fungerer jo å bytte, men da blir han jo på en måte belønnet for ugunstig atferd?!

Men da kan dere jobbe med adferden ellers, dvs FØR han tar ting. Når han er på tur til og gjøre noe, men ikke har tatt det enda, da kan du smelle til og si nei e.l., men om han blir usikker når han først har fått tak i det så skaper du nok bare mer problemer med og fremprovosere den aggressive adferden. Du kan også jobbe med og få inn en god slipp, men du kan ikke starte med ting han har stjålet, start med andre ting i en kontrollert situasjon og nærm deg gradvis. God slipp komando, hund som er trygg på dere og hund som ikke har negative opplevelser i slike situasjoner (bytte) vil nok minske problemene mye. Han er jo i rett alder for pubertet nå også, så det kan være en del av usikkerheten/problemet det også.

Du kan selvfølgelig kjøre hardt mot hardt, men jeg tror ikke det vil gi deg noe bedre resultat, men velger dere det så må dere hvertfall holde dere til bare det, ikke bytte noen ganger og "vise hvem som er sjefen" andre ganger, da ødelegger du bare.

Edit; slikt forsvar har gjerne ingenting med rang eller sjefen og gjøre, det går på usikkerhet, derfor vil det ofte ha god effekt og bytte og skape trygghet fremfor og sette hardt mot hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan dere jobbe med adferden ellers, dvs FØR han tar ting. Når han er på tur til og gjøre noe, men ikke har tatt det enda, da kan du smelle til og si nei e.l., men om han blir usikker når han først har fått tak i det så skaper du nok bare mer problemer med og fremprovosere den aggressive adferden. Du kan også jobbe med og få inn en god slipp, men du kan ikke starte med ting han har stjålet, start med andre ting i en kontrollert situasjon og nærm deg gradvis. God slipp komando, hund som er trygg på dere og hund som ikke har negative opplevelser i slike situasjoner (bytte) vil nok minske problemene mye. Han er jo i rett alder for pubertet nå også, så det kan være en del av usikkerheten/problemet det også.

Du kan selvfølgelig kjøre hardt mot hardt, men jeg tror ikke det vil gi deg noe bedre resultat, men velger dere det så må dere hvertfall holde dere til bare det, ikke bytte noen ganger og "vise hvem som er sjefen" andre ganger, da ødelegger du bare.

Edit; slikt forsvar har gjerne ingenting med rang eller sjefen og gjøre, det går på usikkerhet, derfor vil det ofte ha god effekt og bytte og skape trygghet fremfor og sette hardt mot hardt.

Takk for svar og info! Skal prøve dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt det med å smelle til å si nei før han får tak i noe...

Men resten over her hørtes fornuftig ut. Velg ut en leke/gjenstand som du gir til hunden og gi masse belønning for å gi den tilbake til deg. Gjør dette til en lek hunden synes er gøy. Dersom hunden stjeler noe og vokter over det ville jeg bare fortsatt med byttehandel så du ikke ødelegger treningen.

Fortsett med dette en god stund til du ser hunden har stor forventning til å få levere gjenstander til deg. Da kan du forsøke å få den til å gi fra en gjenstand den har stjålet. Ha en veldig god godbit på lur slik at hunden får stor belønning dersom han lykkes.

Lykke til:)

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt det med å smelle til å si nei før han får tak i noe...

Dvs at når man ser at hunden er på vei til og gjøre noe galt, i dette tilfellet stjele sokker e.l. så sier man nei etc og avbryter/stopper hunden FØR den får tak i tingen, så slipper man også og ta den tilbake, og man får kanskje lært hunden at det ikke er lov. Ikke noe man må gjøre, men som jeg sa, før hunden har tatt det går det an og si fra, når hunden først har fått tak i tingen så bør man la det være (hvertfall i tilfeller som her hvor hunden allerede er usikker og har forsvar).

Selvfølgelig gjerne også da legge til rette best mulig for at det ikke ligger fristelser og feller rundt om kring, bedre og ta vekk problemet før det oppstår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...