Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - hvorfor er det 'status' å ha få kull?


Recommended Posts

Skrevet

Begynte å tenke litt da jeg leste denne bloggen. Vet ikke om den er postet på forumet før.

http://rufflyspeaking.net/were-breeders-why-are-we-anti-breeding/

Hva mener folket?

Akkurat som det står i bloggartikkelen synes jeg faktisk det kan virke når man leser rundt på forumet her ang. oppdrett og oppdrettere. Det er liksom nesten så folk mener det er et kvalitetsstempel i seg selv å ha så få kull som mulig. Iflg denne bloggartikkelen er det jo ikke det, for du går glipp av erfaringen. Skal du få erfaring og få til noe av betydning, må man opp i antall kull, skriver bloggartikkelforfatteren.

Skrevet

Jeg synes vel ikke hverken det ene eller det andre er noe kvalitetsstempel .

Klart man kan få mer erfaring av å ha flere kull, men det er jo det samme her som med hundeeiere, noen har hatt mange hunder, men likevel ingen erfaring eller kunnskap å vise til, mens andre har hatt en hund og har opparbeidet seg god kunnskap.

Det jeg synes er bra med oppdrettere som ikke har kull i hytt og pine er at de kanskje følger opp valpekjøperne på en fin måte og at hver kombinasjon de gjør betyr mye for dem, og er noe de virkelig har lagt ned tid og energi i.

Desverre syne jeg ofte at man kan se, spes. på populære selskapshunder er oppdrettere som har fått sin første hund, for så å etter noen få år har 4-5 stykker og allerede er langt ut i alfabetet i antall kull. Svært sjeldent ser man noe resultater på disse hundene overhode... Så jeg ser ikke helt hvorfor mange kull skal være ensbetydene med kvalitet.

Kvalitet vil alltid være avhengig av oppdretterens kunnskap, interesse og mål for oppdrettet .Ikke hvor mange hunder de har, eller hvor mange kull de har tenker jeg i hvertfall:)

  • Like 6
Skrevet

Det er fordi at tanken om å ha mange kull gjerne fører folk til tanken om at oppdrettere gjør det for pengenes skyld. Noe som, nummer en, ikke nødvendigvis er sant og nummer to, ikke er noe uetisk i seg selv.

Avlsmål, avlskriterier og hvordan en driver oppdrettet sitt sier mye mer om kvaliteten, enn antall produserte valper.

Det sagt, at man hatt få kull betyr heller ikke automatisk at man har lite erfaring.

Man kan sjelden si noe generelt basert på en enkeltfaktor tenker jeg, uansett hva man prater om.

Jeg har ikke lest linken da, sånn for ordens skyld.

  • Like 1
Skrevet

Sikkert noen som føler det er status med mange kull osv, jeg synes ikke det spiller noen rolle fra eller til. Så lenge man følger etiske retningslinjer og ikke driver rovdrift osv eller produserer for mange valper ifht str på rase osv så bryr jeg meg lite om antall kull. Det jeg bryr meg om er hva de produserer, hva som har kommet i de kullene de har hatt. Noe egen erfaring kan være greit selvfølgelig, men utover det tenker jeg at man kan lære mye på andre måter, lære av andre, lære teoretiske ting som linjer, gener hvordan ting fungerer osv kan man lære like godt ved god gammeldags research, trenger ikke og ha masse kull for det. Tilsvarende bryr jeg meg lite om folk har hatt få/ingen kull så lenge de virker reflekterte, har en spennende kombinasjon og holdninger jeg kan identifisere meg med.

Skrevet

Jeg har som regel mer respekt for oppdrettere som gidder å vente litt mellom hvert kull for å se om moren er "verdt" å avle videre på - enn de som smeller på tre-fire kull i løpet av et par år på samme tispe eller kombinasjon. Jeg tror ikke man "får erfaring" av å ha flest mulig valper, nei. Erfaringen kommer med interesse og kunnskap, og ikke minst tid å se hvordan sine egne (og andres!) valper utvikler seg.

Men hvis jeg ønsker fødselshjelp så er det såklart en fordel å ha kontakt med en oppdretter som har tatt i mot et par hundre valper, da.

Jeg kjenner superdyktige oppdrettere som bare har hatt en håndfull kull, og jeg kjenner seriøse og ordentlig dyktige oppdrettere som har hatt hundrevis av kull. Men det er klart enklere å kunne skryte på seg ørti champions og en dullion premier hvis man har oppdrettet mange hundre valper, såklart.

Men det er fremdeles ikke sikkert at valpene derifra er så utrolig mye bedre enn andre..

Så det er nok ikke DER erfaringen nødvendigvis kommer fra...

Susanne

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...