Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter og tilknytning til eier sammenliknet med hunder


Recommended Posts

Skrevet

Nå er det kanskje mange faktorer man må ta høyde for i en slik undersøkelse, og 20 katter er kanskje ikke et representativt utvalg. Men hvis vi tar høyde for at resultatene er reelle, så synes jeg egentlig det er ganske logisk.

Barn trenger sine foreldre, og vil instinktivt søke mot dem - ellers ville de ikke overlevd. Hunder er jo også avlet til å være mer "valpete" enn ulver, og det er jo diskusjoner om de har stoppet mentalt på et litt tidligere stadie enn ulver. I så fall vil deres trang til å søke til oss for trygghet også kunne forklares med samme instinktet som hos barn.

Katter, derimot, er voksne rovdyr som ikke har verken den type flokkmentalitet eller "regression" som hunder har. Som voksne individer med instinktene i behold så er de mer selvstendige og har ikke behov for oss på samme måte som en hund eller et barn har.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har absolutt opplevd en nær tilknytning til flere av mine katter, men de er ikke avhengige av meg slik som hunden.

Kattene viser også glede når de ser meg, men det er bare hunden som tar helt av, spretter rundt og viser med hele seg at han er overlykkelig.

Kattene kommer og går som de vil gjennom sin egen dør. Hunden sitter hjemme å venter på meg hele dagen.

Likevel har jeg nå en katt som mer enn gjerne vil være med på tur med meg og hunden, og det har jeg ikke opplevd før.

Katten med den største personligheten av dem alle, der hadde vi virkelig en spesiell tilknytning følte jeg. Han gav veldig mye av seg selv hele tiden, kom løpende for å hilse når jeg kom hjem, og var minst like kosete som hunden. Nesten litt slitsomt kosete var han, til tider.

Samtidig, så var han såpass selvstendig, at da jeg hentet han fra forrige eier, oppførte han seg som om han alltid hadde vært min etter få minutter. Det samme gjorde han da jeg etter flere år omplasserte han. Da glemte han nok meg temmelig fort:) Han elsket alle mennesker, og var like fornøyd uansett, bare folk var snille med han.

Hunden har reagert litt av og til når jeg har gått i et annet rom når vi har vært borte på besøk. Han har kommet med noen lyder, og gått for å se etter meg. Selv om han overhodet ikke har separasjonsangst.

Skrevet

Jeg og Kuma var med på en versjon av dette forsøket i Budapest. De trengte flere urhunder for å kunne sammenligne reaksjoner på urhund vs jakthund vs selskapshund. Vet ikke hva/om de kom fram til noe, men hun sa at så langt virka det som at urhundene var litt mer "care" til at eieren gikk ut enn f.eks en golden. Ikke en overraskelse det kanskje, men artig at folk faktisk kjører slike tester.

  • Like 1
Skrevet

Ikke overraskende, det er jo stor forskjell på katter og hunder generelt sett. Men så har du jo stor variasjon innenfor artene også, noen hunder er mer selvstendige og trygge på omgivelsene, mens noen katter er mer knyttet til eierne sine.

Er ganske sikker på at Frøyapusen min hadde kommet hylende til meg hvis vi hadde gjort en slik test :P Hun er veldig knyttet til meg og reagerer mer som en hund når vi kommer hjem. Ikke ulikt andre orientalertype katter ;)

Skrevet

Ja, katter er også veldig forskjellige. Min hannkatt vil mjaue og klore på døren hvis jeg går inn i stua eller på badet og lukker døra. Der er han og Ozu helt lik. Mens hunnkatten bryr seg lite. Men jeg tror det også har å gjøre med at hannkatten ble kastrert i ung alder samt har også alltid vært innekatt. Så han har aldri fått utvikle den naturlige selvstendigheten hos et voksent dyr som går ute.

Skrevet

Den ene katten min hopper, spretter, henger rundt halsen på bikkja, og er helt fra seg av lykke, hvis jeg og bikkjene har vært borte i flere timer. Hun er jeg veldig knyttet til, men hun har jo ingen forventninger om å få være med, slik bikkjene har. Hun er med av og til, men det er jo heller untaket enn regelen. Å bli gått i fra, opplever hun nesten hver dag. Og hver dag kommer vi tilbake. Hverdag.

Frisbeebikkja har enda ikke, i en alder av åtte år, forstått at JEG KOMMER JO TILBAKE !

De andre kattene hadde ikke merket av jeg var borte, før matskåla hadde blitt tom... "Du... hadde ikke vi et sånt menneske??"

Skrevet

Nå skal det også sies at en gang fulgte pus etter meg til jobben en dag og rotet seg bort i fjøset mens jeg drev på å melket. Jeg fant henne ikke da jeg skulle hjem igjen og ikke dagen etter det igjen. Tredje dagen var det en bitteliten pus som kom i full fart løpende mot meg da jeg var på vei mot fjøset, med mjauing og klaging. Så tror nok hun hadde savnet meg ja, men terskelen er nok litt annerledes hos henne enn hos hundene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...