Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter og tilknytning til eier sammenliknet med hunder


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nå er det kanskje mange faktorer man må ta høyde for i en slik undersøkelse, og 20 katter er kanskje ikke et representativt utvalg. Men hvis vi tar høyde for at resultatene er reelle, så synes jeg egentlig det er ganske logisk.

Barn trenger sine foreldre, og vil instinktivt søke mot dem - ellers ville de ikke overlevd. Hunder er jo også avlet til å være mer "valpete" enn ulver, og det er jo diskusjoner om de har stoppet mentalt på et litt tidligere stadie enn ulver. I så fall vil deres trang til å søke til oss for trygghet også kunne forklares med samme instinktet som hos barn.

Katter, derimot, er voksne rovdyr som ikke har verken den type flokkmentalitet eller "regression" som hunder har. Som voksne individer med instinktene i behold så er de mer selvstendige og har ikke behov for oss på samme måte som en hund eller et barn har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har absolutt opplevd en nær tilknytning til flere av mine katter, men de er ikke avhengige av meg slik som hunden.

Kattene viser også glede når de ser meg, men det er bare hunden som tar helt av, spretter rundt og viser med hele seg at han er overlykkelig.

Kattene kommer og går som de vil gjennom sin egen dør. Hunden sitter hjemme å venter på meg hele dagen.

Likevel har jeg nå en katt som mer enn gjerne vil være med på tur med meg og hunden, og det har jeg ikke opplevd før.

Katten med den største personligheten av dem alle, der hadde vi virkelig en spesiell tilknytning følte jeg. Han gav veldig mye av seg selv hele tiden, kom løpende for å hilse når jeg kom hjem, og var minst like kosete som hunden. Nesten litt slitsomt kosete var han, til tider.

Samtidig, så var han såpass selvstendig, at da jeg hentet han fra forrige eier, oppførte han seg som om han alltid hadde vært min etter få minutter. Det samme gjorde han da jeg etter flere år omplasserte han. Da glemte han nok meg temmelig fort:) Han elsket alle mennesker, og var like fornøyd uansett, bare folk var snille med han.

Hunden har reagert litt av og til når jeg har gått i et annet rom når vi har vært borte på besøk. Han har kommet med noen lyder, og gått for å se etter meg. Selv om han overhodet ikke har separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Kuma var med på en versjon av dette forsøket i Budapest. De trengte flere urhunder for å kunne sammenligne reaksjoner på urhund vs jakthund vs selskapshund. Vet ikke hva/om de kom fram til noe, men hun sa at så langt virka det som at urhundene var litt mer "care" til at eieren gikk ut enn f.eks en golden. Ikke en overraskelse det kanskje, men artig at folk faktisk kjører slike tester.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke overraskende, det er jo stor forskjell på katter og hunder generelt sett. Men så har du jo stor variasjon innenfor artene også, noen hunder er mer selvstendige og trygge på omgivelsene, mens noen katter er mer knyttet til eierne sine.

Er ganske sikker på at Frøyapusen min hadde kommet hylende til meg hvis vi hadde gjort en slik test :P Hun er veldig knyttet til meg og reagerer mer som en hund når vi kommer hjem. Ikke ulikt andre orientalertype katter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, katter er også veldig forskjellige. Min hannkatt vil mjaue og klore på døren hvis jeg går inn i stua eller på badet og lukker døra. Der er han og Ozu helt lik. Mens hunnkatten bryr seg lite. Men jeg tror det også har å gjøre med at hannkatten ble kastrert i ung alder samt har også alltid vært innekatt. Så han har aldri fått utvikle den naturlige selvstendigheten hos et voksent dyr som går ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene katten min hopper, spretter, henger rundt halsen på bikkja, og er helt fra seg av lykke, hvis jeg og bikkjene har vært borte i flere timer. Hun er jeg veldig knyttet til, men hun har jo ingen forventninger om å få være med, slik bikkjene har. Hun er med av og til, men det er jo heller untaket enn regelen. Å bli gått i fra, opplever hun nesten hver dag. Og hver dag kommer vi tilbake. Hverdag.

Frisbeebikkja har enda ikke, i en alder av åtte år, forstått at JEG KOMMER JO TILBAKE !

De andre kattene hadde ikke merket av jeg var borte, før matskåla hadde blitt tom... "Du... hadde ikke vi et sånt menneske??"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det også sies at en gang fulgte pus etter meg til jobben en dag og rotet seg bort i fjøset mens jeg drev på å melket. Jeg fant henne ikke da jeg skulle hjem igjen og ikke dagen etter det igjen. Tredje dagen var det en bitteliten pus som kom i full fart løpende mot meg da jeg var på vei mot fjøset, med mjauing og klaging. Så tror nok hun hadde savnet meg ja, men terskelen er nok litt annerledes hos henne enn hos hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...