Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter og tilknytning til eier sammenliknet med hunder


Recommended Posts

Skrevet

Nå er det kanskje mange faktorer man må ta høyde for i en slik undersøkelse, og 20 katter er kanskje ikke et representativt utvalg. Men hvis vi tar høyde for at resultatene er reelle, så synes jeg egentlig det er ganske logisk.

Barn trenger sine foreldre, og vil instinktivt søke mot dem - ellers ville de ikke overlevd. Hunder er jo også avlet til å være mer "valpete" enn ulver, og det er jo diskusjoner om de har stoppet mentalt på et litt tidligere stadie enn ulver. I så fall vil deres trang til å søke til oss for trygghet også kunne forklares med samme instinktet som hos barn.

Katter, derimot, er voksne rovdyr som ikke har verken den type flokkmentalitet eller "regression" som hunder har. Som voksne individer med instinktene i behold så er de mer selvstendige og har ikke behov for oss på samme måte som en hund eller et barn har.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har absolutt opplevd en nær tilknytning til flere av mine katter, men de er ikke avhengige av meg slik som hunden.

Kattene viser også glede når de ser meg, men det er bare hunden som tar helt av, spretter rundt og viser med hele seg at han er overlykkelig.

Kattene kommer og går som de vil gjennom sin egen dør. Hunden sitter hjemme å venter på meg hele dagen.

Likevel har jeg nå en katt som mer enn gjerne vil være med på tur med meg og hunden, og det har jeg ikke opplevd før.

Katten med den største personligheten av dem alle, der hadde vi virkelig en spesiell tilknytning følte jeg. Han gav veldig mye av seg selv hele tiden, kom løpende for å hilse når jeg kom hjem, og var minst like kosete som hunden. Nesten litt slitsomt kosete var han, til tider.

Samtidig, så var han såpass selvstendig, at da jeg hentet han fra forrige eier, oppførte han seg som om han alltid hadde vært min etter få minutter. Det samme gjorde han da jeg etter flere år omplasserte han. Da glemte han nok meg temmelig fort:) Han elsket alle mennesker, og var like fornøyd uansett, bare folk var snille med han.

Hunden har reagert litt av og til når jeg har gått i et annet rom når vi har vært borte på besøk. Han har kommet med noen lyder, og gått for å se etter meg. Selv om han overhodet ikke har separasjonsangst.

Skrevet

Jeg og Kuma var med på en versjon av dette forsøket i Budapest. De trengte flere urhunder for å kunne sammenligne reaksjoner på urhund vs jakthund vs selskapshund. Vet ikke hva/om de kom fram til noe, men hun sa at så langt virka det som at urhundene var litt mer "care" til at eieren gikk ut enn f.eks en golden. Ikke en overraskelse det kanskje, men artig at folk faktisk kjører slike tester.

  • Like 1
Skrevet

Ikke overraskende, det er jo stor forskjell på katter og hunder generelt sett. Men så har du jo stor variasjon innenfor artene også, noen hunder er mer selvstendige og trygge på omgivelsene, mens noen katter er mer knyttet til eierne sine.

Er ganske sikker på at Frøyapusen min hadde kommet hylende til meg hvis vi hadde gjort en slik test :P Hun er veldig knyttet til meg og reagerer mer som en hund når vi kommer hjem. Ikke ulikt andre orientalertype katter ;)

Skrevet

Ja, katter er også veldig forskjellige. Min hannkatt vil mjaue og klore på døren hvis jeg går inn i stua eller på badet og lukker døra. Der er han og Ozu helt lik. Mens hunnkatten bryr seg lite. Men jeg tror det også har å gjøre med at hannkatten ble kastrert i ung alder samt har også alltid vært innekatt. Så han har aldri fått utvikle den naturlige selvstendigheten hos et voksent dyr som går ute.

Skrevet

Den ene katten min hopper, spretter, henger rundt halsen på bikkja, og er helt fra seg av lykke, hvis jeg og bikkjene har vært borte i flere timer. Hun er jeg veldig knyttet til, men hun har jo ingen forventninger om å få være med, slik bikkjene har. Hun er med av og til, men det er jo heller untaket enn regelen. Å bli gått i fra, opplever hun nesten hver dag. Og hver dag kommer vi tilbake. Hverdag.

Frisbeebikkja har enda ikke, i en alder av åtte år, forstått at JEG KOMMER JO TILBAKE !

De andre kattene hadde ikke merket av jeg var borte, før matskåla hadde blitt tom... "Du... hadde ikke vi et sånt menneske??"

Skrevet

Nå skal det også sies at en gang fulgte pus etter meg til jobben en dag og rotet seg bort i fjøset mens jeg drev på å melket. Jeg fant henne ikke da jeg skulle hjem igjen og ikke dagen etter det igjen. Tredje dagen var det en bitteliten pus som kom i full fart løpende mot meg da jeg var på vei mot fjøset, med mjauing og klaging. Så tror nok hun hadde savnet meg ja, men terskelen er nok litt annerledes hos henne enn hos hundene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når dere er med andre valper, har dere gått litt tur sammen først uten å hilse, eller bare sluppet de sammen for lek? Det er ofte litt voldsomt for dem, og bedre om de får bli vant til hverandre på trygg avstand og tid til å lese hverandre først, før de leker.  Ellers er det nok bare å være konsekvent og holde ut, siden tannfellingen knapt har startet.
    • Takk for svar. han har to trygge eldre hunder som han har lekt med noen ganger. vi har prøvd oss med andre valper, men han er ikke intendert i å leke med de, legger seg kun ned og ruller seg sammen som en ball. Virker utrygg, redd, så det har vi sluttet med.han er at typen som blir mer giret av å hyle, så det fungerer ikke.  han har ikke begynt å miste tenner enda, men har begynt å få noen. Får både tyggebein, fryser klut fra fryseren og fryste gullerøtter/ men når de intense periodene kommer så fungerer ingen ting. Time out er det eneste som fungerer, men det er jo et mareritt å få han i valpebingen fordi han bokstaveligtalt  sitter fast i deg.    vi krysser jo fingrene for at dette er en fase, for ellers er han lydig. Kan både sitt, ligg og bli. Men ikke når dette kikker inn
    • Sosialiserer dere noe med andre hunder? Bitehemming er noe de lærer veldig mye bedre i lek med andre hunder enn fra mennesker. Prøv å finne noen trygge hunder i nærområder eller bland kjente og gå en kort tur i bånd uten hilsing, før de får leke litt. Prøv å klynke til når han biter, og snu dere bort. For noen funker det, andre blir med gira av det. Vri opp filler og tauknuter i vann og frys dem. Isen demper smerte og klør i tennene. Nå er det vel litt tidligste laget med tannfelling, men kan være starten på en periode med MYE biting. 
    • Du kan anmelde eier/fører med beskrivelse og tidspunkt/sted til politiet, men det er lite sannsynlig at de vil ha kapasitet til å gjøre noe med det. Hvis du har mulighet til å finne ut hvem det er kan du sende en bekymringsmelding til Mattilsynet, men så lenge hunden får mat, vann og tak over hodet er det lite de kan gjøre også, så lenge de ikke ser faktisk alvorlig mishandling. Det er lovpålagt å ha kontroll på hunden enten den er i bånd eller ikke, men i realiteten veldig vanskelig å håndheve.
    • Hei! valpen vår på 14 uker har egentlig vært eksemplarisk, bortsett fra litt utfordringer på natt og med bur. Men nå har det virkelig blitt ekstremt mye biting. Vi fører dagbok og ser at det sammenheng mellom overstimulering og lite søvn som gjør at han får disse bite periodene. Det går ikke an å avlede han med gobiter, bein eller ignorering og vi må sette han i timeout for å roe han.    noen som har noen tips til å håndtere dette? Han biter oss til blods og sikter fast når han skal følges i timeout eller ut for å gå på do. Vi vet vi skal prøve å unngå overstimulering og at han må få mer søvn. Men enn så lenge har vi slitt litt med å få han til å roe seg alene på dag og kveldstid 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...