Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger noen gode ord for å få motivasjonen tilbake


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Hvis noen av dere har sett min forrige tråd, så vet dere hva jeg sliter med for tiden. Jeg har en kronisk bæsjespiser.

Nå kjenner jeg virkelig at jeg begynner å bli lei. Jeg er frustrert, på gråten og lei fordi jeg virkelig ikke skjønner hva jeg skal gjøre. Med en gang vi går ut av porten til hagen er det bare én ting som står i hodet hennes. Ingenting annet er spennende, uansett hva det er. Den siste uka har hun til og med begynt å spise når vi går i bånd! Noe jeg hadde klart å få bort. Jeg blir så frustrert og lei meg, fordi jeg føler at jeg mislykkes. Jeg får aldri noen framgang, det går alltid mot det verre, og det er utrolig slitsomt. Jeg har også begynt å bli mer hardhendt med henne, selv om jeg prøver å ikke være det, men det er vanskelig når hun aldri lenger hører på meg.

Akkurat nå har jeg ikke motivasjon eller lyst til å ha hund. Eller jo, jeg brenner jo intenst for hundehold, bare ikke dette hundeholdet. Har jeg valgt feil hund? Feil rase? Eller er jeg bare mislykket som eier?

For et år siden begynte jeg smått å se på raser fordi jeg tenkte å skaffe meg en hund nr to. Da var jeg så gira på hunder og trening, og jeg ville ha en som var litt mer kapabel på det enn det Luna er, samtidig som jeg skulle trene med henne. Jeg savner virkelig tilbake til det. Gleden ved å trene hund, og ønsket om å komme hjem etter skolen for så å gå ut og trene. Ønsket om en hund nr. to er fortsatt utrolig sterkt, men nå er jeg usikker på om jeg bare ønsker meg den hunden jeg skulle hatt som nr en..

Har dere noen tips, råd eller rett og slett bare noen gode ord som kan gjøre at jeg får motivasjonen tilbake? Jeg trenger virkelig litt råd, for jeg føler meg helt forsvunnet.

RED: Må bare huske å si at jeg er uendelig glad i det lille dyret. Hun får meg til å le når hun gjør alle de rare tingene hun pleier, og jeg er superduperglad for at jeg har henne, men noen ganger blir det litt for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg forstår deg kjempegodt og klarer ikke å forstå de som svarer deg at dette "nesten" er normalt. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort. På meg så høres dette ut som en mani som er aldeles unormalt. Personlig ville jeg forsøkt medisinering hvis det i det hele tatt kunne hatt noen effekt. Ingen stor skade om hunden får Clomicalm en periode for å forsøke.

Når ikke marka er full av snø så går jeg mye tur til fjells og i ødemarka. Og da mener jeg ødemarka, der det fryktelig sjeldent er andre. Veldig sjeldent at jeg der treffer på bæsj fra hunder, mennesker eller andre dyr. Har du mulighet for å mer eller mindre kutte ut turer der andre går?

Løsningen her må jo være å bryte denne vanen totalt. Det vil si at hun overhodet ikke finner møkk å spise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen gode råd å gi når det gjelder bæsjespisingen, men for å få litt treningsglede, motivasjon og et litt bedre forhold til hunden (kanskje?) hva med å trene på øvelser/triks inne? Kanskje det at både du og hunden opplever mestring sammen, kan være med å gjøre hundeholdet litt mindre negativt...?

Eller så skulle du fått en sånn fin smiley-klem, men jeg sitter på telefonen så da får jeg ikke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk hjelp fra en instruktør. Da får du ihvertfall noen med litt kompetanse til å se på det og komme med tilbakemeldinger. Jeg kan godt ta en kikk/ta inn hunden for trening om det er interessant, men noe resultat kan jeg aldri love. For oss på forumet er det jo umulig å vite om det er du eller bikkja som er håpløs :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan kjøpe en grime til henne, også går du tur med henne i kort kort bånd - HVER gang. Ikke noe løpe løs, ikke snusing, ikke noe sjanse til å engang forsøke å snuse seg bort til en bæsj? Kanskje sammen med Clomicalm-behandling? Det er bare et skudd i blinde, men...

Jeg synes også dette høres helt manisk og overhodet ikke normalt ut. Jeg har aldri hatt hunder som har vært så maniske på dette. Joda, et par av dem har gumlet i seg menneskebæsj (:x) om de har kommet over det, men de har liksom aldri vært på jakt etter bæsj å spise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere! Jeg bor jo i et område der det bor mye hunder, altså nesten annenhvert hus, og skogen rett oppi her, og der ligger det mye dritt overalt. Folk er så ****** dårlige på å plukke opp etter bikkjene sine... Men det skal da være mulig å gå litt langt utenfor stiene. Er bare usikker på om jeg tørr det nå når det er så mørkt om dagen.

borderen: Ja, det er jo det jeg også lurer på. Er det meg eller bikkja? Jeg synes det er så rart at det bare går bakover når vi har jobbet så mye på det her, og samtidig har jeg fått til så utrolig mye annet med henne. Det er kun dette jeg ikke har fått til...

Kanskje du kan kjøpe en grime til henne, også går du tur med henne i kort kort bånd - HVER gang. Ikke n oe løpe løs, ikke snusing, ikke noe sjanse til å engang forsøke å snuse seg bort til en bæsj? Kanskje sammen med Clomicalm-behandling? Det er bare et skudd i blinde, men...

Jeg synes også dette høres helt manisk og overhodet ikke normalt ut. Jeg har aldri hatt hunder som har vært så maniske på dette. Joda, et par av dem har gumlet i seg menneskebæsj ( :x) om de har kommet over det, men de har liksom aldri vært på jakt etter bæsj å spise.

Joa, hun har jo munnkurv, men hun stapper den ned i bæsjen og slurper i seg det som kommer igjennom...så hun ender opp med å gå med dritt på snuta. Og som jeg har skrevet tidligere: jeg har nå gått med henne i bånd i over et halvt år, men hun har likevel ikke blitt bedre. Jeg vil nesten påstå at det er verre. Hvorfor har jeg ingen anelse om.

Og jeg begynner å tenke nå at dette kan ikke være normalt. Jo flere jeg snakker med, jo mer tror jeg at hun har enten tvangstanker eller en utrolig dårlig "tvangs"vane som er vanskelig å bryte. Skal til vet. den 23. så jeg skal spørre henne da om hun kan ta noen blodprøver, eller vurdere om jeg kan teste noe medisiner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Skal til vet. den 23. så jeg skal spørre henne da om hun kan ta noen blodprøver, eller vurdere om jeg kan teste noe medisiner

Høres jo ut som stedet å begynne og du kan sikkert gjøre endel research selv. Det er visstnok mange medisinske årsaker til koprofagi. Står litt her men det har du kanskje lest: http://www.manimal.no/hvorfor-spiser-hunder-avforing/

Jeg hadde også seriøst vurdert Halti som noen skrev over her, noe jeg ellers er sterk motstander av men i dette tilfellet får du jo mye bedre kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har fått feil individ av feil rase. Jeg lever med noe som er ala dette (jeg kjenner igjen essensen, men føler at du setter en del på spissen fordi du er fortvilet og frustrert).

Jeg var nettopp på tur med min Labrador som også heter Luna. Hun var i langline, og vi gikk på et område med skog som er omkranset av hus. Alt bikkja gjorde var å snuse og lukte, og søke mot trestammene hvor hun spiste fuglebæsj, kattebæsj og det som ellers måtte være av matrester osv. Det er bare sånn. Jeg lever med det. Som jeg har sagt før synes jeg det er forgalt å dope ned en funksjonsfrisk hund, iallefall slik jeg personlig opplever min labrador er dette hverken mani eller stress. Derfor går jeg ut i fra at å dope en hund med et slikt problem innebærer å rett og slett dope den ned på beroligende middel. Forøvrig har min Labrador gått på onsior for å forlenge livskvaliteten hennes (smertestillende + betennelsesdempende) i 1 år uten at det har gitt noen effekt på problemet.

For meg går dette ut på at hunden har nesen skrudd på hele tiden. Hunden min ELSKER å lukte seg fram til ting. At hun eter det er en uheldig bivirkning. Hun skrur aldri av snuten, og hele livet er en mission impossible om å lukte fram alle lukter som streifer forbi i nesen hennes. Derfor har en av de mest effektive måtene vi har snudd oss fra hårdragning og tenners gnissel i irritasjon til koselige turer vært:

*La hunden bruke snuten hver dag. Gi mat strødd utover en høy gresset plen, gi mat gjemt rundt i huset, trene spor (både menneskespor, blodspor, overværssøk og generell gjenstandssøk i skog eller hus) og la hunden få brukt sitt behov for å bruke nesen til noe konkret. Lære hunden å berherske sitt søksbehov ved å be hunden bygge opp forventning og ikke få søke før den er i en roligere sinnstilstand med fokus mot eier.

*La hunden snuse fritt i flexibånd, men lær deg kroppsholdningsendringen når hunden går fra generell snusing til målrettet snusing, Hunden min er utrolig enkel å lese, når hun går fra avissniffing på hjørnet til "råtten mat og bæsj i grøfta-mode". Halen blir lavere, kroppen blir mer sammenkrøpet, snusinga blir konsentrert og beinstillinga bred.

*Lær deg selv å slappe av, du kan ikke ha kontroll på bikkja 24/7 og min har nå iallefall ikke tatt nevneverdig skade av det den har trøkka i seg ila snart 6 år. Når du blir utålmodig og frustrert kan hunden gjerne reagere med å blokkere deg enda mer ut.

*Tren kontakt, masse kontakt, på tur. Når jeg hadde min løs fullstendig hjernevasket jeg henne på å se på meg titt og ofte. Jada, bæsjen er bedre enn alle verdens godbiter, men man lærer seg etterhvert å se ut buskas på fjellet og steiner i skogen. Om man kaller inn bikkja FØR den får ferten, så ligger du foran. La hunden gå noen meter fvf eller noe annet moro tull nært deg til dere har passert i god avstand, kast så litt ball og oppretthold kontakt og fokus på lek og moro til dere er i trygg avstand fra potensielle steder. Da har man iallefall vært proaktiv :)

Hvis det er så mye bæsj i gata at hunden spiser det i bånd vil jeg forøvrig anbefale å tilkalle mattilsynet og ikke minst kontakte kommunen. Om dere har så mye avføring i gata at du ikke klarer å stoppe hunden din fra å spise det selv i bånd, hadde jeg strengt tatt vurdert å flytte fra det området. Må være forferdelig utrivelig :(:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, hun har jo munnkurv, men hun stapper den ned i bæsjen og slurper i seg det som kommer igjennom...så hun ender opp med å gå med dritt på snuta. Og som jeg har skrevet tidligere: jeg har nå gått med henne i bånd i over et halvt år, men hun har likevel ikke blitt bedre. Jeg vil nesten påstå at det er verre. Hvorfor har jeg ingen anelse om.

Det er ikke munnkurv jeg snakker om - det er GRIME (kan ikke sammenlignes). Da har du kontroll på snuten hennes (båndet er festet i grima under haka), hun får ikke anledning til å senke hodet sitt mot bakken engang om du er nazi på å gå med kort bånd. Og det hjelper jo åpenbart ikke å gå i bånd med noe lengde - så ha 30 cm bånd som da er festet under haka på bikkja, da har du kontroll på hodet hennes.

Nå er det jo også gjerne slik at når vi begynner å blande oss opp i adferd og skal "trene" på ting, så kan vi veldig fort gjøre vondt verre om vi ikke helt vet hva vi driver med. Det kan jo være en kombinasjon av at du timer det du gjør dårlig, samtidig som hunder har en mani som er temmelig unormal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke munnkurv jeg snakker om - det er GRIME (kan ikke sammenlignes). Da har du kontroll på snuten hennes (båndet er festet i grima under haka), hun får ikke anledning til å senke hodet sitt mot bakken engang om du er nazi på å gå med kort bånd. Og det hjelper jo åpenbart ikke å gå i bånd med noe lengde - så ha 30 cm bånd som da er festet under haka på bikkja, da har du kontroll på hodet hennes.

Nå er det jo også gjerne slik at når vi begynner å blande oss opp i adferd og skal "trene" på ting, så kan vi veldig fort gjøre vondt verre om vi ikke helt vet hva vi driver med. Det kan jo være en kombinasjon av at du timer det du gjør dårlig, samtidig som hunder har en mani som er temmelig unormal.

Å, misforsto litt.. Det er vel sånn Halti som snusken nevnte? Det er jo egentlig et veldig godt forslag. Kan ta med meg en fra jobb i morgen, så får jeg testet det ganske med en gang :)

Og ja, jeg tror jeg gjorde en del feil med det i starten, men jeg har lest meg opp masse, sett videoer og alt mulig, for å få en så god timing som mulig. Men for all del, det virker jo som om det har gått helt skeis ett eller annet sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, misforsto litt.. Det er vel sånn Halti som snusken nevnte? Det er jo egentlig et veldig godt forslag. Kan ta med meg en fra jobb i morgen, så får jeg testet det ganske med en gang :)

Og ja, jeg tror jeg gjorde en del feil med det i starten, men jeg har lest meg opp masse, sett videoer og alt mulig, for å få en så god timing som mulig. Men for all del, det virker jo som om det har gått helt skeis ett eller annet sted..

Ja, jeg skjønte det :). Du gjør iallefall ikke noe galt ved å forsøke grime. Det er jo slitsomt å gå med hund på tur i veldig kort bånd, men det KAN jo hende du greier å bryte det negative mønsteret etterhvert... men tålmodighet er vel essensielt da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er så lei som det virker som at du er, da tror jeg du hadde hatt MEGET godt av en periode med total hundefri. Det kan høres ut som du trenger å få avstand. Etter at du har fått igjen pusten, da er det nok mer hensiktsmessig at du kan starte med å gi hundeholdet ditt en real sjans da.

Vil anbefale deg å ta kontakt med hundetrenere med en god tyngde bak fagkunnskapen sin, slik som Tess Erngren som driver GoodDog Center (nettside: www.gooddog.no). Jeg tror du og hunden trengs å bli sett utenfra, få vurdert hunden samt dens intensitet - og situasjonen deres, og deretter få lagt en realistisk plan for tiden videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å komme med en bitteliten oppdatering. :ahappy:

Jeg kjøpte en grime på torsdag kveld, den heter vel gentle leader, og vi prøvde den første gang på fredag morgen. Veldig ekkel var den i starten, men jeg hadde med klikker og mat så da gikk det fint. Jeg fikk en helt annen kontroll enn det jeg har hatt i sele/halsbånd. Nå kommer hun ikke til bæsjen fordi jeg bestemmer hvor hodet hennes skal være.

I dag tidlig trente vi litt inne før vi gikk ut. Det er første gang på leeenge at hun har hatt så god kontakt! Hun gikk fint ved siden av meg hele tiden (utenom et par ganger da hun ville langt ut i gresset). Vi trente en del på sladring på hunder ute før hun fikk resten av maten sin på en gresslette et stykke unna. Og det skjedde to ganger at hun snuste, ikke spiste, bæsj hun fant! :banana-santa:

Og jeg vil bare si takk til alle sammen! Dere er så gode og snille og forståelsesfulle, mye mer enn det jeg er vant med fra et visst annet hundeforum. Det setter jeg virkelig pris på! :hug:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...