Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger noen gode ord for å få motivasjonen tilbake


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Hvis noen av dere har sett min forrige tråd, så vet dere hva jeg sliter med for tiden. Jeg har en kronisk bæsjespiser.

Nå kjenner jeg virkelig at jeg begynner å bli lei. Jeg er frustrert, på gråten og lei fordi jeg virkelig ikke skjønner hva jeg skal gjøre. Med en gang vi går ut av porten til hagen er det bare én ting som står i hodet hennes. Ingenting annet er spennende, uansett hva det er. Den siste uka har hun til og med begynt å spise når vi går i bånd! Noe jeg hadde klart å få bort. Jeg blir så frustrert og lei meg, fordi jeg føler at jeg mislykkes. Jeg får aldri noen framgang, det går alltid mot det verre, og det er utrolig slitsomt. Jeg har også begynt å bli mer hardhendt med henne, selv om jeg prøver å ikke være det, men det er vanskelig når hun aldri lenger hører på meg.

Akkurat nå har jeg ikke motivasjon eller lyst til å ha hund. Eller jo, jeg brenner jo intenst for hundehold, bare ikke dette hundeholdet. Har jeg valgt feil hund? Feil rase? Eller er jeg bare mislykket som eier?

For et år siden begynte jeg smått å se på raser fordi jeg tenkte å skaffe meg en hund nr to. Da var jeg så gira på hunder og trening, og jeg ville ha en som var litt mer kapabel på det enn det Luna er, samtidig som jeg skulle trene med henne. Jeg savner virkelig tilbake til det. Gleden ved å trene hund, og ønsket om å komme hjem etter skolen for så å gå ut og trene. Ønsket om en hund nr. to er fortsatt utrolig sterkt, men nå er jeg usikker på om jeg bare ønsker meg den hunden jeg skulle hatt som nr en..

Har dere noen tips, råd eller rett og slett bare noen gode ord som kan gjøre at jeg får motivasjonen tilbake? Jeg trenger virkelig litt råd, for jeg føler meg helt forsvunnet.

RED: Må bare huske å si at jeg er uendelig glad i det lille dyret. Hun får meg til å le når hun gjør alle de rare tingene hun pleier, og jeg er superduperglad for at jeg har henne, men noen ganger blir det litt for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg forstår deg kjempegodt og klarer ikke å forstå de som svarer deg at dette "nesten" er normalt. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort. På meg så høres dette ut som en mani som er aldeles unormalt. Personlig ville jeg forsøkt medisinering hvis det i det hele tatt kunne hatt noen effekt. Ingen stor skade om hunden får Clomicalm en periode for å forsøke.

Når ikke marka er full av snø så går jeg mye tur til fjells og i ødemarka. Og da mener jeg ødemarka, der det fryktelig sjeldent er andre. Veldig sjeldent at jeg der treffer på bæsj fra hunder, mennesker eller andre dyr. Har du mulighet for å mer eller mindre kutte ut turer der andre går?

Løsningen her må jo være å bryte denne vanen totalt. Det vil si at hun overhodet ikke finner møkk å spise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen gode råd å gi når det gjelder bæsjespisingen, men for å få litt treningsglede, motivasjon og et litt bedre forhold til hunden (kanskje?) hva med å trene på øvelser/triks inne? Kanskje det at både du og hunden opplever mestring sammen, kan være med å gjøre hundeholdet litt mindre negativt...?

Eller så skulle du fått en sånn fin smiley-klem, men jeg sitter på telefonen så da får jeg ikke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk hjelp fra en instruktør. Da får du ihvertfall noen med litt kompetanse til å se på det og komme med tilbakemeldinger. Jeg kan godt ta en kikk/ta inn hunden for trening om det er interessant, men noe resultat kan jeg aldri love. For oss på forumet er det jo umulig å vite om det er du eller bikkja som er håpløs :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan kjøpe en grime til henne, også går du tur med henne i kort kort bånd - HVER gang. Ikke noe løpe løs, ikke snusing, ikke noe sjanse til å engang forsøke å snuse seg bort til en bæsj? Kanskje sammen med Clomicalm-behandling? Det er bare et skudd i blinde, men...

Jeg synes også dette høres helt manisk og overhodet ikke normalt ut. Jeg har aldri hatt hunder som har vært så maniske på dette. Joda, et par av dem har gumlet i seg menneskebæsj (:x) om de har kommet over det, men de har liksom aldri vært på jakt etter bæsj å spise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere! Jeg bor jo i et område der det bor mye hunder, altså nesten annenhvert hus, og skogen rett oppi her, og der ligger det mye dritt overalt. Folk er så ****** dårlige på å plukke opp etter bikkjene sine... Men det skal da være mulig å gå litt langt utenfor stiene. Er bare usikker på om jeg tørr det nå når det er så mørkt om dagen.

borderen: Ja, det er jo det jeg også lurer på. Er det meg eller bikkja? Jeg synes det er så rart at det bare går bakover når vi har jobbet så mye på det her, og samtidig har jeg fått til så utrolig mye annet med henne. Det er kun dette jeg ikke har fått til...

Kanskje du kan kjøpe en grime til henne, også går du tur med henne i kort kort bånd - HVER gang. Ikke n oe løpe løs, ikke snusing, ikke noe sjanse til å engang forsøke å snuse seg bort til en bæsj? Kanskje sammen med Clomicalm-behandling? Det er bare et skudd i blinde, men...

Jeg synes også dette høres helt manisk og overhodet ikke normalt ut. Jeg har aldri hatt hunder som har vært så maniske på dette. Joda, et par av dem har gumlet i seg menneskebæsj ( :x) om de har kommet over det, men de har liksom aldri vært på jakt etter bæsj å spise.

Joa, hun har jo munnkurv, men hun stapper den ned i bæsjen og slurper i seg det som kommer igjennom...så hun ender opp med å gå med dritt på snuta. Og som jeg har skrevet tidligere: jeg har nå gått med henne i bånd i over et halvt år, men hun har likevel ikke blitt bedre. Jeg vil nesten påstå at det er verre. Hvorfor har jeg ingen anelse om.

Og jeg begynner å tenke nå at dette kan ikke være normalt. Jo flere jeg snakker med, jo mer tror jeg at hun har enten tvangstanker eller en utrolig dårlig "tvangs"vane som er vanskelig å bryte. Skal til vet. den 23. så jeg skal spørre henne da om hun kan ta noen blodprøver, eller vurdere om jeg kan teste noe medisiner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Skal til vet. den 23. så jeg skal spørre henne da om hun kan ta noen blodprøver, eller vurdere om jeg kan teste noe medisiner

Høres jo ut som stedet å begynne og du kan sikkert gjøre endel research selv. Det er visstnok mange medisinske årsaker til koprofagi. Står litt her men det har du kanskje lest: http://www.manimal.no/hvorfor-spiser-hunder-avforing/

Jeg hadde også seriøst vurdert Halti som noen skrev over her, noe jeg ellers er sterk motstander av men i dette tilfellet får du jo mye bedre kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har fått feil individ av feil rase. Jeg lever med noe som er ala dette (jeg kjenner igjen essensen, men føler at du setter en del på spissen fordi du er fortvilet og frustrert).

Jeg var nettopp på tur med min Labrador som også heter Luna. Hun var i langline, og vi gikk på et område med skog som er omkranset av hus. Alt bikkja gjorde var å snuse og lukte, og søke mot trestammene hvor hun spiste fuglebæsj, kattebæsj og det som ellers måtte være av matrester osv. Det er bare sånn. Jeg lever med det. Som jeg har sagt før synes jeg det er forgalt å dope ned en funksjonsfrisk hund, iallefall slik jeg personlig opplever min labrador er dette hverken mani eller stress. Derfor går jeg ut i fra at å dope en hund med et slikt problem innebærer å rett og slett dope den ned på beroligende middel. Forøvrig har min Labrador gått på onsior for å forlenge livskvaliteten hennes (smertestillende + betennelsesdempende) i 1 år uten at det har gitt noen effekt på problemet.

For meg går dette ut på at hunden har nesen skrudd på hele tiden. Hunden min ELSKER å lukte seg fram til ting. At hun eter det er en uheldig bivirkning. Hun skrur aldri av snuten, og hele livet er en mission impossible om å lukte fram alle lukter som streifer forbi i nesen hennes. Derfor har en av de mest effektive måtene vi har snudd oss fra hårdragning og tenners gnissel i irritasjon til koselige turer vært:

*La hunden bruke snuten hver dag. Gi mat strødd utover en høy gresset plen, gi mat gjemt rundt i huset, trene spor (både menneskespor, blodspor, overværssøk og generell gjenstandssøk i skog eller hus) og la hunden få brukt sitt behov for å bruke nesen til noe konkret. Lære hunden å berherske sitt søksbehov ved å be hunden bygge opp forventning og ikke få søke før den er i en roligere sinnstilstand med fokus mot eier.

*La hunden snuse fritt i flexibånd, men lær deg kroppsholdningsendringen når hunden går fra generell snusing til målrettet snusing, Hunden min er utrolig enkel å lese, når hun går fra avissniffing på hjørnet til "råtten mat og bæsj i grøfta-mode". Halen blir lavere, kroppen blir mer sammenkrøpet, snusinga blir konsentrert og beinstillinga bred.

*Lær deg selv å slappe av, du kan ikke ha kontroll på bikkja 24/7 og min har nå iallefall ikke tatt nevneverdig skade av det den har trøkka i seg ila snart 6 år. Når du blir utålmodig og frustrert kan hunden gjerne reagere med å blokkere deg enda mer ut.

*Tren kontakt, masse kontakt, på tur. Når jeg hadde min løs fullstendig hjernevasket jeg henne på å se på meg titt og ofte. Jada, bæsjen er bedre enn alle verdens godbiter, men man lærer seg etterhvert å se ut buskas på fjellet og steiner i skogen. Om man kaller inn bikkja FØR den får ferten, så ligger du foran. La hunden gå noen meter fvf eller noe annet moro tull nært deg til dere har passert i god avstand, kast så litt ball og oppretthold kontakt og fokus på lek og moro til dere er i trygg avstand fra potensielle steder. Da har man iallefall vært proaktiv :)

Hvis det er så mye bæsj i gata at hunden spiser det i bånd vil jeg forøvrig anbefale å tilkalle mattilsynet og ikke minst kontakte kommunen. Om dere har så mye avføring i gata at du ikke klarer å stoppe hunden din fra å spise det selv i bånd, hadde jeg strengt tatt vurdert å flytte fra det området. Må være forferdelig utrivelig :(:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, hun har jo munnkurv, men hun stapper den ned i bæsjen og slurper i seg det som kommer igjennom...så hun ender opp med å gå med dritt på snuta. Og som jeg har skrevet tidligere: jeg har nå gått med henne i bånd i over et halvt år, men hun har likevel ikke blitt bedre. Jeg vil nesten påstå at det er verre. Hvorfor har jeg ingen anelse om.

Det er ikke munnkurv jeg snakker om - det er GRIME (kan ikke sammenlignes). Da har du kontroll på snuten hennes (båndet er festet i grima under haka), hun får ikke anledning til å senke hodet sitt mot bakken engang om du er nazi på å gå med kort bånd. Og det hjelper jo åpenbart ikke å gå i bånd med noe lengde - så ha 30 cm bånd som da er festet under haka på bikkja, da har du kontroll på hodet hennes.

Nå er det jo også gjerne slik at når vi begynner å blande oss opp i adferd og skal "trene" på ting, så kan vi veldig fort gjøre vondt verre om vi ikke helt vet hva vi driver med. Det kan jo være en kombinasjon av at du timer det du gjør dårlig, samtidig som hunder har en mani som er temmelig unormal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke munnkurv jeg snakker om - det er GRIME (kan ikke sammenlignes). Da har du kontroll på snuten hennes (båndet er festet i grima under haka), hun får ikke anledning til å senke hodet sitt mot bakken engang om du er nazi på å gå med kort bånd. Og det hjelper jo åpenbart ikke å gå i bånd med noe lengde - så ha 30 cm bånd som da er festet under haka på bikkja, da har du kontroll på hodet hennes.

Nå er det jo også gjerne slik at når vi begynner å blande oss opp i adferd og skal "trene" på ting, så kan vi veldig fort gjøre vondt verre om vi ikke helt vet hva vi driver med. Det kan jo være en kombinasjon av at du timer det du gjør dårlig, samtidig som hunder har en mani som er temmelig unormal.

Å, misforsto litt.. Det er vel sånn Halti som snusken nevnte? Det er jo egentlig et veldig godt forslag. Kan ta med meg en fra jobb i morgen, så får jeg testet det ganske med en gang :)

Og ja, jeg tror jeg gjorde en del feil med det i starten, men jeg har lest meg opp masse, sett videoer og alt mulig, for å få en så god timing som mulig. Men for all del, det virker jo som om det har gått helt skeis ett eller annet sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, misforsto litt.. Det er vel sånn Halti som snusken nevnte? Det er jo egentlig et veldig godt forslag. Kan ta med meg en fra jobb i morgen, så får jeg testet det ganske med en gang :)

Og ja, jeg tror jeg gjorde en del feil med det i starten, men jeg har lest meg opp masse, sett videoer og alt mulig, for å få en så god timing som mulig. Men for all del, det virker jo som om det har gått helt skeis ett eller annet sted..

Ja, jeg skjønte det :). Du gjør iallefall ikke noe galt ved å forsøke grime. Det er jo slitsomt å gå med hund på tur i veldig kort bånd, men det KAN jo hende du greier å bryte det negative mønsteret etterhvert... men tålmodighet er vel essensielt da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er så lei som det virker som at du er, da tror jeg du hadde hatt MEGET godt av en periode med total hundefri. Det kan høres ut som du trenger å få avstand. Etter at du har fått igjen pusten, da er det nok mer hensiktsmessig at du kan starte med å gi hundeholdet ditt en real sjans da.

Vil anbefale deg å ta kontakt med hundetrenere med en god tyngde bak fagkunnskapen sin, slik som Tess Erngren som driver GoodDog Center (nettside: www.gooddog.no). Jeg tror du og hunden trengs å bli sett utenfra, få vurdert hunden samt dens intensitet - og situasjonen deres, og deretter få lagt en realistisk plan for tiden videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å komme med en bitteliten oppdatering. :ahappy:

Jeg kjøpte en grime på torsdag kveld, den heter vel gentle leader, og vi prøvde den første gang på fredag morgen. Veldig ekkel var den i starten, men jeg hadde med klikker og mat så da gikk det fint. Jeg fikk en helt annen kontroll enn det jeg har hatt i sele/halsbånd. Nå kommer hun ikke til bæsjen fordi jeg bestemmer hvor hodet hennes skal være.

I dag tidlig trente vi litt inne før vi gikk ut. Det er første gang på leeenge at hun har hatt så god kontakt! Hun gikk fint ved siden av meg hele tiden (utenom et par ganger da hun ville langt ut i gresset). Vi trente en del på sladring på hunder ute før hun fikk resten av maten sin på en gresslette et stykke unna. Og det skjedde to ganger at hun snuste, ikke spiste, bæsj hun fant! :banana-santa:

Og jeg vil bare si takk til alle sammen! Dere er så gode og snille og forståelsesfulle, mye mer enn det jeg er vant med fra et visst annet hundeforum. Det setter jeg virkelig pris på! :hug:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...