Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikkja har begynt å bjeffe på folk.


Tommy
 Share

Recommended Posts

Nå har Falcon blitt 7 måneder og han har vel kommet inn i "spøkelsesperioden". Brått gikk han fra en nysgjerrig og utforskende hund til å bli redd for alt.

Jeg visste at han kom til å bli redd i en varierende grad, og at han er skeptisk til bæreposer i busker gjør meg egentlig ingenting. Problemet er at han bjeffer på folk, spesielt barn i alderen 2 - 6. Ikke sånn aggressiv, "rettitrynetpåfolk" bjeffing, men heller "jeg er redd for deg, og sier ifra mens jeg prøver å komme meg lengst vekk fra deg som overhode mulig".

Det her har vart et par uker, så jeg har gjort meg opp noen observasjoner.

1. Det skjer kun når noen snakker til meg eller til han.

2. Jo mørkere, jo mer sannsynlig er det.

3. Det skjer aldri om vedkommende har hund med seg. Da skal han ha masse kos.

4. Det skjer også med folk han kjenner "littegrann", men ikke om han er hjemme.

5. Sjeldent når han er løs, men det har skjedd - og da gikk han mot de.

6. Barn kan han bjeffe på selv om de ikke vil hilse på han.

7. Med en gang jeg går to skritt videre så er det som om det aldri hadde skjedd.

Jeg anser det her som et seriøst problem, for folk blir redde for han. I tillegg er jeg sinnssykt nervøs for at han kan bite, selv om han neppe kommer til å gjøre det.

Hva skal jeg gjøre?

Per nå stanser jeg hvis folk snakker til meg og gir det 10 sekunder før vi går videre. Ellers ignorerer jeg og lar han ta iniativ selv (altså jeg presser han ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress med det ;) Jeg tror jeg bare ville sagt "slutt og tulle" med tullestemme og gått videre. Om noen snakker til deg så ville jeg sagt det samme, bedt han sitte/ligge, vedkomende får ikke komme bort . Evt bare sagt det samme også ikke gjort noen verdens ting om denne personen ikke er redd for hund, bare ignorer. Men uansett hva du velger og gjøre, ikke stress med det, da blir det garantert bare verre. vil du ha han "løs" kan du ha på ei langline så du får stoppet han om han tenker og løpe mot noen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ta det seriøst, dette er et typsik HG problem.

Sosialiser på mennesker, men la ham ta initiative, om han ikke vil ta godis fra fremmede så la det komme fra deg om han tar kontakt. La ham få oppleve at mennesker er noe positivet, men aldri push ham, da skal jeg love deg at det blir verre. Stopp og prat med folk, spør om å få ta følge et stykke osv... så hunden får avreagert og ikke bare opplever at mennesker er noe som forsvinner om han bjeffer.

Hilsen ei med erfaring fra et stk tulle HG ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

Hehe, nå ser jeg for meg at du alltid snakker med tulle stemme til de du kjenner :Grin:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funker det å si "åh, så stas, SE, Falcon, det kommer noen!" med koseentusiastisk stemme?

Prøvde det nå, men var ikke noen supersuksess. Bikkja har jo selektiv hørsel, og når vi møter folk så virker det som om han stenger alt ute. Det rare er jo at han har begynt å gjøre sånn mot folk han kjenner fra før. Folk som er på besøk er jo veldig allright her inne, men ute så syns han at de er skumlere enn pesta selv.

...

Takk for innspill, får prøve ut litt forskjellige ting og se hva som fungerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Ikke ha hun ute i løpestreng?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

Ja nei nå gidder jo ikke jeg eller sånt i lengden selvom han helst sku hatt det sånn. Er jo og noe med å tisse på egen tomt, kanskje @SandraNH er bedre tjent med en 5 minutter tur istedetfor å vente i to timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble brått også sånn for en tid tilbake, ser spøkelser overalt. Han bjeffer når han (tror han) ser noe, nervøs bjeffing. Han hopper himmelhøyt når han ser skumle ting, men er veldig bratt i nakken og tøff når det kommer nok på avstand. Han finnes ikke sint eller aggressiv, han er bare… veldig "redd" alt. Veldig nysgjerrig, men har altså funnet ut at alt er dritskummelt.

Jeg kan ikke hjelpe deg TS, men du er ihvertfall ikke alene. Håper knottene våre roer seg med tida :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer...... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

Helt enig i den! Min er veldig rolig ute, VANLIGVIS, men når er vi veldig nervøse fjortiser. Heldigvis blir han roligere og roligere for hver dag, så tror dette er mer en fase for en liten tenåring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Det som har endret seg er vel at hun begynner å vokse opp, få egne meninger om hvem som skal gå forbi hagen sin osv osv. For å få henne til å slutte er du nødt til å ta tak i det. Tror ikke det bare er en fase som vil gå over av seg selv.

Du kan jo bruke tau i stedenfor løpestreng, og feste tauet nær døra, slik at du bare kan hale henne inn når hun har bjeffet. Da slipper du jo at hun bare løper fra deg og du må bruke lang tid på å få tak i henne.

Hvis hun uansett alltid må gjøre masse annet rart før hun går på do, så må hun vel egentlig ikke så veldig på do? Det kan hende det hadde hjulpet på dorutinene hennes, å faktisk etablere en. De fleste hunder liker vel egentlig ikke å gjøre fra seg der de bor heller? Hunder kan pipe ved døra uten å måtte på do, det er jo helt klart mye mer spennende å være ute enn inne :) Håper du får bukt med problemet :)

Edit: Heidihj svarte før meg ser jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Jeg har lært Nora å tisse og bæsje på kommando, kanskje du kunne forsterket å gå på do og lagt på en kommando etterhvert? De kommandoene må være det beste vi har lært bikkja vår! Haha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Mi begynte ikke å bjeffe før hun var 12 mnd, så det er nok noe som kommer etterhvert ja ;)

Når de oppdager "verden" eller noe sånt :D Eller vakten setter inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Stram halsbåndet ganske mye, eller bruk dobbelt halsbånd. Det er ganske vanskelig å komme seg ut om du kobler det innerste halsbåndet til båndet og lar et annet være på yttersiden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...