Gå til innhold
Hundesonen.no

Havet drukner i plast (Sterke bilder)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Tragisk, og enda er det folk som trur på myten om at det ikke har noe for seg å kildesortere.

"Alt går jo samme sted".

:mad:

Fact: Forbruksplasten som vi sorterer kan gå 4-5 runder i resirkulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk, og enda er det folk som trur på myten om at det ikke har noe for seg å kildesortere.

"Alt går jo samme sted".

:mad:

Fact: Forbruksplasten som vi sorterer kan gå 4-5 runder i resirkulasjon.

Ja jeg mener å ha lest det her på forumet også dessverre.

Og det er jo veldig bra! Tenk så mye mindre plast som hadde blitt produsert om alle i verden var flinke.

Fælt :(

Så mange bilder anng dette på Oprah for noen år siden.

Det gikk så innpå meg at jeg har blitt helt hysterisk mot å kaste plast, her gjennvinnes så mye jeg klarer ;)

Det går veldig inn på meg også.

Håper flere gjør som deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en dokumentar om dette for noen år siden og har tenkt mye på dette i etterkant. Der er altfor mye plast og jeg forstår ikke poenget med all denne plasten… Selv om man prøver å være bevisst på det så er det utrolig vanskelig å unngå å måtte forholde seg til forbruk av plast. Mange av grønnsakene vi kjøper er pakket inn i plast, og der er ofte ikke alternativer til disse. Og å prøve å ta med hjem en kilo tomater når der ikke er annet enn plastposer tilgjengelig i butikken er vanskelig….

Heldigvis er der noen alternativer: nedbrytbare poser som en del butikker nå har. Nedbrytbare bæsjeposer til hund. Handlenett som kan gjenbrukes. Og kildesortering selvfølgelig. Vi kildesorterer plast. Og den avfallskonteineren fylles utrolig raskt….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket det da jeg bodde i Oslo og vi fikk plastsortering. Hvor ufattelig mye som egentlig er plast! Største delen av søpla mi var jo plast, om man ville eller ikke. Kjøpte squash og aubergine idag. Begge pakket inn i plast. Er det noen grunn til at det må pakkes inn? Holdes kvaliteten på grønnsaker bedre i plast enn uten? Eller er det hygieniske årsaker?

Fant ut at det er plastresirkulering samme sted det er levering av glass og metall, så da skal jeg starte å sortere ut plast også her. Det tar meg 2-3 minutter å gå ned dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette.

Du er bare så sjarmerende.. :Kissing:

Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Samma hva vi satser på vel, hva vi gjør i lille Norge har jo ingen innvirkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er bare så sjarmerende.. :Kissing:

Samma hva vi satser på vel, hva vi gjør i lille Norge har jo ingen innvirkning.

Takk! :D

*klaske panne* Du glemmer å se hovedbudskapet mitt.... At idealisme er fint og flott, men det velter ikke lasset. I såfall skulle klimaendringer vært stoppet, vegetarianere vært over hele verden, foie gras vært a thing of the past og pelsindustrien vært nedlagt. Men slik er det ikke. Folk gjør som de selv vil, om de finner mening i livet med å boikotte foie gras så må de bare gjøre det, jeg gjør det. Jeg føler meg bedre ved å boikotte. Men jeg vet jeg ikke velter lasset.

For å virkelig gjøre en endring må man forske. Man må komme med noe som faktisk velter lasset. Noe som gjør det økonomisk fordelsaktig "å redde verden" (i dette tilfelle samle plastikk). Derfor sier jeg at det som VIRKELIG gjør noe med saken, slik at hele plastikkproblemet forsvinner - det er ny teknologi, noe som kan bearbeide og fysisk fjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naive meg - havner "norsk plast" der? Altså plast vi kaster.

Kildesortering er ikke-eksisterende her i gokk desverre, kun papir som sorteres hjemme, og glass og metall som går i kontainere.

Tror de prøver å sortere det litt på avfallsplassen, og en god del brennes / går til energigjenvinning. Hva de gjør i andre land vet jeg ikke. Men er redd en del søppel dumpes ulovlig i tillegg til forsøpling. Og når det absolutt ikke brytes ned så blir det mye over tid. :(

Men hvis vi sorterer så går det jo til gjenvinning og mindre plast blir produsert = mindre vil uansett kunne havne i havet.

Jeg så en dokumentar om dette for noen år siden og har tenkt mye på dette i etterkant. Der er altfor mye plast og jeg forstår ikke poenget med all denne plasten… Selv om man prøver å være bevisst på det så er det utrolig vanskelig å unngå å måtte forholde seg til forbruk av plast. Mange av grønnsakene vi kjøper er pakket inn i plast, og der er ofte ikke alternativer til disse. Og å prøve å ta med hjem en kilo tomater når der ikke er annet enn plastposer tilgjengelig i butikken er vanskelig….

Heldigvis er der noen alternativer: nedbrytbare poser som en del butikker nå har. Nedbrytbare bæsjeposer til hund. Handlenett som kan gjenbrukes. Og kildesortering selvfølgelig. Vi kildesorterer plast. Og den avfallskonteineren fylles utrolig raskt….

Helt enig med deg! :( (Og @IW quoten kom ikke med). Feks en pakke te så er det jo plast rundt pappen, så er det plast rundt teposene oppi pappen i tillegg. Og plastkorker og "vinduer" på det som tidligere bare var kartong.

Merket det da jeg bodde i Oslo og vi fikk plastsortering. Hvor ufattelig mye som egentlig er plast! Største delen av søpla mi var jo plast, om man ville eller ikke. Kjøpte squash og aubergine idag. Begge pakket inn i plast. Er det noen grunn til at det må pakkes inn? Holdes kvaliteten på grønnsaker bedre i plast enn uten? Eller er det hygieniske årsaker?

Fant ut at det er plastresirkulering samme sted det er levering av glass og metall, så da skal jeg starte å sortere ut plast også her. Det tar meg 2-3 minutter å gå ned dit.

Jeg tror det er begge deler. Mat har fått betraktelig bedre holdbarhet takket være bruk av plast og det er jo faktisk en miljøfordel. Også er det sikkert ganske strenge regler uten at jeg har satt meg inn i det. Men det burde likevel kunne reduseres en god del! På sommerstedet til familien er det skikkelig sortering og det er absolutt mest plast i avfallet ja!

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Håper de punktene der blir gjennomført!

Ellers syntes jeg ALT hjelper. En sel mindre som ender opp som på bildet over, er verd det.

Hentet fra magasinet i dagbladet fra i sommer:

Det tar 450 år før ei plastflaske blir brutt ned i sjøen,

20 år før en plastpose er borte og seks uker før Magasinet
du leser nå ikke lenger fins, hvis du skulle være så uheldig
å miste det mens du koser deg i skjærgården.
Men vi må. For bøljan er ikke lenger blå. Plastflaska og
posen forsvinner egentlig aldri, den blir bare mindre, og
til slutt kvernet opp i bitte små biter som kalles mikroplast.
Forskere mener det nå fins opptil seks ganger mer
plast enn plankton i enkelte havområder. Det er anslått
at 36 000 tonn søppel dumpes i norske farvann hvert år.
På verdensbasis lempes 6,4 millioner tonn over rekka. I
tillegg til utslippene fra fartøy blåser enda mye mer
søppel til havs fra land.
Det er sjøsyke tilstander.
– Havet er en tilsynelatende uendelighet. En stor, rein,
fin flate. Det som befinner seg under overflaten er ute av
syne og sinn. Før i tida var det vanlig at far rodde søpla si
ut på havet og kastet det på sjøen. Så enkelt var det med
den saken, sier Erlend Standal, seniorrådgiver i Direktoratet
for naturforvaltning.
Og så enkelt er det tydeligvis for mange fortsatt. Nordsjøen
har nå de høyeste nivåene av marint søppel i Nordøst-
Atlanteren, med mellom 600 og 1400 registrerte
gjenstander som flyter i land per hundre meter strandlinje.
Selv om hver lille bruskork på avveie bare utgjør
en dråpe i havet, er hver dråpe én for mye.
Det flommer over.
Det foregår et gigantisk dyreplageri, kontinuerlig,
uten at vi er i stand til å forstå det. Sjøfugl blir funnet
døde i fjæra med magen full av lightere, taustumper og
Q-tips. Seler vikler seg inn i tau og plastposer som gnager
seg inn i kroppene deres når de vokser og forårsaker dype
kjøttsår. Skilpadder som har maneter øverst på menyen,
jafser i seg plastposer som virvler omkring i vannet, sier
Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.
Og det er ikke bare dyr som lider.
Ute på verdenshavene har det dannet seg gigantiske
malstrømmer av giftige plastpartikler. Fisk som spiser
mikroorganismer som har spist plasten, får farlige stoffer i
seg. Stoffer med mystiske navn som PFOS/PFAS, ftalater,
PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Som kan føre til
kreft og nedsatt forplantningsevne, også for mennesker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Du har rett i det, det er et stort problem med miljøkriminalitet, i tillegg til land som ikke har skikkelig avfallshåndtering. Hvis I - land bidrar, kan slike land både bli kvitt avfall og få verdifull energiproduksjon.

Men Norge har jo et høyt forbruk selv om vi er færre, mellom 1995 og 2008 økte den samlede avfallsmengden vår med 48 %.

Jo mer vi gjenvinner jo mindre havner i deponi, som igjen kan havne i havet via vind og regn/ elvevann. Og vi sparer to kilo olje som ellers ville gått til ny produksjon per kilo gjenvunnet plast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Ett kjapt søk sier meg at i Bærum går plast sortert til Norsk Gjenvinning.

Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter. Plastavfall kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr.

Gjelder det ALL plastikkemballasjen i hele norge? Og de som ikke sorterer og bare pælmer alt i restavfallet, hvor havner det? jo i forbrenningsovn. Ikke i havet.

Nei, selvfølgelig ikke ALT foreløpig. Det er jo en relativt stor omlegging som krever en del logistikk osv. Men en ser jo tydelig utviklingen, dokumenert i link over, i denne tråden og ellers at det bare blir flere. Det burde ikke være noe å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kjapt søk sier meg at i Bærum går plast sortert til Norsk Gjenvinning.

Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter. Plastavfall kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr.

Nei, selvfølgelig ikke ALT foreløpig. Det er jo en relativt stor omlegging som krever en del logistikk osv. Men en ser jo tydelig utviklingen, dokumenert i link over, i denne tråden og ellers at det bare blir flere. Det burde ikke være noe å diskutere.

Nå var jeg kanskje ikke tydelig nok, jeg mente selvsagt : "hvor går søppelet som IKKE sorteres".

La meg ta deg med på en logisk rekke med uttalelser:

"Det er store mengder plast-søppel i havet i verden, særlig en stor ansamling ute i Stillehavet"

"OK - dette er forferdelig, hva kan jeg i Norge gjøre?"

Rekke 1)

"Du kan sortere plasten din" => "Den havner i plastgjenvinning" => "Den blir til ny plast"

"Hvis plasten ikke hadde blitt sortert" => "Den havner i forbrenningsanlegg og blir til fjernvarme i sverige"

Hva har vi fått ut av dette? En marginal nedgang i plast-behov fra norge, noe som åpner for bestillinger fra andre land hos plastikkprodusentene. Netto omløp plastikk i verden går neppe ned, og hvis fabrikkene som produserer plastikk opplever nedgang i kjøp fra rike nasjoner som norge kan det hende de dumper prisene for at fattige nasjoner skal få råd og at bestillinger derfra fyller opp den ekstra kapasiteten plastikkprodusentene har tilovers når norge sier neitakk.

Vi skaper et samfunn som ønsker alternativer til plastikk => vi får hurtigere nedbrytbar plastikk / plast basert på mais eller hva det heter => framgang. Dette er bra.

Rekke 2)

Vi innser at plastikk fra Norge ikke bidrar til forsøpling av havet fordi uansett om vi sorterer plastikken eller hiver den i restavfallet så vil den aldri havne i stillehavet. Hva kan vi gjøre da?

Forske, utvikle ny teknologi, idedugnader, få penger fra olav thons stiftelse til å fremme kreativ tankegang hos unge ingeniører som kanskje oppdager en maskin som kan flyte på havet, "spise plastikken" og produsere enkelt transporterbare blokker med plastikk-råvare som kan gjenbrukes. DETTE vil faktisk gjøre noe med problemet i stillehavet. Rekke 1) skaper en liten bølge i plastikkverden, rekke 2) utgjør hele forskjellen for faunaen i stillehavet.

At jeg er ingeniør? Ja. Men det er nå engang slik at ingeniører skaper løsninger. Jeg ser etter en konkret løsning på problemet. Ikke småpusling rundt grøten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Heller satse på? Eller OGSÅ satse på? Forstår ikke at det ene må utelukke det andre? Mens dere smartinger forsker så sorterer vi andre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller satse på? Eller OGSÅ satse på? Forstår ikke at det ene må utelukke det andre? Mens dere smartinger forsker så sorterer vi andre?

Selvfølgelig i tllegg til. Ordet heller ble her brukt i sammenheng: skal man få gjort noe med det vi ser på bildene :) Ingen ting galt med resirkulering i heimbygda, men vi bør ha gangsyn på hva det gjør med og hvordan det påvirker miljøet globalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et søppeldeponi:

S%C3%B8ppelfylling.jpg


Målt i volum, er opptil 80 prosent av husholdningsavfallet

i dag plast. Størstedelen av plastavfallet i Norge blir deponert. Andelen som går til
resirkulering eller forbrenning med energiutnyttelse er økende, og utgjorde drøyt 17
prosent av totalmengden i 2002. Andelen emballasjeplast som resirkuleres utgjorde i
2004 24 prosent.

Ved deponering legges plastavfallet på
en søppelfylling. Miljøproblemene knyttet
til deponering av plast, er i hovedsak de
samme som ved forsøpling. Deponering
innebærer at mer plast samles på ett
sted, hvilket øker risikoen for lokal
påvirkning/skade, dersom avfallet ikke
samles og behandles under kontrollerte
former. Ved godkjente deponi har man
imidlertid bedre kontroll på
miljøskadelige utslipp og direkte effekter
på dyr. Hvor store de miljøskadelige
utslippene er, vil avhenge av hvilke
kjemiske prosesser som foregår på
deponiet, samt hvor god kontroll man
har på gassutslipp og på vannet som
siger gjennom og ut av avfallet. Gamle
deponier mangler ofte system for
oppsamling og rensing av sigevann og
deponigass. Dessuten er det ikke sikkert
man har kontroll på utslippene, selv med
god oppsamling. Ingen har oversikt over
hvilke stoffer som tilføres et
avfallsdeponi, eller hvilke stoffer som
dannes når avfallet blandes sammen,
gjennomstrømmes av vann og brytes
ned.

Og det er ikke bare fint og flott å brenne plasten heller.

Plasten som brennes er, som nevnt,

hovedsaklig oljebasert, og det innebærer
at CO2-utslippene ved forbrenning bidrar
til økt drivhuseffekt. I tillegg, vil
forbrenning av plast som regel gi utslipp
av miljøgifter og annen forurensning. Det
kan skyldes bestanddeler i plasten som
forbrenningsprosessen ikke bryter ned,
for eksempel tungmetaller. Det dreier
seg også om miljøgifter og annen
forurensning som dannes under selve
forbrenningen, for eksempel
polyaromatiske hydrokarboner (PAH),
svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider
(NOx) og, når klor fra f.eks. PVC er
tilstede, dioksiner og saltsyre (HCl).

Kilde naturvernforbundet.

@Kangerlussuaq
Er helt enig i at det er andre viktige grep som må tas som kan ha større betydning, men jeg forstår ikke den holdningen om at vanlige folk ikke skal gidde å bidra. Småpusling rundt grøten er å gjøre det hver og en faktisk kan bidra med og la folk ta ansvar for det de kan ta ansvar for.
Tror ikke det blir noe mer håp for menneskeheten hvis alle skal tenke at de ikke trenger å gjøre noe som helst.

Edit: Så ikke siste innlegget ditt, det var bedre å lese :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALT hjelper. En tomflaske mindre i havet hjelper. For meg handler det ikke om idealisme en gang, jeg mener det. Det hjelper!

Jeg skjønner poenget, men som jeg sier: greit å ha litt realistisk syn på det. Hvordan skal en plastflaske (uten pant, for sikkerhets skyld) som jeg kaster i restavfallet mitt havne i havet? Hvordan havner plastikkposene mine i havet når alt går til renovasjonssenteret og søppelbehandling? :)

Joda, hvis jeg spiser en sjokolade i orkan vind-styrke og innpakningsplasten glipper ut av hånda mi - så kan det sikkert hende den havner i havet til slutt. Ellers har jeg vondt for å se hvordan mitt avfall skulle havne i havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...