Gå til innhold
Hundesonen.no

Havet drukner i plast (Sterke bilder)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Tragisk, og enda er det folk som trur på myten om at det ikke har noe for seg å kildesortere.

"Alt går jo samme sted".

:mad:

Fact: Forbruksplasten som vi sorterer kan gå 4-5 runder i resirkulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk, og enda er det folk som trur på myten om at det ikke har noe for seg å kildesortere.

"Alt går jo samme sted".

:mad:

Fact: Forbruksplasten som vi sorterer kan gå 4-5 runder i resirkulasjon.

Ja jeg mener å ha lest det her på forumet også dessverre.

Og det er jo veldig bra! Tenk så mye mindre plast som hadde blitt produsert om alle i verden var flinke.

Fælt :(

Så mange bilder anng dette på Oprah for noen år siden.

Det gikk så innpå meg at jeg har blitt helt hysterisk mot å kaste plast, her gjennvinnes så mye jeg klarer ;)

Det går veldig inn på meg også.

Håper flere gjør som deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en dokumentar om dette for noen år siden og har tenkt mye på dette i etterkant. Der er altfor mye plast og jeg forstår ikke poenget med all denne plasten… Selv om man prøver å være bevisst på det så er det utrolig vanskelig å unngå å måtte forholde seg til forbruk av plast. Mange av grønnsakene vi kjøper er pakket inn i plast, og der er ofte ikke alternativer til disse. Og å prøve å ta med hjem en kilo tomater når der ikke er annet enn plastposer tilgjengelig i butikken er vanskelig….

Heldigvis er der noen alternativer: nedbrytbare poser som en del butikker nå har. Nedbrytbare bæsjeposer til hund. Handlenett som kan gjenbrukes. Og kildesortering selvfølgelig. Vi kildesorterer plast. Og den avfallskonteineren fylles utrolig raskt….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket det da jeg bodde i Oslo og vi fikk plastsortering. Hvor ufattelig mye som egentlig er plast! Største delen av søpla mi var jo plast, om man ville eller ikke. Kjøpte squash og aubergine idag. Begge pakket inn i plast. Er det noen grunn til at det må pakkes inn? Holdes kvaliteten på grønnsaker bedre i plast enn uten? Eller er det hygieniske årsaker?

Fant ut at det er plastresirkulering samme sted det er levering av glass og metall, så da skal jeg starte å sortere ut plast også her. Det tar meg 2-3 minutter å gå ned dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette.

Du er bare så sjarmerende.. :Kissing:

Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Samma hva vi satser på vel, hva vi gjør i lille Norge har jo ingen innvirkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er bare så sjarmerende.. :Kissing:

Samma hva vi satser på vel, hva vi gjør i lille Norge har jo ingen innvirkning.

Takk! :D

*klaske panne* Du glemmer å se hovedbudskapet mitt.... At idealisme er fint og flott, men det velter ikke lasset. I såfall skulle klimaendringer vært stoppet, vegetarianere vært over hele verden, foie gras vært a thing of the past og pelsindustrien vært nedlagt. Men slik er det ikke. Folk gjør som de selv vil, om de finner mening i livet med å boikotte foie gras så må de bare gjøre det, jeg gjør det. Jeg føler meg bedre ved å boikotte. Men jeg vet jeg ikke velter lasset.

For å virkelig gjøre en endring må man forske. Man må komme med noe som faktisk velter lasset. Noe som gjør det økonomisk fordelsaktig "å redde verden" (i dette tilfelle samle plastikk). Derfor sier jeg at det som VIRKELIG gjør noe med saken, slik at hele plastikkproblemet forsvinner - det er ny teknologi, noe som kan bearbeide og fysisk fjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naive meg - havner "norsk plast" der? Altså plast vi kaster.

Kildesortering er ikke-eksisterende her i gokk desverre, kun papir som sorteres hjemme, og glass og metall som går i kontainere.

Tror de prøver å sortere det litt på avfallsplassen, og en god del brennes / går til energigjenvinning. Hva de gjør i andre land vet jeg ikke. Men er redd en del søppel dumpes ulovlig i tillegg til forsøpling. Og når det absolutt ikke brytes ned så blir det mye over tid. :(

Men hvis vi sorterer så går det jo til gjenvinning og mindre plast blir produsert = mindre vil uansett kunne havne i havet.

Jeg så en dokumentar om dette for noen år siden og har tenkt mye på dette i etterkant. Der er altfor mye plast og jeg forstår ikke poenget med all denne plasten… Selv om man prøver å være bevisst på det så er det utrolig vanskelig å unngå å måtte forholde seg til forbruk av plast. Mange av grønnsakene vi kjøper er pakket inn i plast, og der er ofte ikke alternativer til disse. Og å prøve å ta med hjem en kilo tomater når der ikke er annet enn plastposer tilgjengelig i butikken er vanskelig….

Heldigvis er der noen alternativer: nedbrytbare poser som en del butikker nå har. Nedbrytbare bæsjeposer til hund. Handlenett som kan gjenbrukes. Og kildesortering selvfølgelig. Vi kildesorterer plast. Og den avfallskonteineren fylles utrolig raskt….

Helt enig med deg! :( (Og @IW quoten kom ikke med). Feks en pakke te så er det jo plast rundt pappen, så er det plast rundt teposene oppi pappen i tillegg. Og plastkorker og "vinduer" på det som tidligere bare var kartong.

Merket det da jeg bodde i Oslo og vi fikk plastsortering. Hvor ufattelig mye som egentlig er plast! Største delen av søpla mi var jo plast, om man ville eller ikke. Kjøpte squash og aubergine idag. Begge pakket inn i plast. Er det noen grunn til at det må pakkes inn? Holdes kvaliteten på grønnsaker bedre i plast enn uten? Eller er det hygieniske årsaker?

Fant ut at det er plastresirkulering samme sted det er levering av glass og metall, så da skal jeg starte å sortere ut plast også her. Det tar meg 2-3 minutter å gå ned dit.

Jeg tror det er begge deler. Mat har fått betraktelig bedre holdbarhet takket være bruk av plast og det er jo faktisk en miljøfordel. Også er det sikkert ganske strenge regler uten at jeg har satt meg inn i det. Men det burde likevel kunne reduseres en god del! På sommerstedet til familien er det skikkelig sortering og det er absolutt mest plast i avfallet ja!

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Håper de punktene der blir gjennomført!

Ellers syntes jeg ALT hjelper. En sel mindre som ender opp som på bildet over, er verd det.

Hentet fra magasinet i dagbladet fra i sommer:

Det tar 450 år før ei plastflaske blir brutt ned i sjøen,

20 år før en plastpose er borte og seks uker før Magasinet
du leser nå ikke lenger fins, hvis du skulle være så uheldig
å miste det mens du koser deg i skjærgården.
Men vi må. For bøljan er ikke lenger blå. Plastflaska og
posen forsvinner egentlig aldri, den blir bare mindre, og
til slutt kvernet opp i bitte små biter som kalles mikroplast.
Forskere mener det nå fins opptil seks ganger mer
plast enn plankton i enkelte havområder. Det er anslått
at 36 000 tonn søppel dumpes i norske farvann hvert år.
På verdensbasis lempes 6,4 millioner tonn over rekka. I
tillegg til utslippene fra fartøy blåser enda mye mer
søppel til havs fra land.
Det er sjøsyke tilstander.
– Havet er en tilsynelatende uendelighet. En stor, rein,
fin flate. Det som befinner seg under overflaten er ute av
syne og sinn. Før i tida var det vanlig at far rodde søpla si
ut på havet og kastet det på sjøen. Så enkelt var det med
den saken, sier Erlend Standal, seniorrådgiver i Direktoratet
for naturforvaltning.
Og så enkelt er det tydeligvis for mange fortsatt. Nordsjøen
har nå de høyeste nivåene av marint søppel i Nordøst-
Atlanteren, med mellom 600 og 1400 registrerte
gjenstander som flyter i land per hundre meter strandlinje.
Selv om hver lille bruskork på avveie bare utgjør
en dråpe i havet, er hver dråpe én for mye.
Det flommer over.
Det foregår et gigantisk dyreplageri, kontinuerlig,
uten at vi er i stand til å forstå det. Sjøfugl blir funnet
døde i fjæra med magen full av lightere, taustumper og
Q-tips. Seler vikler seg inn i tau og plastposer som gnager
seg inn i kroppene deres når de vokser og forårsaker dype
kjøttsår. Skilpadder som har maneter øverst på menyen,
jafser i seg plastposer som virvler omkring i vannet, sier
Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.
Og det er ikke bare dyr som lider.
Ute på verdenshavene har det dannet seg gigantiske
malstrømmer av giftige plastpartikler. Fisk som spiser
mikroorganismer som har spist plasten, får farlige stoffer i
seg. Stoffer med mystiske navn som PFOS/PFAS, ftalater,
PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Som kan føre til
kreft og nedsatt forplantningsevne, også for mennesker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Du har rett i det, det er et stort problem med miljøkriminalitet, i tillegg til land som ikke har skikkelig avfallshåndtering. Hvis I - land bidrar, kan slike land både bli kvitt avfall og få verdifull energiproduksjon.

Men Norge har jo et høyt forbruk selv om vi er færre, mellom 1995 og 2008 økte den samlede avfallsmengden vår med 48 %.

Jo mer vi gjenvinner jo mindre havner i deponi, som igjen kan havne i havet via vind og regn/ elvevann. Og vi sparer to kilo olje som ellers ville gått til ny produksjon per kilo gjenvunnet plast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Ett kjapt søk sier meg at i Bærum går plast sortert til Norsk Gjenvinning.

Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter. Plastavfall kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr.

Gjelder det ALL plastikkemballasjen i hele norge? Og de som ikke sorterer og bare pælmer alt i restavfallet, hvor havner det? jo i forbrenningsovn. Ikke i havet.

Nei, selvfølgelig ikke ALT foreløpig. Det er jo en relativt stor omlegging som krever en del logistikk osv. Men en ser jo tydelig utviklingen, dokumenert i link over, i denne tråden og ellers at det bare blir flere. Det burde ikke være noe å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kjapt søk sier meg at i Bærum går plast sortert til Norsk Gjenvinning.

Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter. Plastavfall kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr.

Nei, selvfølgelig ikke ALT foreløpig. Det er jo en relativt stor omlegging som krever en del logistikk osv. Men en ser jo tydelig utviklingen, dokumenert i link over, i denne tråden og ellers at det bare blir flere. Det burde ikke være noe å diskutere.

Nå var jeg kanskje ikke tydelig nok, jeg mente selvsagt : "hvor går søppelet som IKKE sorteres".

La meg ta deg med på en logisk rekke med uttalelser:

"Det er store mengder plast-søppel i havet i verden, særlig en stor ansamling ute i Stillehavet"

"OK - dette er forferdelig, hva kan jeg i Norge gjøre?"

Rekke 1)

"Du kan sortere plasten din" => "Den havner i plastgjenvinning" => "Den blir til ny plast"

"Hvis plasten ikke hadde blitt sortert" => "Den havner i forbrenningsanlegg og blir til fjernvarme i sverige"

Hva har vi fått ut av dette? En marginal nedgang i plast-behov fra norge, noe som åpner for bestillinger fra andre land hos plastikkprodusentene. Netto omløp plastikk i verden går neppe ned, og hvis fabrikkene som produserer plastikk opplever nedgang i kjøp fra rike nasjoner som norge kan det hende de dumper prisene for at fattige nasjoner skal få råd og at bestillinger derfra fyller opp den ekstra kapasiteten plastikkprodusentene har tilovers når norge sier neitakk.

Vi skaper et samfunn som ønsker alternativer til plastikk => vi får hurtigere nedbrytbar plastikk / plast basert på mais eller hva det heter => framgang. Dette er bra.

Rekke 2)

Vi innser at plastikk fra Norge ikke bidrar til forsøpling av havet fordi uansett om vi sorterer plastikken eller hiver den i restavfallet så vil den aldri havne i stillehavet. Hva kan vi gjøre da?

Forske, utvikle ny teknologi, idedugnader, få penger fra olav thons stiftelse til å fremme kreativ tankegang hos unge ingeniører som kanskje oppdager en maskin som kan flyte på havet, "spise plastikken" og produsere enkelt transporterbare blokker med plastikk-råvare som kan gjenbrukes. DETTE vil faktisk gjøre noe med problemet i stillehavet. Rekke 1) skaper en liten bølge i plastikkverden, rekke 2) utgjør hele forskjellen for faunaen i stillehavet.

At jeg er ingeniør? Ja. Men det er nå engang slik at ingeniører skaper løsninger. Jeg ser etter en konkret løsning på problemet. Ikke småpusling rundt grøten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Heller satse på? Eller OGSÅ satse på? Forstår ikke at det ene må utelukke det andre? Mens dere smartinger forsker så sorterer vi andre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller satse på? Eller OGSÅ satse på? Forstår ikke at det ene må utelukke det andre? Mens dere smartinger forsker så sorterer vi andre?

Selvfølgelig i tllegg til. Ordet heller ble her brukt i sammenheng: skal man få gjort noe med det vi ser på bildene :) Ingen ting galt med resirkulering i heimbygda, men vi bør ha gangsyn på hva det gjør med og hvordan det påvirker miljøet globalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et søppeldeponi:

S%C3%B8ppelfylling.jpg


Målt i volum, er opptil 80 prosent av husholdningsavfallet

i dag plast. Størstedelen av plastavfallet i Norge blir deponert. Andelen som går til
resirkulering eller forbrenning med energiutnyttelse er økende, og utgjorde drøyt 17
prosent av totalmengden i 2002. Andelen emballasjeplast som resirkuleres utgjorde i
2004 24 prosent.

Ved deponering legges plastavfallet på
en søppelfylling. Miljøproblemene knyttet
til deponering av plast, er i hovedsak de
samme som ved forsøpling. Deponering
innebærer at mer plast samles på ett
sted, hvilket øker risikoen for lokal
påvirkning/skade, dersom avfallet ikke
samles og behandles under kontrollerte
former. Ved godkjente deponi har man
imidlertid bedre kontroll på
miljøskadelige utslipp og direkte effekter
på dyr. Hvor store de miljøskadelige
utslippene er, vil avhenge av hvilke
kjemiske prosesser som foregår på
deponiet, samt hvor god kontroll man
har på gassutslipp og på vannet som
siger gjennom og ut av avfallet. Gamle
deponier mangler ofte system for
oppsamling og rensing av sigevann og
deponigass. Dessuten er det ikke sikkert
man har kontroll på utslippene, selv med
god oppsamling. Ingen har oversikt over
hvilke stoffer som tilføres et
avfallsdeponi, eller hvilke stoffer som
dannes når avfallet blandes sammen,
gjennomstrømmes av vann og brytes
ned.

Og det er ikke bare fint og flott å brenne plasten heller.

Plasten som brennes er, som nevnt,

hovedsaklig oljebasert, og det innebærer
at CO2-utslippene ved forbrenning bidrar
til økt drivhuseffekt. I tillegg, vil
forbrenning av plast som regel gi utslipp
av miljøgifter og annen forurensning. Det
kan skyldes bestanddeler i plasten som
forbrenningsprosessen ikke bryter ned,
for eksempel tungmetaller. Det dreier
seg også om miljøgifter og annen
forurensning som dannes under selve
forbrenningen, for eksempel
polyaromatiske hydrokarboner (PAH),
svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider
(NOx) og, når klor fra f.eks. PVC er
tilstede, dioksiner og saltsyre (HCl).

Kilde naturvernforbundet.

@Kangerlussuaq
Er helt enig i at det er andre viktige grep som må tas som kan ha større betydning, men jeg forstår ikke den holdningen om at vanlige folk ikke skal gidde å bidra. Småpusling rundt grøten er å gjøre det hver og en faktisk kan bidra med og la folk ta ansvar for det de kan ta ansvar for.
Tror ikke det blir noe mer håp for menneskeheten hvis alle skal tenke at de ikke trenger å gjøre noe som helst.

Edit: Så ikke siste innlegget ditt, det var bedre å lese :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALT hjelper. En tomflaske mindre i havet hjelper. For meg handler det ikke om idealisme en gang, jeg mener det. Det hjelper!

Jeg skjønner poenget, men som jeg sier: greit å ha litt realistisk syn på det. Hvordan skal en plastflaske (uten pant, for sikkerhets skyld) som jeg kaster i restavfallet mitt havne i havet? Hvordan havner plastikkposene mine i havet når alt går til renovasjonssenteret og søppelbehandling? :)

Joda, hvis jeg spiser en sjokolade i orkan vind-styrke og innpakningsplasten glipper ut av hånda mi - så kan det sikkert hende den havner i havet til slutt. Ellers har jeg vondt for å se hvordan mitt avfall skulle havne i havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...