Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har fundert litt på dette her, og lurer på om noen av dere vet...

Om en hund har gått lenge med ubehandlet UVI, vil den ha lettere for å få dette igjen senere? Være mer utsatt liksom?

Nevnte det for en veterinær nå, men han "trodde ikke" det. Men virket ikke sikker...... Jeg innbiller meg liksom at de kan det jeg da, men jeg vet ikke?

Skrevet

Har fundert litt på dette her, og lurer på om noen av dere vet...

Om en hund har gått lenge med ubehandlet UVI, vil den ha lettere for å få dette igjen senere? Være mer utsatt liksom?

Nevnte det for en veterinær nå, men han "trodde ikke" det. Men virket ikke sikker... Jeg innbiller meg liksom at de kan det jeg da, men jeg vet ikke?

Hvorfor skulle den det? Så lenge den er blitt helt frisk så er den jo frisk. Det som kan skje er at ubehandlet UVI sprer seg og blir til feks magekatarr, det kan sikkert føre til at en vanlig UVI kur ikke tar knekken på alt og at det kommer tilbake etter endt medisinering, men da er det jo isåfall pga at hunden fortsatt har en infeksjon.

Skrevet

Mennesker kan jo det, så ser ikke helt hvorfor hunder ikke kan få det mer eller mindre kronisk?

Får mennesker kronisk UVI fordi de hadde UVI over lengre tid eller fordi noen av oss kan være ekstra utsatt for det? Evt få en infeksjon som er vanskelig og ta knekken på og dermed "kronisk"?

Skrevet

Får mennesker kronisk UVI fordi de hadde UVI over lengre tid eller fordi noen av oss kan være ekstra utsatt for det? Evt få en infeksjon som er vanskelig og ta knekken på og dermed "kronisk"?

Jeg vet egentlig ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har endel kunder (er forhandler av aloe vera-produkter) som har slitt med UVI i årevis uten at all verdens hestekurer tar knekken på det. Aloe vera-juice med tranebær derimot har gjort at de har blitt kvitt det. Sier ikke at det gjelder alle eller funker for alle, men det har fungert for de jeg har solgt det til. Hvorvidt de hadde fått tilbakefall om de sluttet igjen ville jo vært veldig interessant.

Skrevet

Jeg vet egentlig ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har endel kunder (er forhandler av aloe vera-produkter) som har slitt med UVI i årevis uten at all verdens hestekurer tar knekken på det. Aloe vera-juice med tranebær derimot har gjort at de har blitt kvitt det. Sier ikke at det gjelder alle eller funker for alle, men det har fungert for de jeg har solgt det til. Hvorvidt de hadde fått tilbakefall om de sluttet igjen ville jo vært veldig interessant.

Men det er jo ikke det samme som at de er mer utsatt for UVI PGA at de har hatt det lenge uten og behandlet det, som var det TS spurte om, om jeg ikke har bommet helt. Tviler ikke på at folk kan ha kronisk UVI, det kan jo være så enkelt som at imunforsvaret er litt dårlig det, eller at behandlingen ikke tar alt og dermed blomstrer det opp igjen.

Skrevet

Men det er jo ikke det samme som at de er mer utsatt for UVI PGA at de har hatt det lenge uten og behandlet det, som var det TS spurte om, om jeg ikke har bommet helt. Tviler ikke på at folk kan ha kronisk UVI, det kan jo være så enkelt som at imunforsvaret er litt dårlig det, eller at behandlingen ikke tar alt og dermed blomstrer det opp igjen.

Ah, beklager, da blingset jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...