Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig? Er det noe som nesten ikke eksisterer, eller har det ikke noe å si at de er steriliserte?

Vida har fått en kul langs ene "raden" på en side. Jeg har kjent over begge "radene", og det er kun den som eksisterer. Den er ikke stor, og jeg kan klemme sammen huden under den (om det har noe å si). Dyrlegen har kjent på den, og foreløpig skal den følges med og sjekkes at det ikke dukker opp fler. Vida ble forøvrig sterilisert for ca 5 år siden.

Jeg er selvfølgelig superbekymret for at det skal være kreft, siden jeg har hatt tre stykker med kreft fra før av... :(

Skrevet

Blaze har hatt svuls etter sterilisering. Det var da vi fjernet jurlisten.

Hun ble sterilisert og fikk fjernet en svuls samtidig, i fjor 2-3 år sendere dukket en stygg svuls opp. Fjernet da hele jurlisten ettersom det dukket opp på samme sted omtrent.

Risikoen er lavere etter sterilisering pga de har ikke de store hormonsvingningene, men den er fortsatt tilstede.

For best virkning så må de steriliseres før første løpetid mener jeg veterinæren min sa da jeg lurte på dette første gangen. Det minsker risikoen, men fjerner den ikke.

Forøvrig var begge Blaze sine svulser av den gode arten.

Skrevet

Jeg tror nok det er mulig for steriliserte tisper å få jursvulster, ja. Men det er kanskje mindre vanlig. Jeg kastrerte Blondie da hun fikk jursvulster fordi det minket faren for at de dukket opp igjen pga hormoner.

Krysser fingrene for at det ikke er kreft! :flowers: Det der er ikke noe morro :no:

Skrevet

Huff, skulle ønske jeg hadde fakta nå, og ikke bare "mener å huske" - men jeg ville fjernet den. Jeg mener å huske at tispa må kastreres FØR kjønnsmodning for å redusere/fjerne faren for jursvulster.

  • Like 1
Skrevet

Takker. Vida har jo hatt sin andel av løpetider, siden hun var 4-5 år da hun ble sterilisert (husker ikke helt, siden det starter å bli noen år siden)

Men da skal jeg følge med den nøye, og ved minste lille forandring videre få den fjernet. Jeg går over henne flere ganger i uken for å kjenne etter forandringer eller flere.

Skrevet

Ved kastrering før første løpetid fjerner man opptil 90% av risikoen for mammatumorer mener jeg å huske. Ved før fylte to år er det 70-80% MENER jeg. Men husker ikke nøyaktige tall. Men risikoen går ned ved kastrering, selv om det er mindre effekt jo eldre hunden blir før kastrering.

Men dette gjelder KASTRERING, altså fjerning av livmor og eggstokker (på hannhund fjerne testikler, uten at det hjelper på jursvulster :lol: ), ikke sterilisering, som er å snippe egglederne. (På hannhund sædlederne) :ahappy:

Så alle kastrerte tisper KAN få mammatumorer. Men risken er mindre. Det er jo heller ikke gitt at den er ondartet, eller med spredning, om det er en tumor. Og enkelte hunder kan leve himla lenge med spredning til lunger og alt, uten smerter. Har sett en der de ikke skjønte at den i det hele tatt var i live/klarte å puste pga spredning til lunger osv, men den trava rundt så sprek som en fole, den, 13-14 år gammel. :P Den fikk hvertfall to år mer enn hva de trodde til å begynne med. :ahappy:

Så en kreftdiagnose er ikke nødvendigvis døden, altså! :ahappy:

Skrevet

Livmor og eggstokker er tatt ut, jeg har bare vent meg til å si sterilisering på tisper og kastrering av hannhunder (merkelig nok...).

Men er det en enkel operasjon? Å fjerne slike svulster, og evt hele lista? Jeg liker å ta ut ferie eller legge operasjoner til ferieuker slik at noen er hjemme med hunden helt til stingene er fjernet.

Skrevet

Du er ikke alene Nirm :P

Det er en vane som er hard å få bort!

Svulsene på Blaze hadde bare vært på de bakerste, så vi valgte å bare fjerne 2 forann og 2 bak svulsen. Fra midten og framover hadde Blaze så stram hud at det kunne bli komplikasjoner pga det.

Skrevet

Det er det. Barnelærdommen sitter i, for det het da sterilisering på tisper og kastrering på hannhunder da lærte jeg. :lol:

Denne sitter foran. Midt mellom de to forrerste puppene. Og er ganske hard kjente jeg nå. Jeg aner ikke om svulster er harde? To av hundene mine hadde tross alt hjernesvulst, og de får man ikke klemt så mye på akkurat.... :P

Skrevet

Fjerning av kun svulsten syns jeg ikke var noe komplisert operasjon. Blondie kom seg utrolig raskt. Kastering + fjerning av ene listen var mye verre! Da var det mye smerter og ting tok tid, men fremdeles ikke mer enn ca 1 måned før hun var tilbake og klar for å gjøre nesten alt igjen. Fjerning av den siste listen var ikke like ille som kastrering + fjerning av list, men en operasjon det tok lengre tid å komme seg etter en bare fjerning av jursvulstene. Men igjen, det tok ikke stort mer enn en måned før hun var klar for action :)

Hør med veterinæren din, men jeg ble anbefalt å fjerne de Blondie fikk uansett. Fjerning av listen er det tryggeste, da fjerner man alt vevet og det gjør at det er meget liten sannsynlighet for at det kommer svulster igjen. Blondie fikk bare flere svulster etter å kun ha fjernet kun svulstene.

Blondie hadde 1 ondartet tror jeg, av ca 4-5 svulster.

Skrevet

Jeg hadde ei Boxer tispe som fikk flere slike små erte store kuler i juret. De vokste ikke. Hun fikk også en kul på ene foten, den hadde hun også i mange år, uten forandringer, men plutselig ble den på str med en plomme. Plaget henne aldri.

Vi valgte å ikke operere noe av det. Hun var godt voksen da hun fikk de, og siden de vokste sakte så ble det bestemt å bare la de være (i samråd med dyrlege)

Hun døde 10 år gammel av livmorbetennelse og vi valgte å ikke operere den også :P

Er vi de eneste som IKKE tenker operasjon med en gang kuler som ikke virker superfarlige dukker opp?

Skrevet

Jeg hadde fjernet de.... Men det er meg da. Jeg har panikk for kuler. Men dette er noe vi har diskutert mye på jobb, og et par der ville IKKE fjernet noe sånn på sine hunder, fordi det faktisk er en ganske stor operasjon og man må være sikker på man tar alt osv.

Men, Nirm? Du sier at du fant den MELLOM to patter, på midten foran? Langs midtlinja? Eller misforstod jeg nå?
HAr nemlig akkurat funnet en kul der på Bridie.... Men den er på størrelse med ei lita ert enda. Følger med på den daglig og kommer til å få den ut så fort den evnt endrer størrelse. Veterinæren var usikker på om det kunne være bare en (pokker så glemsk jeg er), en "noe" som sitter langs midtlinja, eller om det kunne være noe som burde fjernes. Så, følger med og vurderer.

Bri har også en kul like bak skulderbladet som det visstnok var bittelitt talg i, og en på ene labben. Disse nektes jeg å fjerne :P Nesten plagsomt å jobbe på en klinikk vettu! :P Både for meg og veterinærene :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...