Gå til innhold
Hundesonen.no

Et Norsk Skogkattkull blir til


Chako
 Share

Recommended Posts

Etter å ha tittet gjennom avl og oppdrett tråden her inne fikk jeg lyst å dele min egen opplevelse fra i sommer - hvor et NFO kull ble født.

Først litt om moren, og hennes slekt:

Mor til kullet - IC (N)Tigersmilets Elliotta Josefine f.18.11.2010
post-12719-0-88334300-1386443823_thumb.j
GSD IV fri.
Lotter som hun heter til daglig er ei skikkelig glad jente. Begynner å male bare man ser på henne omtrent. Hun er yngst i en flokk på fire katter i oppdrettet. Lotters er ei stor, kraftig skogkatt dame som ofte blir tatt for å være en hann. Hun het Elliott til hun var ca 12 uker gammel blant annet. Hun er veldig glad i å leke, litt barnslig av seg. Svært konflikt sky av natur. Ypper aldri til bråk. Dette var hennes første kull.

Mor til Lotters - SC (N) Tigersmilets Bella Blue f.29.05.2008
post-12719-0-04262700-1386443988_thumb.j
Bella er flokkens dronning. Ei hard dame som har strenge regler. Dette har hun arvet fra sin mor. Ble kastrat julen 2012, og har blitt veldig glad i kos igjen. Det å være sjef har gått i andre rekke nå. Stor, kraftig dame dette også. Slik en skogkatt skal være. Bella er fantastisk vakker! Fikk et kull før hun ble kastrat som ble født med keisersnitt da mor og barn ble alvorlig syke. Hun bar 8 kattunger, hvor 4 levde opp.

Mor til Bella - GIP SC (N) Skaujentas Hedda Josefine DVM f. 01.10.2006
post-12719-0-02157100-1386444331_thumb.j
Fine, som hun heter til daglig var tidligere flokkens overhode. Hun ble kastrat etter to kull hvor begge ble tatt med keisersnitt. Ble kastrat i 2010. Skikkelig kosete dame. Hun er så nært standarden på Norsk Skogkatt man kan komme omtrent. Kraftig, stor og vakker. Hun har aldri tapt et CERT på utstilling.



  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A birth story

24.juni 2013

DSC09189_zpseeac8bbf.jpgSamme dag som hun fødte.

Mandag var en helt vanlig dag i utgangspunktet. Det skulle vise seg å være dagen da nye liv så dagens lys.

Lotters var på dag 63 i svangerskapet, og når oppdretter skulle til kiropraktor på ettermiddagen ble jeg spurt om å være hos kattene. I tilfelle noe skulle skje.
Vi trodde ikke at noe kom til å skje siden hun var i såpass god form, spiste og var aktiv som normalt. Det var bare for å være på den sikre siden.

Tiden gikk med til kos, fotoshoot med pusene og tv-titting mens jeg var alene med dem. Alt var fint, og jeg forlot dem med beskjed om at tirsdag kveld var da det skulle begynne å skje ting. Timene gikk med, jeg laget middag, trimmet Birk på kickbiken og satte meg ned for å redigere dagens bilder. Plutselig ringer mobilen min, det er oppdretter.

"Hei, du nå er det fødsel på gang. Pressriene startet for 1 minutt siden. Jogg bort, så slipper M deg inn"

Det ble litt småstress kan man si. Det var ingen av oss som hadde forventet noe fødsel. Jeg røsket med meg kamera, og jogget over.

Ingen av de andre kattene har vært så oppegående som Lotters før fødselen. Hun spiste, hoppet og sov som en normal drektig katt. Det var forventet at hun ville faste de siste timene før fødsel, men denne jenta har matvettet i orden!
Lotters har heller ikke villet være noe særlig på rommet hvor hun skulle føde - før nå. Da riene kom hoppet hun rett i fødekassa av seg selv. Riene startet 18:22. Med en familiehistorie på tre keisersnitt var ikke oppdretter akkurat fri for nerver. Vi håpet at Lotters ville slippe keisersnitt og føde for egen maskin. Det er en tidsgrense for hvor lenge en katt kan ha pressrier før det blir farlig. Den grensen er på 2 timer. Med tanke på at det er ca.50 minutter kjøring til nærmeste veterinær var grensen for Lotters 90 minutter. Klokka tikket fort, og ingenting skjedde. Riene var der, men oppdretter kunne ikke se så mye.

Omtrent nøyaktig 1 time etter den første riene kom den første kattungen til verden.

19.20 kom ei lita jente til verden. Hun heter nå (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter og veide 83 gram ved fødselen. Nummer to kom kjapt, 19.32 kom (N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn. Han veide 99 gram ved fødselen.
To skjønne, velskapte og vitale kattunger var født. De ble vasket, tørket og slynget for å få ut alt fostervann som de kan ha fått i seg.

Nå tok Lotters en pause før de neste skulle komme.
21.21 kom nummer tre til verden. Enda ei jente. (N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter veide 104 gram.

Lotters ville ikke spise noen av morkakene, og fikk derfor kattemat og en blanding av eggeplomme og fløte for å få i seg litt energi. Det tok igjen litt tid før neste skulle komme. Mor begynte å bli sliten nå. 00.04 kom nummer fire til verden. Enda ei jente ved navnet (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter, hun er den som veide mest ved fødselen med sine 109 gram.

Nå var oppdretter lettet. Endelig var alle ute, og det hadde gått helt fint med alle sammen. Ultralyden viste fire små i magen, og siden hun var så jevn konkluderte oppdretter med at det var et antall som stemte bra.

En snau time senere mens jeg satt ved kassa og prøvde å få fjerde mann til å ta puppen, synes jeg at jeg så noen flere rier komme. Jeg sa til oppdretter at nå begynner det igjen. Hun trodde jeg bare fleipet med henne, men kort tid etterpå kom femte mann! Det var nok ei jente, (N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter kom som en liten overraskelse klokken 01.03. Hun var minst og veide 78 gram.

Nå tenke vi at kanskje det kunne være 6 små siden magen var så jevn, men etter et par timer hadde mor sovnet og de små lå og diet.
Det var en veldig givende opplevelse. Så spennende å se fra første rien til siste mann kom som en liten overraskelse.
Hvem kunne tro at å stirre på en katt i syv timer kunne være så moro?
Det var absolutt ikke noe problem med litt blod og gørr. Det er ikke akkurat det man sitter å konsentrerer seg om under fødselen. Det var moro å se hva som kom av kjønn og farger. At de er så ulike allerde. Noen er helt klart mer høylytte enn andre. Skriker`n ble fort kallenavnet.

Jeg gleder meg til å bli kjent med alle fem over en periode på 14 uker :)

Her er bilder av de små 1 dag gammel:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter - fødselsvekt 83 gram
1dag2_zps9a4b7e34.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn - fødselsvekt 99 gram
1dag_zpsb5102081.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter - fødselsvekt 104 gram
1dag3_zps11ef61fc.jpg

(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter - fødselsvekt 109 gram
1dag2_zps98437419.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter - fødselsvekt 78 gram
1dag_zps335cb174.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advarsel - kattunger som akkurat har åpnet øynene er ikke de søteste i verden :lol:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter
2uker3_zpsed9b1877.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn
2uker3_zpsebc8d402.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter
2uker4_zps740fb848.jpg


(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter
2uker5_zpsdc9d5908.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter
2uker5_zps74eb9608.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 ukers bilder. Dessverre ikke like gode bilder av alle. Dette var siste uka de kun var i fødekassa. I løpet av sin fjerde leveuke begynte de å klarte over kanten, og fikk derfor sin egen "lekegrind" med et miniklatrestativ. Det er jo nå de begynner å utvikle personligheter, og bli individer. Også blir de bare søtere og søtere :heart:

Gyda
DSC09483_zps70db7042.jpg


Gilbert
DSC09492_zps611045a4.jpg


Giulia
DSC09484_zps794e425f.jpg


Gabriella
DSC09519_zps3a56a456.jpg

Glenda
DSC09493_zps8c670f65.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det bildedryss altså :P Her er de 4 - 4,5 uker gammel. Det var i perioden hvor oppdretter var på ferie, så da passet jeg de små en ukes tid. Det er ikke noe som å sitte time etter time i lekegrinda med småtasser. Masse kos og lek. Siden stamnavnet er Tigersmilet måtte de jo leve opp til stamnavnet sitt med en fotoshoot i en tigerhatt :lol:

Du er heller ikke den eneste som falt for Gilbert for å si det sånn, hehe. Når han var på vet.kontoret for vaksine og chip tror jeg alle assistentene falt pladask. Det var ham alle ville holde på :P

Gyda:
DSC09562_zpscb619cf7.jpg


DSC09607_zps44e60190.jpg

DSC09633_zpscdeedf41.jpg

DSC09637_zpsd1d8ae4c.jpg

DSC09659_zpsabc7315d.jpg

Gilbert:
DSC09623_zpsccbd92a7.jpg

DSC09539_zpsae623094.jpg

DSC09597_zpsf4b0f4c1.jpg

DSC09588_zps6b067094.jpg

DSC09671_zps2af149ab.jpg

DSC09673_zpsa81c5949.jpg


Også blir man veeldig sliten og trøtt...
DSC09675_zpsa054e2d1.jpg

Giulia:
DSC09592_zpscbf541eb.jpg

DSC09572_zps5ba7db21.jpg


DSC09560_zps4d378766.jpg

Gabriella:
DSC09521_zps0e279837.jpg

DSC09522_zps14b64224.jpg

DSC09566_zps85585643.jpg


DSC09565_zps27360c16.jpg

DSC09581_zps85f68c89.jpg

Selfie :lol:
DSC09678_zps95beefda.jpg

Glenda:
DSC09688_zpscbd2fe0c.jpg

DSC09604_zps6c801465.jpg

DSC09543_zpsb19fd939.jpg


  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/18/2013 at 10:20 AM, Debbie skrev:

Så gøy å få følge de sånn. Og skjønner jo at min lille kattunge var pitteliten med en fødselvekt på 40 gram.

Herlige bilder, og jeg skjønner hvorfor folk faller for Gilbert.

Oj, 40 gram! Det var lite. 60 gram blir regnet som minste vekt hvis de skal leve opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...