Gå til innhold
Hundesonen.no

Et Norsk Skogkattkull blir til


Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha tittet gjennom avl og oppdrett tråden her inne fikk jeg lyst å dele min egen opplevelse fra i sommer - hvor et NFO kull ble født.

Først litt om moren, og hennes slekt:

Mor til kullet - IC (N)Tigersmilets Elliotta Josefine f.18.11.2010
post-12719-0-88334300-1386443823_thumb.j
GSD IV fri.
Lotter som hun heter til daglig er ei skikkelig glad jente. Begynner å male bare man ser på henne omtrent. Hun er yngst i en flokk på fire katter i oppdrettet. Lotters er ei stor, kraftig skogkatt dame som ofte blir tatt for å være en hann. Hun het Elliott til hun var ca 12 uker gammel blant annet. Hun er veldig glad i å leke, litt barnslig av seg. Svært konflikt sky av natur. Ypper aldri til bråk. Dette var hennes første kull.

Mor til Lotters - SC (N) Tigersmilets Bella Blue f.29.05.2008
post-12719-0-04262700-1386443988_thumb.j
Bella er flokkens dronning. Ei hard dame som har strenge regler. Dette har hun arvet fra sin mor. Ble kastrat julen 2012, og har blitt veldig glad i kos igjen. Det å være sjef har gått i andre rekke nå. Stor, kraftig dame dette også. Slik en skogkatt skal være. Bella er fantastisk vakker! Fikk et kull før hun ble kastrat som ble født med keisersnitt da mor og barn ble alvorlig syke. Hun bar 8 kattunger, hvor 4 levde opp.

Mor til Bella - GIP SC (N) Skaujentas Hedda Josefine DVM f. 01.10.2006
post-12719-0-02157100-1386444331_thumb.j
Fine, som hun heter til daglig var tidligere flokkens overhode. Hun ble kastrat etter to kull hvor begge ble tatt med keisersnitt. Ble kastrat i 2010. Skikkelig kosete dame. Hun er så nært standarden på Norsk Skogkatt man kan komme omtrent. Kraftig, stor og vakker. Hun har aldri tapt et CERT på utstilling.



  • Like 2
Skrevet

Far til kullet er IC (N) Vargskogens Tigris f.04.02.2012
GSD IV fri
Tigris7mnd_03_zps9b83b84f.jpg
Tigris er en vakker hannkatt med kun to kull etter seg. Dessverre kjenner jeg ikke han eller hans linjer noe særlig godt.

  • Like 3
Skrevet

A birth story

24.juni 2013

DSC09189_zpseeac8bbf.jpgSamme dag som hun fødte.

Mandag var en helt vanlig dag i utgangspunktet. Det skulle vise seg å være dagen da nye liv så dagens lys.

Lotters var på dag 63 i svangerskapet, og når oppdretter skulle til kiropraktor på ettermiddagen ble jeg spurt om å være hos kattene. I tilfelle noe skulle skje.
Vi trodde ikke at noe kom til å skje siden hun var i såpass god form, spiste og var aktiv som normalt. Det var bare for å være på den sikre siden.

Tiden gikk med til kos, fotoshoot med pusene og tv-titting mens jeg var alene med dem. Alt var fint, og jeg forlot dem med beskjed om at tirsdag kveld var da det skulle begynne å skje ting. Timene gikk med, jeg laget middag, trimmet Birk på kickbiken og satte meg ned for å redigere dagens bilder. Plutselig ringer mobilen min, det er oppdretter.

"Hei, du nå er det fødsel på gang. Pressriene startet for 1 minutt siden. Jogg bort, så slipper M deg inn"

Det ble litt småstress kan man si. Det var ingen av oss som hadde forventet noe fødsel. Jeg røsket med meg kamera, og jogget over.

Ingen av de andre kattene har vært så oppegående som Lotters før fødselen. Hun spiste, hoppet og sov som en normal drektig katt. Det var forventet at hun ville faste de siste timene før fødsel, men denne jenta har matvettet i orden!
Lotters har heller ikke villet være noe særlig på rommet hvor hun skulle føde - før nå. Da riene kom hoppet hun rett i fødekassa av seg selv. Riene startet 18:22. Med en familiehistorie på tre keisersnitt var ikke oppdretter akkurat fri for nerver. Vi håpet at Lotters ville slippe keisersnitt og føde for egen maskin. Det er en tidsgrense for hvor lenge en katt kan ha pressrier før det blir farlig. Den grensen er på 2 timer. Med tanke på at det er ca.50 minutter kjøring til nærmeste veterinær var grensen for Lotters 90 minutter. Klokka tikket fort, og ingenting skjedde. Riene var der, men oppdretter kunne ikke se så mye.

Omtrent nøyaktig 1 time etter den første riene kom den første kattungen til verden.

19.20 kom ei lita jente til verden. Hun heter nå (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter og veide 83 gram ved fødselen. Nummer to kom kjapt, 19.32 kom (N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn. Han veide 99 gram ved fødselen.
To skjønne, velskapte og vitale kattunger var født. De ble vasket, tørket og slynget for å få ut alt fostervann som de kan ha fått i seg.

Nå tok Lotters en pause før de neste skulle komme.
21.21 kom nummer tre til verden. Enda ei jente. (N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter veide 104 gram.

Lotters ville ikke spise noen av morkakene, og fikk derfor kattemat og en blanding av eggeplomme og fløte for å få i seg litt energi. Det tok igjen litt tid før neste skulle komme. Mor begynte å bli sliten nå. 00.04 kom nummer fire til verden. Enda ei jente ved navnet (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter, hun er den som veide mest ved fødselen med sine 109 gram.

Nå var oppdretter lettet. Endelig var alle ute, og det hadde gått helt fint med alle sammen. Ultralyden viste fire små i magen, og siden hun var så jevn konkluderte oppdretter med at det var et antall som stemte bra.

En snau time senere mens jeg satt ved kassa og prøvde å få fjerde mann til å ta puppen, synes jeg at jeg så noen flere rier komme. Jeg sa til oppdretter at nå begynner det igjen. Hun trodde jeg bare fleipet med henne, men kort tid etterpå kom femte mann! Det var nok ei jente, (N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter kom som en liten overraskelse klokken 01.03. Hun var minst og veide 78 gram.

Nå tenke vi at kanskje det kunne være 6 små siden magen var så jevn, men etter et par timer hadde mor sovnet og de små lå og diet.
Det var en veldig givende opplevelse. Så spennende å se fra første rien til siste mann kom som en liten overraskelse.
Hvem kunne tro at å stirre på en katt i syv timer kunne være så moro?
Det var absolutt ikke noe problem med litt blod og gørr. Det er ikke akkurat det man sitter å konsentrerer seg om under fødselen. Det var moro å se hva som kom av kjønn og farger. At de er så ulike allerde. Noen er helt klart mer høylytte enn andre. Skriker`n ble fort kallenavnet.

Jeg gleder meg til å bli kjent med alle fem over en periode på 14 uker :)

Her er bilder av de små 1 dag gammel:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter - fødselsvekt 83 gram
1dag2_zps9a4b7e34.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn - fødselsvekt 99 gram
1dag_zpsb5102081.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter - fødselsvekt 104 gram
1dag3_zps11ef61fc.jpg

(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter - fødselsvekt 109 gram
1dag2_zps98437419.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter - fødselsvekt 78 gram
1dag_zps335cb174.jpg

  • Like 6
Skrevet

1 uke gamle på disse bildene:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter
1uke2_zps8f6e2f47.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn
1uke3_zps22df5e50.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter
1uke5_zps1147575f.jpg

(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter
1uke3_zps3b0496da.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter
1uke5_zps2269acd6.jpg

  • Like 4
Skrevet

Advarsel - kattunger som akkurat har åpnet øynene er ikke de søteste i verden :lol:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter
2uker3_zpsed9b1877.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn
2uker3_zpsebc8d402.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter
2uker4_zps740fb848.jpg


(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter
2uker5_zpsdc9d5908.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter
2uker5_zps74eb9608.jpg

  • Like 1
Skrevet

3 ukers bilder. Dessverre ikke like gode bilder av alle. Dette var siste uka de kun var i fødekassa. I løpet av sin fjerde leveuke begynte de å klarte over kanten, og fikk derfor sin egen "lekegrind" med et miniklatrestativ. Det er jo nå de begynner å utvikle personligheter, og bli individer. Også blir de bare søtere og søtere :heart:

Gyda
DSC09483_zps70db7042.jpg


Gilbert
DSC09492_zps611045a4.jpg


Giulia
DSC09484_zps794e425f.jpg


Gabriella
DSC09519_zps3a56a456.jpg

Glenda
DSC09493_zps8c670f65.jpg

  • Like 2
Skrevet

åh jeg vil ha en Gilbert! Han var skjønn!! Mere!! Du er veldig gjerrig på bildene dine synes jeg, det er ikke noe snilt! Jeg kan se på det som en julekalender? Det er jo minst 12 uker igjen :P De siste 3 ukene i en bolk på julaften

Skrevet

Nå blir det bildedryss altså :P Her er de 4 - 4,5 uker gammel. Det var i perioden hvor oppdretter var på ferie, så da passet jeg de små en ukes tid. Det er ikke noe som å sitte time etter time i lekegrinda med småtasser. Masse kos og lek. Siden stamnavnet er Tigersmilet måtte de jo leve opp til stamnavnet sitt med en fotoshoot i en tigerhatt :lol:

Du er heller ikke den eneste som falt for Gilbert for å si det sånn, hehe. Når han var på vet.kontoret for vaksine og chip tror jeg alle assistentene falt pladask. Det var ham alle ville holde på :P

Gyda:
DSC09562_zpscb619cf7.jpg


DSC09607_zps44e60190.jpg

DSC09633_zpscdeedf41.jpg

DSC09637_zpsd1d8ae4c.jpg

DSC09659_zpsabc7315d.jpg

Gilbert:
DSC09623_zpsccbd92a7.jpg

DSC09539_zpsae623094.jpg

DSC09597_zpsf4b0f4c1.jpg

DSC09588_zps6b067094.jpg

DSC09671_zps2af149ab.jpg

DSC09673_zpsa81c5949.jpg


Også blir man veeldig sliten og trøtt...
DSC09675_zpsa054e2d1.jpg

Giulia:
DSC09592_zpscbf541eb.jpg

DSC09572_zps5ba7db21.jpg


DSC09560_zps4d378766.jpg

Gabriella:
DSC09521_zps0e279837.jpg

DSC09522_zps14b64224.jpg

DSC09566_zps85585643.jpg


DSC09565_zps27360c16.jpg

DSC09581_zps85f68c89.jpg

Selfie :lol:
DSC09678_zps95beefda.jpg

Glenda:
DSC09688_zpscbd2fe0c.jpg

DSC09604_zps6c801465.jpg

DSC09543_zpsb19fd939.jpg


  • Like 3
Skrevet

Så gøy å få følge de sånn. Og skjønner jo at min lille kattunge var pitteliten med en fødselvekt på 40 gram.

Herlige bilder, og jeg skjønner hvorfor folk faller for Gilbert.

Skrevet

Hva slags farge er gilbert? Ikke albino? :P

Jeg likte Gyda best, jeg da :D Liker mørke snuter > :)

Gilbert er rødsølv shaded med tabby mønster, den mest sjeldne fargen man får på Skogkatten.

Skrevet

Så gøy å få følge de sånn. Og skjønner jo at min lille kattunge var pitteliten med en fødselvekt på 40 gram.

Herlige bilder, og jeg skjønner hvorfor folk faller for Gilbert.

Oj, 40 gram! Det var lite. 60 gram blir regnet som minste vekt hvis de skal leve opp.

Skrevet

Fant ut at jeg ikke hadde noen 5 eller 6 ukers bilder. Jeg som var sikker på at jeg hadde det.. Uansett her er bilder fra de var et sted mellom 7,5 og 8 uker gamle :)

Gyda:
DSC00212_zps90bafa6e.jpg

DSC00214_zps675bfe04.jpg


DSC00217_zps59cc7b4a.jpg

DSC00219_zps5113adc5.jpg

DSC00222_zps3ab21f55.jpg

DSC00345_zps1fe06ab6.jpg

DSC00277_zpsbe032d53.jpg

Gilbert:
DSC00262_zps6dd047a6.jpg


DSC00355_zps5c46233f.jpg

Giulia:
DSC00267_zps0de4db23.jpg

DSC00260_zps5aafda9b.jpg

DSC00259_zps27b26929.jpg


Gabriella:
DSC00228_zps6987f5c9.jpg

DSC00224_zpsf75b19fa.jpg


DSC00288_zps30a7aeeb.jpg

Glenda:
DSC00351_zps2ac710dd.jpg


DSC00264_zps66a334ac.jpg

DSC00241_zps4f040b95.jpg

DSC00239_zps6757104a.jpg

DSC00234_zps4db2bf93.jpg

DSC00233_zpsd3605f63.jpg

Er de ikke fine? :wub:

Skrevet

Jeg forsøkte å få til et bilde av hele kullet, det her var det beste jeg fikk til. Skulle hatt en medhjelper...

DSC00248_zpsd5e16737.jpg

Fikk et bedre av tre av jentene
DSC00247_zpsab26078d.jpg

Do you wanna play?
DSC00282_zps810d68dc.jpg

Øreflippen til Glenda, kalte henne bare for Pinky :)
DSC00302_zps0fb9dadf.jpg

Gilberts pote :wub:
DSC00305_zps680d2b13.jpg

Glenda og Gyda
DSC00309_zpsd79b48d4.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...