Gå til innhold
Hundesonen.no

How a century of breeding has turned once healthy dogs into deformed animals


Recommended Posts

Skrevet

Artikkel i Mail Online

"The common perception of purebred dogs is that they are more striking, beautiful animals than they would be without human intervention.

However, that notion has been thrown to the dogs.

Strong photographic evidence has emerged that shows how 100 years of breeding has actually warped the good looks of the original hounds."

Et av mange eksempler på hvordan moderne hundeavl siste hundre år har medført deformiteter hos mange av våre kjente og kjære hunderaser...

Basset, før og nå:

Hound.gif

Og det stakkars eksemplaret som VANT på Crufts.... han sleper tissefanten sin og mye av skinnet sitt i bakken!

post-8289-0-62886400-1386442818.jpg

this is the Basset that won Crufts in 2012; Buzz Lightyear at Dereheath

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forsto at det var i henhold til rasestandard. Men det er jo der problemet ligger. Hvorfor er det greit å avle på ekstremiteter og usunnhet bare fordi det står skrevet ned i en standard at det er s

At folk ikke deler ditt synspunkt er ikke det samme som at man ikke "evner å gripe det". Tror de fleste har skjønt hva du mener, men allikevel ikke er enig i det du skriver

Rasestandarden ble da ikke overrakt moses på sinaifjellet. Den kan endres og har blitt endret før for å ende opp der den er i dag.

Posted Images

Skrevet (endret)

Er det bare jeg som på det bilde du har lagt ut også ser minst ett par punkter på den "nå" hunden som er bedre og sundere?

Edit: crufts hunden var ikke i artikkelen når jeg svarte.

Endret av Jonna
Skrevet

Syns ikke den basseten før så noe bra ut heller...

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor folk ønsker slike usunne raser.

Men den slepte jo ikke bukskinnet sitt og snoppen i bakken i det minste da? De hadde korte bein før også ja, men ikke sååå korte som nå! Samme med dachs. Enkelte av dagens eksemplarer mangler jo nesten bein...! (satt litt på spissen)

Skrevet

Men den slepte jo ikke bukskinnet sitt og snoppen i bakken i det minste da? De hadde korte bein før også ja, men ikke sååå korte som nå! Samme med dachs. Enkelte av dagens eksemplarer mangler jo nesten bein...! (satt litt på spissen)

Du editerte crufts hunden inn etterpå :)

Sammenlign de to første så har både den nye og gamle bedre/dårlige eksteriøre trekk enn den motsatte :)

Skrevet

Men den slepte jo ikke bukskinnet sitt og snoppen i bakken i det minste da? De hadde korte bein før også ja, men ikke sååå korte som nå! Samme med dachs. Enkelte av dagens eksemplarer mangler jo nesten bein...! (satt litt på spissen)

Neida, klart. I forhold til utstillingsvarianten nederst er den jo veldig mye bedre. Men om man bare sammenligner med de to i gif'en, så har begge variantene hver sine feil. Ørene er vel det mest ekstreme på den "nye" der.

Tenkte også litt i forhold til overskiften. Den ser liksom ikke akkurat så sunn ut den gamle typen heller..

Skrevet

Det skifter så raskt det bildet der, vanskelig og se, men jeg kan ikke se noe spesielt jeg synes har blitt bedre på dagens (selv om jeg ikke synes den var perfekt før heller). Lyst til og dele hva du mener er blitt bedre @JeanetteH ?

Skrevet (endret)

Det skifter så raskt det bildet der, vanskelig og se, men jeg kan ikke se noe spesielt jeg synes har blitt bedre på dagens (selv om jeg ikke synes den var perfekt før heller). Lyst til og dele hva du mener er blitt bedre @JeanetteH ?

Gå inn i artikkelen så ser du bedre.

Overlinjen er ett åpenbart eksempel. Se bort fra rynkene så har den også sundere vinkler bak.

Edit: Begge har sine ting som bør forbedres sunnhetsmessig. Jeg blir bare litt matt av "alt var mye bedre før". For det er åpenbart, for meg iallefall, at de sleit med eksteriøre ting da også som lagde slitasje.

Også lurer jeg alltid på om den det er bilde av er representativ for gjennomsnitte av rasen på den tiden, da ofte den mest ekstreme, og ikke gjennomsnitte, av dagens hunder som blir lagt ut.

Endret av Jonna
Skrevet

Gå inn i artikkelen så ser du bedre.

Overlinjen er ett åpenbart eksempel. Se bort fra rynkene så har den også sundere vinkler bak.

Edit: Begge har sine ting som bør forbedres sunnhetsmessig. Jeg blir bare litt matt av "alt var mye bedre før". For det er åpenbart, for meg iallefall, at de sleit med eksteriøre ting da også som lagde slitasje.

Også lurer jeg alltid på om den det er bilde av er representativ for gjennomsnitte av rasen på den tiden, da ofte den mest ekstreme, og ikke gjennomsnitte, av dagens hunder som blir lagt ut.

Nja, hunden fra i dag mister jo noen cm pga hvordan den står og andre vinkler enn den fra før. Bedre vinklet, mja, mer vinkler, men er det utelukkende positivt?

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det du sier, men det er vell få som sier at det var perfekt før, de sier bare at det var bedre og at det de siste 100 årene har blitt mer ekstremt, og det har ihvertfall ikke jeg problemer med og se. Dessuten så var det før et behov for dev ymse bygninger, nå er det jo i hovedsak utstillingsvariantene som er mest ekstreme så da kan vi ikke skylle på bruksegenskaper eller nødvendighet lengre heller. Jeg har null grunnlag for og si hva som var gjennomsnittsindivider for 100 år siden og om det er de som blir brukt her, men de har ihvertfall ikke dratt frem de mest ekstreme av dagens hunder, tvert imot. Allikevell så foretrekker jeg samtlige av de gameldagse av de i artikkelen her, selv om de ikke er perfekte de heller.

Skrevet

Har sett den listen gå rundt før og jeg synes den er så oversimplifisert. Man må ha et spenn av typer både fra gamle dager og nå for å sammenligne mer enn enkeltindivider. Dessuten er det viktig å ha i minne at utstilling startet på 1800-tallet i england, og kameraer raske nok til hundeportretter svjv ca litt etterpå. Disse gamle bildene portretterer altså gjerne utstillingshunder. Viktoria-tidens vitenskap innebar at alt skulle kategoriseres etter utseende og raser ble delt opp og nye avlet frem over en lav sko. (jeg mener å huske det var en oppdretter av basset som spesialiserte seg på franske bein, liksom)

Men ja, en del raser er mer geometriske nå. Det betyr ikke at de behøver å være sykelig overdrevne.

  • Like 2
Skrevet

Syns bull terrieren var faktisk fin før, nå buler jo panne å neserygg oppover..

Ikke på alle. :)

Min lille snuppe. Hun er en mini bull.

9384944745_1ec2158c5c_c.jpg

Uansett så har vel ikke bull terrieren problemer på grunn av sitt eggehode?

  • Like 3
Skrevet

Basset har sine helseproblemer, de som så mange andre raser. Men å dra frem ekstrem-variantene sier ikke så mye om hvordan de fleste er.
I Norden er basseten en ganske frisk rase. De har noe problem med fold under øyet som drar nedre øyelokk ned. I siste kullet på 11 valper (som venninne hadde), er der en, mulig to av hundene som må opereres i løpet av 2 − 3 år (ifølge vetrinær). Og alle er akkurat så spreke og sunne som eieren gjør dem. Min venninne har p.t 4 basseter hjemme, og de er alle med på lange turer i skog og mark, opptil 3 timer per dag. Hun både trener dem hardt fysisk, og hun driver sportrening med dem, der de bla testes med drev-prøver. Alle har "god markhøyde". De norske oppdretterne ønsker IKKE hunder der hannhundene drar kjønnsorganene i bakken.

Noen eldre tisper som har hatt flere kull kan få problemer med at pattene ikke trekker seg sammen, og at pattene dermed tar i bakken. De opereres for å slippe plagene med dette. Veldig få av de nordiske har plager med ekstreme folder, massive mengder med hud osv. I syd-europa ser man dessverre at de tykke overvektige bassetene med masse hud og folder premieres. Men det er altså ikke status per i dag i Norden.

Av sykdommer så har basseten omtrent samme "andel" som andre raser. De har noen genetiske tilstander, derav en som man ikke kan teste for, som gir tvekjønnethet hos hanner. De får tildels store kull, noe som tyder på generelt bra helse.

Før jeg ble kjent med basseten som rase, trodde jeg som mange andre at det var en rase med svært mange plager og lidelser. Jeg har måttet spise i meg mange av mine egne oppfatninger om dem etterhvert som jeg har truffet ganske mange basseter og oppdrettere, og sett hvordan ståa egentlig er. Og de jeg treffer jevmlig holder uten problem følge med oss på lange og tildels harde turer i ulendt terreng.

1237127_10151617299681761_924034179_n.jp

9759495892_4fbd6e6a82.jpg

9759863716_1abbb0d02a.jpg

7142301085_69fe9a1446.jpg

1010846_10151481992051761_1771124341_n.j

1005727_10151482004156761_887599884_n.jp

1000152_10151481991301761_596950726_n.jp

644259_10151337591181761_1161858249_n.jp

Skrevet

Du kan nå si hva du vil, men basseten har alt for mye løs hud til at det skal ha noen mening. Det finnes ingen naturlig grunn til at hunden skal ha så mye løshud.

Skrevet

Dette er ingen god artikkel, synes jeg. Bassetene er ikke representative for sin samtid, ikke schæferhundene, sanktene eller boxerne heller. Den eldre sankten er jo ikke en gang slik den opprinnelige sankten så ut, den var nemlig på størrelse med en schæfer og slettes ingen gigant, skal man være korrekt. Bildet av den nyeste boxeren ser generelt sett anatomisk sunnere ut enn den på det gamle bildet, sett bort i fra en bittelitt kortere nese på den nyeste hunden. Og ellers kan jeg ikke forstå hvorfor hodet til bull terrieren gjør den uatletisk?!

Skrevet

Du kan nå si hva du vil, men basseten har alt for mye løs hud til at det skal ha noen mening. Det finnes ingen naturlig grunn til at hunden skal ha så mye løshud.

Hvis hunden inni all huden viser seg å være defekt, så er det jo litt mer å gå på ved en eventuell ny-hund-inn-i-gammelt-skinn-transplantasjon?

  • Like 1
Skrevet

Du kan nå si hva du vil, men basseten har alt for mye løs hud til at det skal ha noen mening. Det finnes ingen naturlig grunn til at hunden skal ha så mye løshud.

I rasestandarden står det:

Kortbent hund med betydelig substans. Velbalansert, full av kvalitet. En viss mengde løs hud er ønskelig.

SÅ man kan mene hva man vil om dette med løs hud. Men det står i rasestandarden at det er ønskelig med en VISS mengde. Og de jeg har sett så langt, har en VISS mengde. Ikke ekstremt mye. Ikke så mye at de har plager av det.

Og - lagt til: De føder på normal måte. De MÅ ikke ha keisersnitt som standard.

Skrevet

I rasestandarden står det:

SÅ man kan mene hva man vil om dette med løs hud. Men det står i rasestandarden at det er ønskelig med en VISS mengde. Og de jeg har sett så langt, har en VISS mengde. Ikke ekstremt mye. Ikke så mye at de har plager av det.

Og - lagt til: De føder på normal måte. De MÅ ikke ha keisersnitt som standard.

Jeg syns det er ekstemt mye løs hud på de bildene du la ut jeg. Det krøller seg jo nedover beina på dem :hmm:

Skrevet

Jeg syns det er ekstemt mye løs hud på de bildene du la ut jeg. Det krøller seg jo nedover beina på dem :hmm:

Nei det er ikke så mye, de er ganske kraftige "under huden". Og de skal ha litt rynker på bena.

Og de har på ingen måte så mye hud at de er plaget av det.

Pesonlige preferanser er en annen sak. Man kan like eller mislike rasen ift hva man syns er estetisk pent. Jeg foretrekker for min del langbente atletiske hunder. Men som sagt - jeg har måttet spise i meg mange av de fordommene jeg før hadde om basset. Hvilket er poenget med innleggene mine her.

Der er forskjell på antakelser og fordommer. Og kunnskap.

Guest Kåre Lise
Skrevet

De har noe problem med fold under øyet som drar nedre øyelokk ned. I siste kullet på 11 valper (som venninne hadde), er der en, mulig to av hundene som må opereres i løpet av 2 − 3 år (ifølge vetrinær).

Forstår bare ikke hvordan sånt kan rettferdigjøres. Må de opereres så har de vel åpenbart problemer.

§25 som omhandler avl i lov om dyrevelferd gjelder tydeligvis ikke hunder. :(

Skrevet

Nei det er ikke så mye, de er ganske kraftige "under huden". Og de skal ha litt rynker på bena.

Og de har på ingen måte så mye hud at de er plaget av det.

"De skal ha"? Det er akkurat sånn argumentasjon som er med på å ødelegge våre raser. Man rettferdiggjør og ufarliggjør at de har sykelige trekk...

Skrevet

"De skal ha"? Det er akkurat sånn argumentasjon som er med på å ødelegge våre raser. Man rettferdiggjør og ufarliggjør at de har sykelige trekk...

I henhold til RASESTANDARD.

Jeg verken rettferdiggjør eller ufarliggjør. Jeg redgjør for

1- MIN erfaring med dem.

2. Rasestandard.

Og så blir det opp til enhver ellers å ha sine meninger.

Skrevet

I henhold til RASESTANDARD.

Jeg verken rettferdiggjør eller ufarliggjør. Jeg redgjør for

1- MIN erfaring med dem.

2. Rasestandard.

Og så blir det opp til enhver ellers å ha sine meninger.

Jeg forsto at det var i henhold til rasestandard. Men det er jo der problemet ligger. Hvorfor er det greit å avle på ekstremiteter og usunnhet bare fordi det står skrevet ned i en standard at det er sånn det skal være?

  • Like 8
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...