Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Æh, det er jo ikke noe problem, det er helt supert, men jeg klarer ikke la være å stusse.

Monti har alltid taklet varmen ekstremt dårlig. Han har klint seg oppi vinduer, terrassedører, etc, alltid pest mye. Så mye at hjertet ble sjekket grundig med UL for et år siden uten funn. Å ligge på hundesenger eller enda verre, menneskesenger, har vært uaktuelt mer enn 2-3 minutter.

Nå har han rundet 2 år og plutselig takler han varmen? Han ligger i sofaen og i natt klinte han seg godt under dyna mi og la atpåtil nesa godt under armen min. Ingen pesing, ingenting. Han legger seg i hundeseng og ligger ikke lenger ved terrassedøra.

Vi har også slitt med at han har vært fryktelig pesete (så mye at det ser ut som han ikke klarer konsentrere seg eller orke noe som helst) på trening. Det er også omtrent borte.

Noen som har opplevd lignende?

Skrevet

Unghund-hormoner som har roet seg og stabilisert seg? :- ) Kroppen er blitt roligere og han "føler" seg ikke så oppgira støtt at han må pese?

  • Like 3
Skrevet

Unghund-hormoner som har roet seg og stabilisert seg? :- )

Helt klart hormoner som har roet seg. Det er vel det jeg tolker treningsforbedringen som. Men har det noe med at han er fysisk varm å gjøre? For han søker vel ikke kulden alene pga hormoner? *Ser ikke sammenhengen*

Skrevet

Skiftet all pels? Valpepels er gjerne veldig varm og dårigere på regulering. Pluss litt stress kanskje fra hormoner som gjør at kroppen produserer litt ekstra varme..

  • Like 2
Skrevet

Skiftet all pels? Valpepels er gjerne veldig varm og dårigere på regulering. Pluss litt stress kanskje fra hormoner som gjør at kroppen produserer litt ekstra varme..

Der sier du noe. Jeg har snakket veldig om det i det siste, hvor "stri"håra han har blitt. Og tynnpelset. Kanskje det er så enkelt..

  • Like 1
Skrevet

Selv min polarhund har blitt mer tolerant for varme nå som han er voksen. Kan gjerne ligge i senga eller sofaen i timesvis nå, det skjedde ikke i så store mengder før. Jeg tror faktisk det har med pels å gjøre, han regulerer seg selv veldig bra, både i kulde og varme

Skrevet

Vi damer får jo hetetokter når overgangsalderen kommer (mange får det iallefall), så jeg ville ikke sett bort ifra at hormoner alene kan gi pesing/føre til at han søker kaldere steder. Mye hormoner kan føre til forhøyet stoffskifte/at kroppen er litt på høygir, som da kan gi økt varmeproduksjon/energiforbrenning.

Bra at det har gitt seg iallefall! Får håpe han ikke blir en frysepinn, da. :lol:

Skrevet

Selv min polarhund har blitt mer tolerant for varme nå som han er voksen. Kan gjerne ligge i senga eller sofaen i timesvis nå, det skjedde ikke i så store mengder før. Jeg tror faktisk det har med pels å gjøre, han regulerer seg selv veldig bra, både i kulde og varme

Rart. Men ja, kan absolutt være pels. og han har hatt veldig tykk underull i tillegg, den er omtrent borte.

Vi damer får jo hetetokter når overgangsalderen kommer (mange får det iallefall), så jeg ville ikke sett bort ifra at hormoner alene kan gi pesing/føre til at han søker kaldere steder. Mye hormoner kan føre til forhøyet stoffskifte/at kroppen er litt på høygir, som da kan gi økt varmeproduksjon/energiforbrenning.

Bra at det har gitt seg iallefall! Får håpe han ikke blir en frysepinn, da. :lol:

Interessant! :) Da får jeg sikkert en frysepinn i stede :lol:

Skrevet

Hm, dette var interessant. I fjor vinter, da Ozu var fem-seks måneder gammel, så kunne han gjerne ligge ved ytterdøra og på de mest trekkfulle steder når det var flere minusgrader og vi nettopp hadde vært ute. Nå ligger han gjerne mer inne sammen med oss. Kan være voksenpelsen som gjør det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...