Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mannen og jeg går med gifteplaner. Men det blir ikke det første, vi må jo ha råd til et skikkelig bryllup.

På den andre siden sitter vi og kikker på hva man økonomisk kan spare på å gifte seg. Da jeg er student og faktisk ikke har tjent over frikortgrensen i år forstår jeg det sånn at samboer (eller da mann) kan få dobbel personfradrag? Noe som tilsvarer ca 13 000 i året? Dette er jo faktisk endel penger for vår del..

Men så er det jo så fryktelig uromantisk..

Noen som har erfaringer med dette? Er det noe annet vi bør ha i bakhodet?

Skrevet

Nja, det med dobbelt personfradrag er vel fordi man som gift kan velge å skattes etter skatteklasse 2. For ikke så lenge siden hadd VG en sak om at denne skatteklassen skulle fjernes? Vet ikke om det ble noe av, men da faller den fordelen bort hvertfall.

Edit, litt info fra statsbudsjettet:

"Personlige skattytere lignes som hovedregel hver for seg i skatteklasse 1. Ektefeller kan også lignes under ett i skatteklasse 2 dersom dette samlet sett gir lavere skatt. I skatteklasse 2 er personfradraget og et eventuelt finnmarksfradrag dobbelt så høyt som i klasse 1. Skatteklasse 2 er en fordel for ektepar der den ene ektefellen har for lav inntekt til å få utnyttet sine fradrag fullt ut. Skattefordelen av klasse 2 er opptil 13 200 kroner i 2013 (15 300 kroner i Nord-Troms og Finnmark).

...

Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar fra 2014."

Skrevet

Nja, det med dobbelt personfradrag er vel fordi man som gift kan velge å skattes etter skatteklasse 2. For ikke så lenge siden hadd VG en sak om at denne skatteklassen skulle fjernes? Vet ikke om det ble noe av, men da faller den fordelen bort hvertfall.

Nja, det med dobbelt personfradrag er vel fordi man som gift kan velge å skattes etter skatteklasse 2. For ikke så lenge siden hadd VG en sak om at denne skatteklassen skulle fjernes? Vet ikke om det ble noe av, men da faller den fordelen bort hvertfall.

Stemmer det. Skatteklasse 2 blir ikke fjernet, men fradraget blir senket til noen og sytti i stede for noen og nitti.

Skrevet

Det med pensjon, arv og forsikringen igjennom mannen til jobben om vi var gift eller ikke utgjorde såpass hos oss at det ble veldig lønnsomt å gifte oss. itillegg til om det skulle skje noe med han på jobben så hadde det at vi var gift kontra ikke gift utgjort så enormt forskjell.

Skrevet

En av mine venninner har en sønn med sin tidligere samboer som ble dødssyk. De fant begge ut at om de ikke giftet seg, så ville hans famlie komme til å kreve hans del i arv. En ting var at de hadde hatt krav på det om de ikke var gift eller hadde annen tilstrekkelig avtale, men de likte ikke min venninne overhode og de visste at famlien kom til å gjøre det. Ergo hadde de måttet selge, da hun ikke hadde hatt mulighet til å kjøpe ut hans famlie når han var borte. Og i en sånn situasjon er det mer enn nok å miste mannen din, om du ikke skal bli kastet på dør og miste alle minne derfra og få økonomiske utfordringer også.
Så de fortet seg å gifte seg, og rakk det akkurat i grevens tid. Famlien hans hyret advokater og kjørte sak allikevel, i tilfelle de kunne vinne hans del. De tapte fordi de hadde rukket å gifte seg, slik at hun beholdt huset, bilen deres og sønnen kunne vokse opp der med mammaen sin i fred.

Nå vet ikke jeg hvorfor de ikke "bare" kunne skrive en samboeravtale, men de giftet seg nå ihvertfall slik at de to som var igjen ikke skulle få økonomiske utfordringer og enda mer såre hendelser oppi det hele.
Så det er kanskje en tanke å lage seg en ordning man vet holder om den ene mot all formodning skulle falle fra. Enten det er giftemål eller hva det er. Spesielt hvis man har barn sammen, tenker jeg. For man vet aldri hva som kan skje.

Skrevet

Vi giftet oss hovedsaklig fordi "alt" blir mye enklere når man er gift. Bl.a. forsikringer man har gjennom jobben eller annet, ektefelle blir automatisk tilgodesett ifølge loven osv. Så hvis en faller fra, slipper man å tenke på at man "skulle hatt kontrakt..." eller "synd at kontrakten ikke dekket det der".

I tillegg beskattes man sammen på best mulig måte automatisk fra ligningsmyndighetenes side, man slipper å sitte og føre frem og tilbake avdrag osv.

Snakker om å beskytte seg selv økonomisk: Lurt å skaffe seg gjeldsforsikring på boliglånet (i banken) for de som eventuelt ikke har tenkt på den saken... ! Da strykes den avdøde ektefellens halvdel av gjelden, rett og slett, om en part bortfaller. Den gjenlevende sitter da med bare sin halvdel og da er det mer overkommelig å klare alene om det skulle skje noe.

  • Like 1
Skrevet

Takk for mange innspill!

Vi giftet oss hovedsaklig fordi "alt" blir mye enklere når man er gift. Bl.a. forsikringer man har gjennom jobben eller annet, ektefelle blir automatisk tilgodesett ifølge loven osv. Så hvis en faller fra, slipper man å tenke på at man "skulle hatt kontrakt..." eller "synd at kontrakten ikke dekket det der".

I tillegg beskattes man sammen på best mulig måte automatisk fra ligningsmyndighetenes side, man slipper å sitte og føre frem og tilbake avdrag osv.

Snakker om å beskytte seg selv økonomisk: Lurt å skaffe seg gjeldsforsikring på boliglånet (i banken) for de som eventuelt ikke har tenkt på den saken... ! Da strykes den avdøde ektefellens halvdel av gjelden, rett og slett, om en part bortfaller. Den gjenlevende sitter da med bare sin halvdel og da er det mer overkommelig å klare alene om det skulle skje noe.

Ang bolig så har vi sikret oss der. Ikke i form av at gjelden strykes, men vi er forsikret slik at hvis han feks dør så får jeg hele bolig-summen så jeg kan kjøpe boligen (da jeg har såpass lite å rutte med at jeg ikke kan dekke noe særlig boliglån uansett).

Skrevet

Søsteren min og hennes (eks)mann giftet seg i sin tid fordi den gamle damen de leide andre etasjen hos nede i Skien sentrum, ikke syns noe om at de bodde sammen uten å være gift :) Det hører med til historien at min søte, gamle mormor tok min søster til side morgenen etter bryllupet, klappet henne på hånden og spurte full av medfølelse: "Hvordan har du det i dag, jenta mi?" Den omsorgen kom nok noen år for sent, men både jeg og min søster hadde mange års trening i å føre vår gammeldagse familie bak lyset, både med gutter og drekking. Eller oppvartning og selskaplighet om du vil :icon_redface::lol:

  • Like 6
Skrevet

Søsteren min og hennes (eks)mann giftet seg i sinn tid fordi den gamle damen de leide andre etasjen hos nede i Skien sentrum, ikke syns noe om at de bodde sammen uten å være gift :) Det hører med til historien at min søte, gamle mormor tok min søster til side morgenen etter bryllupet, klappet henne på hånden og spurte full av medfølelse: "Hvordan har du det i dag, jenta mi?" Den omsorgen kom nok noen år for sent, men både jeg og min søster hadde mange års trening i å føre vår gammeldagse familie bak lyset, både med gutter og drekking. Eller oppvartning og selskaplighet om du vil :icon_redface::lol:

:lol: Fantastisk.

Skrevet

Ja, vet, Lill. Det bare.. Blir ikke det samme for meg for det :lol: Vi har ikke råd til å gifte oss på antagelig to år :)

Snakket med skatteetaten og det de gjorde meg obs på var at jeg ikke har rett på frikort som gift. Det kan jo være greit å ta med i regningen. :)

Skrevet

Jeg personlig ville ha ventet og heller hatt bryllupet du ønsker deg.

Skriv en samboerkontrakt og tinglys denne. Og har dere vært samboere med samme adresse i 5 år blir man vel regnet på nesten lik linje som ektefeller?

Skrevet

Jeg personlig ville ha ventet og heller hatt bryllupet du ønsker deg.

Skriv en samboerkontrakt og tinglys denne. Og har dere vært samboere med samme adresse i 5 år blir man vel regnet på nesten lik linje som ektefeller?

Nei, samboere uten barn blir ikke likestilt som ektefeller. Noen forikringsselskap godtar samboere med samme adresse i over 2(?) år som famile så man kan dele feks reiseforsikring.

Samboere med felles barn har flere rettigheter om enn om man ikke har.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...