Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg - lønnsomt?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Mannen og jeg går med gifteplaner. Men det blir ikke det første, vi må jo ha råd til et skikkelig bryllup.

På den andre siden sitter vi og kikker på hva man økonomisk kan spare på å gifte seg. Da jeg er student og faktisk ikke har tjent over frikortgrensen i år forstår jeg det sånn at samboer (eller da mann) kan få dobbel personfradrag? Noe som tilsvarer ca 13 000 i året? Dette er jo faktisk endel penger for vår del..

Men så er det jo så fryktelig uromantisk..

Noen som har erfaringer med dette? Er det noe annet vi bør ha i bakhodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det med dobbelt personfradrag er vel fordi man som gift kan velge å skattes etter skatteklasse 2. For ikke så lenge siden hadd VG en sak om at denne skatteklassen skulle fjernes? Vet ikke om det ble noe av, men da faller den fordelen bort hvertfall.

Edit, litt info fra statsbudsjettet:

"Personlige skattytere lignes som hovedregel hver for seg i skatteklasse 1. Ektefeller kan også lignes under ett i skatteklasse 2 dersom dette samlet sett gir lavere skatt. I skatteklasse 2 er personfradraget og et eventuelt finnmarksfradrag dobbelt så høyt som i klasse 1. Skatteklasse 2 er en fordel for ektepar der den ene ektefellen har for lav inntekt til å få utnyttet sine fradrag fullt ut. Skattefordelen av klasse 2 er opptil 13 200 kroner i 2013 (15 300 kroner i Nord-Troms og Finnmark).

...

Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar fra 2014."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det med dobbelt personfradrag er vel fordi man som gift kan velge å skattes etter skatteklasse 2. For ikke så lenge siden hadd VG en sak om at denne skatteklassen skulle fjernes? Vet ikke om det ble noe av, men da faller den fordelen bort hvertfall.

Nja, det med dobbelt personfradrag er vel fordi man som gift kan velge å skattes etter skatteklasse 2. For ikke så lenge siden hadd VG en sak om at denne skatteklassen skulle fjernes? Vet ikke om det ble noe av, men da faller den fordelen bort hvertfall.

Stemmer det. Skatteklasse 2 blir ikke fjernet, men fradraget blir senket til noen og sytti i stede for noen og nitti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom en av dere skulle falle fra så vil arven utgjøre forskjell på om man er samboere eller gift.

http://www.dinside.no/903156/samboere-ikke-likestilt-med-gifte

Og også pensjon. Om man er gift vil man som ektefelle få pensjonen til den som faller fra og da ha det sikrere økonomisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine venninner har en sønn med sin tidligere samboer som ble dødssyk. De fant begge ut at om de ikke giftet seg, så ville hans famlie komme til å kreve hans del i arv. En ting var at de hadde hatt krav på det om de ikke var gift eller hadde annen tilstrekkelig avtale, men de likte ikke min venninne overhode og de visste at famlien kom til å gjøre det. Ergo hadde de måttet selge, da hun ikke hadde hatt mulighet til å kjøpe ut hans famlie når han var borte. Og i en sånn situasjon er det mer enn nok å miste mannen din, om du ikke skal bli kastet på dør og miste alle minne derfra og få økonomiske utfordringer også.
Så de fortet seg å gifte seg, og rakk det akkurat i grevens tid. Famlien hans hyret advokater og kjørte sak allikevel, i tilfelle de kunne vinne hans del. De tapte fordi de hadde rukket å gifte seg, slik at hun beholdt huset, bilen deres og sønnen kunne vokse opp der med mammaen sin i fred.

Nå vet ikke jeg hvorfor de ikke "bare" kunne skrive en samboeravtale, men de giftet seg nå ihvertfall slik at de to som var igjen ikke skulle få økonomiske utfordringer og enda mer såre hendelser oppi det hele.
Så det er kanskje en tanke å lage seg en ordning man vet holder om den ene mot all formodning skulle falle fra. Enten det er giftemål eller hva det er. Spesielt hvis man har barn sammen, tenker jeg. For man vet aldri hva som kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi giftet oss hovedsaklig fordi "alt" blir mye enklere når man er gift. Bl.a. forsikringer man har gjennom jobben eller annet, ektefelle blir automatisk tilgodesett ifølge loven osv. Så hvis en faller fra, slipper man å tenke på at man "skulle hatt kontrakt..." eller "synd at kontrakten ikke dekket det der".

I tillegg beskattes man sammen på best mulig måte automatisk fra ligningsmyndighetenes side, man slipper å sitte og føre frem og tilbake avdrag osv.

Snakker om å beskytte seg selv økonomisk: Lurt å skaffe seg gjeldsforsikring på boliglånet (i banken) for de som eventuelt ikke har tenkt på den saken... ! Da strykes den avdøde ektefellens halvdel av gjelden, rett og slett, om en part bortfaller. Den gjenlevende sitter da med bare sin halvdel og da er det mer overkommelig å klare alene om det skulle skje noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange innspill!

Vi giftet oss hovedsaklig fordi "alt" blir mye enklere når man er gift. Bl.a. forsikringer man har gjennom jobben eller annet, ektefelle blir automatisk tilgodesett ifølge loven osv. Så hvis en faller fra, slipper man å tenke på at man "skulle hatt kontrakt..." eller "synd at kontrakten ikke dekket det der".

I tillegg beskattes man sammen på best mulig måte automatisk fra ligningsmyndighetenes side, man slipper å sitte og føre frem og tilbake avdrag osv.

Snakker om å beskytte seg selv økonomisk: Lurt å skaffe seg gjeldsforsikring på boliglånet (i banken) for de som eventuelt ikke har tenkt på den saken... ! Da strykes den avdøde ektefellens halvdel av gjelden, rett og slett, om en part bortfaller. Den gjenlevende sitter da med bare sin halvdel og da er det mer overkommelig å klare alene om det skulle skje noe.

Ang bolig så har vi sikret oss der. Ikke i form av at gjelden strykes, men vi er forsikret slik at hvis han feks dør så får jeg hele bolig-summen så jeg kan kjøpe boligen (da jeg har såpass lite å rutte med at jeg ikke kan dekke noe særlig boliglån uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min og hennes (eks)mann giftet seg i sin tid fordi den gamle damen de leide andre etasjen hos nede i Skien sentrum, ikke syns noe om at de bodde sammen uten å være gift :) Det hører med til historien at min søte, gamle mormor tok min søster til side morgenen etter bryllupet, klappet henne på hånden og spurte full av medfølelse: "Hvordan har du det i dag, jenta mi?" Den omsorgen kom nok noen år for sent, men både jeg og min søster hadde mange års trening i å føre vår gammeldagse familie bak lyset, både med gutter og drekking. Eller oppvartning og selskaplighet om du vil :icon_redface::lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min og hennes (eks)mann giftet seg i sinn tid fordi den gamle damen de leide andre etasjen hos nede i Skien sentrum, ikke syns noe om at de bodde sammen uten å være gift :) Det hører med til historien at min søte, gamle mormor tok min søster til side morgenen etter bryllupet, klappet henne på hånden og spurte full av medfølelse: "Hvordan har du det i dag, jenta mi?" Den omsorgen kom nok noen år for sent, men både jeg og min søster hadde mange års trening i å føre vår gammeldagse familie bak lyset, både med gutter og drekking. Eller oppvartning og selskaplighet om du vil :icon_redface::lol:

:lol: Fantastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vet, Lill. Det bare.. Blir ikke det samme for meg for det :lol: Vi har ikke råd til å gifte oss på antagelig to år :)

Snakket med skatteetaten og det de gjorde meg obs på var at jeg ikke har rett på frikort som gift. Det kan jo være greit å ta med i regningen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville ha ventet og heller hatt bryllupet du ønsker deg.

Skriv en samboerkontrakt og tinglys denne. Og har dere vært samboere med samme adresse i 5 år blir man vel regnet på nesten lik linje som ektefeller?

Nei, samboere uten barn blir ikke likestilt som ektefeller. Noen forikringsselskap godtar samboere med samme adresse i over 2(?) år som famile så man kan dele feks reiseforsikring.

Samboere med felles barn har flere rettigheter om enn om man ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...