Gå til innhold
Hundesonen.no

West Highland White Terrier - allergivennlig?


siljet
 Share

Recommended Posts

Spørsmålet er i overskriften egentlig, syns disse hundene er helt herlige men sliter med allergi. Har truffet noen men aldri uten allergimedisin. Tar jeg medisin tåler jeg de fleste hunder men vil jo helst ikke ha den i hjemmet mitt hvis jeg reagerer kraftig uten medisin. Noen med erfaring? Og med erfaring om rasen generelt?

Blir takknemlig for alle hjelp og svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er meget individuelt, så det er veldig vanskelig å svare på akkurat dette.

Kan dog dele at to av mine venninner som er allergiske anskaffet seg en westie og fungerte godt med den. De reagerte begge på våre portugisiske vannhunder og min puddelblanding som fem personer i min slekt med allergi tålte, min bestefar reagerte dog på deres westie igjen. Venninnene mine valgte likevel å ta sin daglige dose allergimedisin selv om de hadde perioder hvor de testet positivt med å gå uten. Utover deres hund har jeg ikke så mye erfaring med rasen, men mitt inntrykk av henne var sosial, middels+ energisk og våken, hun ville være med på alt men koste seg likevel med å bare ligge i kurven på kjøkkenet.

Jeg ville anbefalt deg å oppsøke flere individer av denne rasen, utstillinger, evt. rasetreff og lignende. Om du har en oppdretter i sikte, besøk dem før du bestemmer deg 100%, bare for å se om noe i det huset kan trigge din allergi. Noen oppdrettere er også villig til å låne ut en hund til en forsøksrunde, hvis du har muligheten til det så er jo det absolutt det beste.

Allergi er litt skummelt, ettersom den etter min erfaring kan endres med tidene. Min far fungerte veldig godt med hundene våre gjennom min oppvekst, da uten medisin, etterhvert begynte han å reagere litt og gikk hverdagslig på allergimedisin, så dabbet det av igjen. Etter to år, med en og samme hund i hus i fire år, eksploderte allergien hans igjen til det punktet at vi måtte omplassere hunden pga. pappas helse. Nå har han vært stabil i mange år uten symptomer og uten medisin. De har en blanding som ingen av rasene er kjent for å være allergivennlige og har ofte besøk av mine to uten noen problemer. Så ja, mitt poeng er at allergi er vanskelig å gi pekepinner på. Raseerfaring må dessverre noen andre med mer bakgrunn svare på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å fra på f.eks utstilling slik at du får hilse på flere raser og flere individer. Jeg var på dogs4all i Lillestrøm og fant da ut at jeg reagerte på flere av rasene jeg hadde sett på. Har en Wheaten teorier hjemme hos foreldrene mine som vi skaffet oss når jeg var 14 og jeg reagerer ikke noe på denne rasen, så det er også denne jeg kommer til å skaffe meg selv. Veldig forskjellig hvilke raser jeg reagerer på.. Tåler for eksempel border collie helt fint., mens jeg reagerer masse på settere. Finn fram til noen raser du kunne tenkt deg og oppsøk disse for å sjekke hvilke du tåler og ikke! Viktig at du tenker på allergien din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westie er en herlig rase. De kan regnes - kanskje litt feilaktig - som "allergivennlige" fordi de ikke røyter noe særlig, men de må nappes jevnlig. Som terriere flest er de tøffe, selvstendige og egne. Det er mye hund i en westie! Det er ikke en hund man bør regne med og komme langt med i hundesporter som f.eks lydighet, de har egne meninger og har lite av "ønsker å gjøre eier til lags"-genet. Men de er noen herlige turkamerater.

Sjekk også godt opp helsen før du eventuelt skaffer deg en westie, det er vel et problem med eksem og andre sykdommer på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen nevner "westie" så er det første jeg tenker "allergi". Ikke på mennesket men på hunden. Er dessverre en del (mange) av disse som omtrent har klippekort hos veterinæren pga. hudproblemer.

Ellers så er jo dette med allergi individuelt, så jeg ville forsøkt å komme i kontakt med flere hunder av den aktuelle rasen før dere kjøper en, i tilfelle du ikke skulle tåle den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...