Gå til innhold
Hundesonen.no

Anfall - som ikke er anfall på en måte


Recommended Posts

Skrevet

Tenker også EIC. Få tatt en blodprøve hos vetten, sendes til Laboklin i Tyskland. (DNAtest). Riktignok påstås det at testene er ufullstendige og ikke helt pålitelige enda. EIC finnes hos flere raser, ikke bare labradoren.

Skrevet

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Guest Belgerpia
Skrevet

Så trist å høre om situasjonen du er i :( Groenendaeltispen min er diagnostisert med idiopatisk epilepsi, altså EP uten kjent årsak. Hun har riktig nok ikke blitt testet for hjertesykdommer, men ifølge veterinæren tydet alle symptomer på epilepsi. Det ble foretatt MR av hjernen for å utelukke svulst eller andre abnormaliteter, og der ble alt funnet i orden. Anfallene fikk vi over kort tid under kontroll med Fenobarbital.

Killi fikk små anfall med kramper helt i starten av sykdomsforløpet, dog varte disse i bare 5-10 sekunder. Deretter var symptomene kun slik de du beskriver; hunden virket svimmel, fikk ustø gange og "tomme" øyne. ALLTID i forbindelse med aktivitet. De senere anfallene kom stort sett på tur der hun løp løs, men etterhvert som sykdommen utviklet seg (hun var under utredning altså) kunne anfallene komme også etter aktivitet og ellers når hun slappet av.

Det kan jo være et hav av grunner til epileptiske anfall, og anfallene kan utarte seg svært forskjellig fra hund til hund.

Jeg har også lest en god del om epilepsi på nett, men ikke ETT sted har jeg sett at anfall som følge av idiopatisk epilepsi så sjelden forekommer under aktivitet. Kan du henvise til kilder? :)æ

Edit; foretok et mer spesifikt søk, på engelsk, nå nettopp og leser det samme du har lest vedr. aktivitet VS. hvile. Til tross for at dyret mitt nå har gått på medisiner i ett år, på lav dose, uten bivirkninger og er tilnærmet anfallsfri, begynner likevel hodet mitt å spinne... KAN det være noe annet?

Anyway, håper virkelig dere finner ut hva som er galt med Noah og datteren :)

Altså - Noah har ikke hatt noen tilfeller av dette siden han var tre år, dvs. det begynner å nærme seg tre år siden forrige og siste episode (av tre). Han er jo klassisk i forhold til hvordan EIC beskrives, han var ung, i veldig god form og en fyr som lett lot seg overbegeistre av svært lite *ler*. Datteren hans er jo samma ulla - ung, i ekstremt god fysisk form og blir lett litt mer enn gjennomsnittlig begeistret. Dog har hun kun hatt dette i september/oktober i år - og nå, selv ved hard påkjenning - ingenting.

Det er superrart.

Jeg stresser ikke med Noah, men OM jeg finner at det er en løsning å ta blodprøver å sende ett eller annet sted så gjør vi det - man vil bidra, for ut ifra hva man leser så er ikke dette uvanlig.

Som sagt, jeg har jo ikke engang reflektert over at bikkja kan være syk - for settingen var jo helt normal i forhold til å løpe seg "blå"

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Ja, jeg er klar over anfall i forhold til lavt thyroxin - så når jeg hører om folk som sier at hunden har anfall og det skjer når den er stressa, opprømt eller i aktivitet så ber jeg de alltid sjekke for thyroxin - for lavt thyroxin kan fremkalle kramper og det forekommer på belger.

Skrevet

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Guest Belgerpia
Skrevet

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Skrevet

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Jeg veit, men jeg prøver å være hyggelig i dag, så jeg nevnte ikke noe om åpenhet om defekter og sykdommer jeg ;)

Skrevet

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

What else is new in the world of breeding dogs, liksom :aww: Oppdrettere med hunder man vet er EIC affected oppgir ikke det på nettsidene sine. Vet kun om én oppdretter som har gjort det.

  • 1 year later...
Guest Belgerpia
Skrevet

Har du funnet ut noe mer om dette?

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Skrevet

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)
Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Skrevet

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Det høres jo veldig likt ut. Min har dog hatt tre sånne greier nå etter fylte 8 år, og aldri noe tidligere. Får bare se om det skjer igjen da. Men om det er eic, så er det ikke noe å gjøre med det? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...