Gå til innhold
Hundesonen.no

Anfall - som ikke er anfall på en måte


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så trist å høre om situasjonen du er i :( Groenendaeltispen min er diagnostisert med idiopatisk epilepsi, altså EP uten kjent årsak. Hun har riktig nok ikke blitt testet for hjertesykdommer, men ifølge veterinæren tydet alle symptomer på epilepsi. Det ble foretatt MR av hjernen for å utelukke svulst eller andre abnormaliteter, og der ble alt funnet i orden. Anfallene fikk vi over kort tid under kontroll med Fenobarbital.

Killi fikk små anfall med kramper helt i starten av sykdomsforløpet, dog varte disse i bare 5-10 sekunder. Deretter var symptomene kun slik de du beskriver; hunden virket svimmel, fikk ustø gange og "tomme" øyne. ALLTID i forbindelse med aktivitet. De senere anfallene kom stort sett på tur der hun løp løs, men etterhvert som sykdommen utviklet seg (hun var under utredning altså) kunne anfallene komme også etter aktivitet og ellers når hun slappet av.

Det kan jo være et hav av grunner til epileptiske anfall, og anfallene kan utarte seg svært forskjellig fra hund til hund.

Jeg har også lest en god del om epilepsi på nett, men ikke ETT sted har jeg sett at anfall som følge av idiopatisk epilepsi så sjelden forekommer under aktivitet. Kan du henvise til kilder? :)æ

Edit; foretok et mer spesifikt søk, på engelsk, nå nettopp og leser det samme du har lest vedr. aktivitet VS. hvile. Til tross for at dyret mitt nå har gått på medisiner i ett år, på lav dose, uten bivirkninger og er tilnærmet anfallsfri, begynner likevel hodet mitt å spinne... KAN det være noe annet?

Anyway, håper virkelig dere finner ut hva som er galt med Noah og datteren :)

Altså - Noah har ikke hatt noen tilfeller av dette siden han var tre år, dvs. det begynner å nærme seg tre år siden forrige og siste episode (av tre). Han er jo klassisk i forhold til hvordan EIC beskrives, han var ung, i veldig god form og en fyr som lett lot seg overbegeistre av svært lite *ler*. Datteren hans er jo samma ulla - ung, i ekstremt god fysisk form og blir lett litt mer enn gjennomsnittlig begeistret. Dog har hun kun hatt dette i september/oktober i år - og nå, selv ved hard påkjenning - ingenting.

Det er superrart.

Jeg stresser ikke med Noah, men OM jeg finner at det er en løsning å ta blodprøver å sende ett eller annet sted så gjør vi det - man vil bidra, for ut ifra hva man leser så er ikke dette uvanlig.

Som sagt, jeg har jo ikke engang reflektert over at bikkja kan være syk - for settingen var jo helt normal i forhold til å løpe seg "blå"

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Ja, jeg er klar over anfall i forhold til lavt thyroxin - så når jeg hører om folk som sier at hunden har anfall og det skjer når den er stressa, opprømt eller i aktivitet så ber jeg de alltid sjekke for thyroxin - for lavt thyroxin kan fremkalle kramper og det forekommer på belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Jeg veit, men jeg prøver å være hyggelig i dag, så jeg nevnte ikke noe om åpenhet om defekter og sykdommer jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

What else is new in the world of breeding dogs, liksom :aww: Oppdrettere med hunder man vet er EIC affected oppgir ikke det på nettsidene sine. Vet kun om én oppdretter som har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Guest Belgerpia

Har du funnet ut noe mer om dette?

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)
Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Det høres jo veldig likt ut. Min har dog hatt tre sånne greier nå etter fylte 8 år, og aldri noe tidligere. Får bare se om det skjer igjen da. Men om det er eic, så er det ikke noe å gjøre med det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...