Gå til innhold
Hundesonen.no

Anfall - som ikke er anfall på en måte


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så trist å høre om situasjonen du er i :( Groenendaeltispen min er diagnostisert med idiopatisk epilepsi, altså EP uten kjent årsak. Hun har riktig nok ikke blitt testet for hjertesykdommer, men ifølge veterinæren tydet alle symptomer på epilepsi. Det ble foretatt MR av hjernen for å utelukke svulst eller andre abnormaliteter, og der ble alt funnet i orden. Anfallene fikk vi over kort tid under kontroll med Fenobarbital.

Killi fikk små anfall med kramper helt i starten av sykdomsforløpet, dog varte disse i bare 5-10 sekunder. Deretter var symptomene kun slik de du beskriver; hunden virket svimmel, fikk ustø gange og "tomme" øyne. ALLTID i forbindelse med aktivitet. De senere anfallene kom stort sett på tur der hun løp løs, men etterhvert som sykdommen utviklet seg (hun var under utredning altså) kunne anfallene komme også etter aktivitet og ellers når hun slappet av.

Det kan jo være et hav av grunner til epileptiske anfall, og anfallene kan utarte seg svært forskjellig fra hund til hund.

Jeg har også lest en god del om epilepsi på nett, men ikke ETT sted har jeg sett at anfall som følge av idiopatisk epilepsi så sjelden forekommer under aktivitet. Kan du henvise til kilder? :)æ

Edit; foretok et mer spesifikt søk, på engelsk, nå nettopp og leser det samme du har lest vedr. aktivitet VS. hvile. Til tross for at dyret mitt nå har gått på medisiner i ett år, på lav dose, uten bivirkninger og er tilnærmet anfallsfri, begynner likevel hodet mitt å spinne... KAN det være noe annet?

Anyway, håper virkelig dere finner ut hva som er galt med Noah og datteren :)

Altså - Noah har ikke hatt noen tilfeller av dette siden han var tre år, dvs. det begynner å nærme seg tre år siden forrige og siste episode (av tre). Han er jo klassisk i forhold til hvordan EIC beskrives, han var ung, i veldig god form og en fyr som lett lot seg overbegeistre av svært lite *ler*. Datteren hans er jo samma ulla - ung, i ekstremt god fysisk form og blir lett litt mer enn gjennomsnittlig begeistret. Dog har hun kun hatt dette i september/oktober i år - og nå, selv ved hard påkjenning - ingenting.

Det er superrart.

Jeg stresser ikke med Noah, men OM jeg finner at det er en løsning å ta blodprøver å sende ett eller annet sted så gjør vi det - man vil bidra, for ut ifra hva man leser så er ikke dette uvanlig.

Som sagt, jeg har jo ikke engang reflektert over at bikkja kan være syk - for settingen var jo helt normal i forhold til å løpe seg "blå"

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Ja, jeg er klar over anfall i forhold til lavt thyroxin - så når jeg hører om folk som sier at hunden har anfall og det skjer når den er stressa, opprømt eller i aktivitet så ber jeg de alltid sjekke for thyroxin - for lavt thyroxin kan fremkalle kramper og det forekommer på belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Jeg veit, men jeg prøver å være hyggelig i dag, så jeg nevnte ikke noe om åpenhet om defekter og sykdommer jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

What else is new in the world of breeding dogs, liksom :aww: Oppdrettere med hunder man vet er EIC affected oppgir ikke det på nettsidene sine. Vet kun om én oppdretter som har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Guest Belgerpia

Har du funnet ut noe mer om dette?

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)
Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Det høres jo veldig likt ut. Min har dog hatt tre sånne greier nå etter fylte 8 år, og aldri noe tidligere. Får bare se om det skjer igjen da. Men om det er eic, så er det ikke noe å gjøre med det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...