Gå til innhold
Hundesonen.no

Anfall - som ikke er anfall på en måte


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så trist å høre om situasjonen du er i :( Groenendaeltispen min er diagnostisert med idiopatisk epilepsi, altså EP uten kjent årsak. Hun har riktig nok ikke blitt testet for hjertesykdommer, men ifølge veterinæren tydet alle symptomer på epilepsi. Det ble foretatt MR av hjernen for å utelukke svulst eller andre abnormaliteter, og der ble alt funnet i orden. Anfallene fikk vi over kort tid under kontroll med Fenobarbital.

Killi fikk små anfall med kramper helt i starten av sykdomsforløpet, dog varte disse i bare 5-10 sekunder. Deretter var symptomene kun slik de du beskriver; hunden virket svimmel, fikk ustø gange og "tomme" øyne. ALLTID i forbindelse med aktivitet. De senere anfallene kom stort sett på tur der hun løp løs, men etterhvert som sykdommen utviklet seg (hun var under utredning altså) kunne anfallene komme også etter aktivitet og ellers når hun slappet av.

Det kan jo være et hav av grunner til epileptiske anfall, og anfallene kan utarte seg svært forskjellig fra hund til hund.

Jeg har også lest en god del om epilepsi på nett, men ikke ETT sted har jeg sett at anfall som følge av idiopatisk epilepsi så sjelden forekommer under aktivitet. Kan du henvise til kilder? :)æ

Edit; foretok et mer spesifikt søk, på engelsk, nå nettopp og leser det samme du har lest vedr. aktivitet VS. hvile. Til tross for at dyret mitt nå har gått på medisiner i ett år, på lav dose, uten bivirkninger og er tilnærmet anfallsfri, begynner likevel hodet mitt å spinne... KAN det være noe annet?

Anyway, håper virkelig dere finner ut hva som er galt med Noah og datteren :)

Altså - Noah har ikke hatt noen tilfeller av dette siden han var tre år, dvs. det begynner å nærme seg tre år siden forrige og siste episode (av tre). Han er jo klassisk i forhold til hvordan EIC beskrives, han var ung, i veldig god form og en fyr som lett lot seg overbegeistre av svært lite *ler*. Datteren hans er jo samma ulla - ung, i ekstremt god fysisk form og blir lett litt mer enn gjennomsnittlig begeistret. Dog har hun kun hatt dette i september/oktober i år - og nå, selv ved hard påkjenning - ingenting.

Det er superrart.

Jeg stresser ikke med Noah, men OM jeg finner at det er en løsning å ta blodprøver å sende ett eller annet sted så gjør vi det - man vil bidra, for ut ifra hva man leser så er ikke dette uvanlig.

Som sagt, jeg har jo ikke engang reflektert over at bikkja kan være syk - for settingen var jo helt normal i forhold til å løpe seg "blå"

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Ja, jeg er klar over anfall i forhold til lavt thyroxin - så når jeg hører om folk som sier at hunden har anfall og det skjer når den er stressa, opprømt eller i aktivitet så ber jeg de alltid sjekke for thyroxin - for lavt thyroxin kan fremkalle kramper og det forekommer på belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Jeg veit, men jeg prøver å være hyggelig i dag, så jeg nevnte ikke noe om åpenhet om defekter og sykdommer jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

What else is new in the world of breeding dogs, liksom :aww: Oppdrettere med hunder man vet er EIC affected oppgir ikke det på nettsidene sine. Vet kun om én oppdretter som har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Guest Belgerpia

Har du funnet ut noe mer om dette?

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)
Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Det høres jo veldig likt ut. Min har dog hatt tre sånne greier nå etter fylte 8 år, og aldri noe tidligere. Får bare se om det skjer igjen da. Men om det er eic, så er det ikke noe å gjøre med det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...