Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivirg, eller totalt uinteressert


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Siden jeg er syk og ikke har en dritt å gjøre, så dukker det opp mange spørsmål, spesielt med tanke på Simba.

Enten er han kjempeivrig, og hopper og spretter og småhyler, men da klarer han heller ikke å utføre en eneste øvelse uten hyl og skrik, så da pleier vi bare å trene på impulskontroll for å roe ned. Det pleier å være på de dagene vi ikke har gjort noe som helst, og hvis jeg har pølse, ost eller lignende.

Eller så er han totalt uinteressert. Da tenker jeg mer på når vi trener ute, på kunstgressbanen. Plutselig er det for kaldt for han, og plutselig var det visst et støvkorn som bevgde på seg. Alt skal undersøkes, og han bare ser på meg som om jeg skulle vært en idiot med godbiter i hånden.
Jeg har prøvd med pølse ute også, men jeg har litt angst mot pølselukt på fingrene (:P), og han blir alt for ivrig.

Jeg har også prøvd med leke som belønning, men den skal han bare drepe, så den sparer vi til innkalling. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Enten så har han såå lyst på godbiten så han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og blir helt hysterisk (okei, litt overdriving men), eller så driter han i det. Ikke noe mellomting, ved mindre det er i stuen når han har fått sin dose med aktivisering.

Så, hva kan jeg gjøre for å trene på å kunne trene med hvilken som helst godbit, uten at han skal fly i taket? Jeg skjønner jo at fôr ikke er så stas ute. Og ting skal skje fort, her skal vi ikke vente i mer enn et halvt sekund. "Nå har jeg ligget i to hele sekunder, nå gidder jeg ikke mer". :gaah:

Guest Michellus
Skrevet

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Skrevet

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

Skrevet

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Guest bikkje1
Skrevet

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

åkai, da må jeg prøve det. :D

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Å, det er så sykt frustrerende. :getlost: Får håpe det blir bedre med tiden, eller så vet jeg om en som kommer til å måtte trene på å holde frustrasjonen inne. :whistle:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Guest bikkje1
Skrevet

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Vi har en leke, og den digger han - helt til han ser et menneske eller noe sånt..

Har du noen tips til å roe ned en overivirig unghund? :P

Guest bikkje1
Skrevet

Hva gjør du når han kobler helt ut og blir uinteressert?

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Guest bikkje1
Skrevet

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Jeg kan prøve å få filmet det i kveld. Men det som skjer er at vi f.eks. er på fotballbanen, og jeg roper på han. Han kommer, får godbit, og så kommanderer jeg sitt eller lignende. Men så driter han bare i meg, reiser seg opp og går rundt å snuser..

Men jeg skal se hvordan det blir med en godbit som er bedre enn fôr og frolic, men ikke fult så kult som pølse. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...