Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er den tsjekkoslovakiske ulvehunden forbudt i Norge?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Jepp, men jeg merker meg breed. Det står ingen ting om mutts/bastards eller mixes. Ikke minst presisseringen om at "“DNA testing [for dogs] is in its infancy but right now it’s the best technology we have to accurately identify breed.”.

Må du gi deg:

The problem: The dog might not have been a pit bull at all.

A ban on euthanizing puppies less than 12 weeks old spared the lives of her litter. The Pit Crew took the puppies into rescue — and tested their DNA. The results showed that the litter was 50 percent American Staffordshire terrier, 25 percent English bulldog and 25 percent Wheaton terrier.

Har man en blanding kan man ved hjelp av DNA sansynliggjøre mor og far, men dersom - med henvisning til vår egen hundelov - en forbudt rase ligger lengre tilbake enn foreldreparet har DNA-testing ingen verdi. Den er ikke rettslig holdbar og inntil man får en metode som er godkjent både medisinsk og rettsliig har slike tester ingen praktisk betydning. "Uansett grad av innblanding" sier loven. Det forteller om hvor presise slike tester må være. Idag har man ingen tester som svjv er godtatte både medisinsk og rettslig.

Nei og jeg antar det samme gjelder USA?

Akkurat som utstillingsdommere ikke er rettsakkyndige eller. Det er opp til hver enkelt part å føre sin sak så blir det opp til retten å vurdere. Uansett så viser det at verden går videre. Utrolig kjedelig å diskutere med deg når du igjen kategorisk avviser mulighetene. Er jo bare lese tilbake hva du svarte meg på det:

Jeg avviser ingenting som helst og har vært klinkende klar på at det skjer en utvikling. Det skulle da bare mangle. Det jeg samtidig skriver at det idag som da hundeloven ble vedtatt ikke er produsert resultater som kan avgjøre hvilken avstamning blandingshunder har. At det i en nær eller fjern fremtid vil eller kan komme endrer ikke på situasjonen slik den er idag.

:lol:

En helt annen side av saken er gjentakelsen av utformingen av loven. Nå viser jo denne artikelen også at dette ikke på noen som helst måte er unikt for Norge. Derfor er det også helt på sin plass å se utenfor norges grenser. Men så er det jo heller ikke noe nytt å sitte på gjerdet i Norge å dingle med labbetussene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 148
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett f

gjerrigknarken aner ikke om det funker da

Det gjorde det. Trykket inn 3 taster og så kunne jeg lese den på www.Aftenposten.no

En helt annen side av saken er gjentakelsen av utformingen av loven. Nå viser jo denne artikelen også at dette ikke på noen som helst måte er unikt for Norge. Derfor er det også helt på sin plass å se utenfor norges grenser. Men så er det jo heller ikke noe nytt å sitte på gjerdet i Norge å dingle med labbetussene.

Jeg er ikke abonnent på MSN og får ikke lest artikkelen men tolker siteringen slik at den referer til foreldreparet til valpene? Uansett må vi forholde oss til hva som er gyldig i Norge idag. Dersom raseforbudet (måtte Vårherre forby) består ville det være en gledens dag for alle raseforbudsmotstandere om DNA-avlesninger ble så presise at de blir alment nyttige og godtatt både av medisin og rett som rettslig bevis. Inntil da har de ingen praktisk verdi sålenge resultatet (d v s synliggjøring av slektskap lengre tilbake enn foreldreparet) ikke er godkjent av medisin og rett.

Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du mener at et raseforbud løser noen problemer. Spesielt ikke når "ofrene" blir hunder som trolig ikke har den minste arvelige tilknytning til forbudte raser. Hadde loven fokusert på farlige individer og ikke på utseende hadde denne (tåpelige) diskusjonen om DNA-testing ikke vært tema. Da ville hunder blitt bedømt etter atferd og ikke etter utseende og et hundretalls(?) helt ordinære og velfungerende hunder sluppet avliving fordi de tilfeldigvis fikk et utseende som en ukyndig polititjenestemann feilaktig kategoriserte som "farlig hund" jfr Pablo.

Og for å presissere: Jeg synes at DNA-forskning og bio-teknologi er uhyre viktig. Ikke så mye for blandingshundenes del, men fordi den kanskje kan gi svar på andre og viktigere ting enn det. Arvbare sykdommer og utvikling av nye planter/endrede arveanlegg som kan gi mer mat til en sultende befolkning f eks. pluss et tusentalls felt som jeg ikke aner det minste om. Slik forskning synes jeg er nyttig og interessant. Om den også kan bidra til et eller annet i hundeverden er flott.

At forskning/studier etc på hvordan lover og forskrifter blir til og hva som innvirker på myndighetenes valg av virkemidler synes jeg ikke er mindre interessant. Nylig leste jeg en artikkel om at embetet som sivilombudsmann skal utlyses. Sivilombudsmannen er jo vanlige folks "vaktbikkje" som skal passe på at Storting og forvaltning skal gjøre den jobben de er satt til men det er ingen som pr idag har forsket på embetet, jobben det gjør og resultatet. Artikkelforfatteren syntes det var merkelig at et så viktig samfunnsorgan var så lite kjent.

M h t hundeloven synes jeg det er absolutt på sin plass med en gjennomgang av hvordan den ble til og hva som innvirket på og avgjorde lovens utforming. Faktum er at stort sett ingen av fagfolks forslag ble tatt til følge. Utformingen av loven ble "kuppet" av en minister og overført fra fagdepartementet til et departement uten noen som helst erfaring med dyr og hundesaker. Fagdepartementets saksbehandlere fikk forbud mot å mene noe i media om hundeloven fordi ansvaret var tillagt et annet departement. De partene som det ville vært naturlig for departementet å samarbeide med ble ignorert og avvist. Departementets lovrådgiver som fikk ansvar for utarbeidingen av loven hadde ingen kjennskap til hunder men hadde iflg et avisintervju basert seg på å samle inn opplysninger via internett. Og mens fagfolk og instanser som f eks veterinærhøyskolen, dyrebeskyttelsen, atferdsfolk og andre med faglig bakgrunn ble stoppet i døra ble det på bakrommet etablert et styringsregime av en jurist "med liten kunnskap om hund" og "lobbyister med private særinteresser" slik NKK formulerte det ovenfor Stortingets justiskomité. Jeg skal ikke skrive et eneste ord om mediepåvirkning og desinformasjon, om trusler og anmeldelser med uriktig innhold fra en av departementets "rådgivere" for å få avlivet hunder til enkelte amstaff/blandingshundeiere som mest argumenterte mot forbudet. Jeg skal ikke nevne noe om at folk fikk nokså direkte oppfordring til å holde munn med mindre de ønsket å skape problemer for seg selv i arbeid og organisert hundeliv. Jeg skal ikke skrive noe som helst om at Storting og forvaltning mottok brev med graverende og dokumentert uriktig innhold fra de samme departementes "rådgivere" for å stille enkelte raser i et dårlig lys. Jeg skal ikke skrive et eneste ord om feilinformering av Stortinget av departementet som ikke hadde hundefaglige kvalifikasjoner til å skille skit fra kanel. Synes du virkelig at det er et betryggende lovarbeid?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

1. Jeg er ikke abonnent på MSN og får ikke lest artikkelen men tolker siteringen slik at den referer til foreldreparet til valpene? Uansett må vi forholde oss til hva som er gyldig i Norge idag. Dersom raseforbudet (måtte Vårherre forby) består ville det være en gledens dag for alle raseforbudsmotstandere om DNA-avlesninger ble så presise at de blir alment nyttige og godtatt både av medisin og rett som rettslig bevis. Inntil da har de ingen praktisk verdi sålenge resultatet (d v s synliggjøring av slektskap lengre tilbake enn foreldreparet) ikke er godkjent av medisin og rett.

2. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du mener at et raseforbud løser noen problemer.

3. Og for å presissere: Jeg synes at DNA-forskning og bio-teknologi er uhyre viktig. Ikke så mye for blandingshundenes del, men fordi den kanskje kan gi svar på andre og viktigere ting enn det. Arvbare sykdommer og utvikling av nye planter/endrede arveanlegg som kan gi mer mat til en sultende befolkning f eks. pluss et tusentalls felt som jeg ikke aner det minste om. Slik forskning synes jeg er nyttig og interessant. Om den også kan bidra til et eller annet i hundeverden er flott.

4. M h t hundeloven synes jeg det er absolutt på sin plass med en gjennomgang av hvordan den ble til og hva som innvirket på og avgjorde lovens utforming.

1. Her ble det synliggjort at foreldrene til valpene ikke var pitbul og hele kullet fikk leve, er ikke det gledelig? Nei, jeg ser ingen grunn til at liknende ikke skal kunne brukes i rettsaker her i Norge, kanskje også enda bedre, brukes før det måtte bli en rettsak ut av det! .

En ting er sikkert, det kommer ikke til å skje om alle sitter på hvert sitt gjerde og sier "Nei du, det går nok ikke an Norge det, her skal vi finne opp både kruttet og hjulet på nytt".

2. Hva f&¤ har det med saken og tråden å gjøre og hvor f&%¤# har du det fra?

3. Det er synd, du som utgir deg som en som kjemper for disse hundrevis av blandingshundene som blir dømt en urettferdig skjebne pga utseende kan si noe sånt som at DNA-forskning og bio-teknolog er viktig men ikke så mye for blandingshundenes del.

4. Jeg er fullstendig klar over at du syns det. Og det er der saken har stagnert nå i snart 10 år. Det er jo helt åpentbart nødvendig å skille lovens utforming fra hvordan man kan forholde seg til den. Ingen grunn til at man nødvendigvis skal stange huet i veggen i ti år til hvis man skiller på dette. Om ikke loven forandrer seg tyder vel alt på at man kan de neste ti årene kan se mye enklere metoder for å se på opphav.

Du skriver om hvorvidt hundeloven består eller ikke. Uansett så er det god grunn til å tro at DNA kan bli en del av dokumentasjon FØR det ev. blir gjort noe med loven. Derfor burde man også i Norge begynne se mer på det. Ikke sitte på gjerdet og vente på at regjeringen skal komme med den gledelige nyheten at nå kan vi bruke gener til å kartlegge og dokumentere opphav til potensielt "farlige hunder". Såfall kommer det jo heller aldri til å skje. Eneste måten å få gjort noe med dette er jo bare å følge med på utviklingen og etterhvert prøve den opp mot rettsystemet og praksisen i Norge. Mens du sitter på gjerdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og? Uansett antall raser og marked, er genetikken på de forskjellige rasene for like, slik at man kan sende inn prøve fra en mops, og få til svar at det er en sheltie/wippetmix (alle ACK godkjente raser). Dagens DNA prøver er ikke verdt en pøkk når det kommer til å skille/bestemme rase, kun til å bestemme nært slektskap mellom to individer, som feks farskapstest.

Ett kriterie for å bruke dette må være å bruke det riktig og til det det er ment som. Å sende inn prøve fra en renraset hund til en test for blandingshunder er jo seriøst bortkastede penger med mindre man har god råd og kjeder seg "big time".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kriterie for å bruke dette må være å bruke det riktig og til det det er ment som. Å sende inn prøve fra en renraset hund til en test for blandingshunder er jo seriøst bortkastede penger med mindre man har god råd og kjeder seg "big time".

Et kriterie for å bruke dette må jo være at det kommer ut med et korrekt svar, og hvis man sender inn en prøve av en mops og får som svar at det er en sheltie/whippet-mix, så blir ikke det kriteriet oppfylt, på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Et kriterie for å bruke dette må jo være at det kommer ut med et korrekt svar, og hvis man sender inn en prøve av en mops og får som svar at det er en sheltie/whippet-mix, så blir ikke det kriteriet oppfylt, på en måte.

Det er visse kriterier som må være oppfylt for kunne forvente riktig svar eller tilnærmet riktig svar. Det er ikke en datamaskin som løser denne gåten og gir svaret. Det er mennesker som leser testene og da må en forutsetning være at de vet hva de leter etter. En annen forutsetning må være at man har valgt en test hvor det er sannsynlig at blandingen inneholder de rasene det testes for. Dette burde være greit å forstå og det opplyses om dette.

Videre er det også anbefalt at det gjøres i samråd med f.eks en veterinær eller annet fagpersonell, tildels av grunnene over. Når jeg leser i denne tråden er det jo lett å skjønne hvorfor. Det kunne selvfølgelig vært morsomt å sendt inn DNA av en banan for å se hva svar man får. Jeg ser liksom bare ikke helt poenget og innleggene her er litt på det nivået.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver om hvorvidt hundeloven består eller ikke. Uansett så er det god grunn til å tro at DNA kan bli en del av dokumentasjon FØR det ev. blir gjort noe med loven. Derfor burde man også i Norge begynne se mer på det. Ikke sitte på gjerdet og vente på at regjeringen skal komme med den gledelige nyheten at nå kan vi bruke gener til å kartlegge og dokumentere opphav til potensielt "farlige hunder". Såfall kommer det jo heller aldri til å skje. Eneste måten å få gjort noe med dette er jo bare å følge med på utviklingen og etterhvert prøve den opp mot rettsystemet og praksisen i Norge. Mens du sitter på gjerdet.

Jeg tror at du forsatt har hengt deg opp i ulovlige raser og DNA.

Pr idag har vi en vitenskapelig samstemthet om at DNA-testing bare kan si noe om nærmeste generasjon. Det er svjv ingen vitenskapelig dokumentasjon på at det gjelder lengre bakover enn det. Linken du refererte til sier også at DNA-testing er på grunnstadiet.

For at DNA-testing skal kunne ansees som gyldig må det være en vitenskapelig enighet om at testen er 100% nøyaktig for den skal jo også kunne gi 100% sikkert svar i andre og mer viktige saker enn å gi svaret på avstamningen til valper.

Selvfølgelig vil en slik DNA-testing være viktig i framtiden dersom den kan gi eksakte svar. Hadde vi hatt den muligheten idag kunne kanskje opp mot hundrevis hunder vært spart bare her til lands. Men sålenge vi ikke har tester som viser gode og nøyaktig nok resultater, vitenskapen pr idag anbefaler at testing ikke er sikker til annet enn å bestemme foreldreparet vil lovverket ikke anse DNA-testing som "sikkert utover rimelig tvil". Først må det foreligge bedre testmetoder, så må det være vitenskapelig enighet om at de er sikre utover enhver tvil. Deretter må det evt etableres mange nok teststasjoner som har mulighet til å teste, det må være enighet hos lovgiverne om at lovverket må endres etc.

Selvfølgelig vil DNA-testing av mange generasjoners arveanlegg være et banebrytende fremskritt også ift hundeloven, men om det ikke skal testest for slumpresultater men for resultater "utover rimelig tvil" slik loven krever - er jeg stygt redd for at det vil gå tid. Det er ikke snakk om å sitte på gjerdet men først på metoden utvikles, så skal den kontrolleres og vitenskapelig godkjennes. Deretter vil sikker noen debattere om det er ønskelig med så langtgripende DNA-testing før den evt blir vedtatt pr lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visse kriterier som må være oppfylt for kunne forvente riktig svar eller tilnærmet riktig svar. Det er ikke en datamaskin som løser denne gåten og gir svaret. Det er mennesker som leser testene og da må en forutsetning være at de vet hva de leter etter. En annen forutsetning må være at man har valgt en test hvor det er sannsynlig at blandingen inneholder de rasene det testes for. Dette burde være greit å forstå og det opplyses om dette.

Videre er det også anbefalt at det gjøres i samråd med f.eks en veterinær eller annet fagpersonell, tildels av grunnene over. Når jeg leser i denne tråden er det jo lett å skjønne hvorfor. Det kunne selvfølgelig vært morsomt å sendt inn DNA av en banan for å se hva svar man får. Jeg ser liksom bare ikke helt poenget og innleggene her er litt på det nivået.

Du snakker om å bruke DNA-testing som et bevis for at en hund ikke er av ulovlig rase, da er det jo en nødvendighet at DNA-testen kommer ut med korrekt svar. Hvis du sender inn en DNA-prøve av schäferen din og får tilbake at det er en engelsk mastiff, syns du at den DNA-prøven har bevist noe som helst da? Er ikke det bortkasta tid og penger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du snakker om å bruke DNA-testing som et bevis for at en hund ikke er av ulovlig rase, da er det jo en nødvendighet at DNA-testen kommer ut med korrekt svar. Hvis du sender inn en DNA-prøve av schäferen din og får tilbake at det er en engelsk mastiff, syns du at den DNA-prøven har bevist noe som helst da? Er ikke det bortkasta tid og penger?

Ja, den har bevist at du er en trassig obsternasig kverulant som ikke har satt deg inn kriteriene for det produktet du har bestilt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den har bevist at du er en trassig obsternasig kverulant som ikke har satt deg inn kriteriene for det produktet du har bestilt. :)

Svært så saklig du er på en mandag morgen da, Snusken. Et knakende godt forbilde for oss alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Svært så saklig du er på en mandag morgen da, Snusken. Et knakende godt forbilde for oss alle.

Men det er da virkelig sånn det er. Det blir som å ta en blodprøve for å avdekke allergi og forvente ett svar på om hunden har en kjønnsykdom. Det er ikke sånn det fungerer, hvor vanskelig kan det være å forstå? Man får bare det man betaler for. Å teste for renrase og en blanding av de rasene det opplyses om er to forskjellige ting. Testene er ikke ment som noe annet og dette opplyses det om. Akkurat som du går til frisøren for å klippe deg og ikke til bilverkstedet.

Bioteknologien er liksom ikke kommet lenger enn at man må vite hva man leter etter. Sku da bare mangle når man allerede leter i den ene høystakken etter nåla. Så forventer du at man skal lete i alle verdens høystakker unødvendig, fordi det er det du sier betyr i praksis og da er ikke høystakken i eksempelet mitt en rase man leter etter, den er kompleksiteten i bioteknologi derfor mitt eksempel med banan.

*christ*

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg tror at du forsatt har hengt deg opp i ulovlige raser og DNA.

På samme måte tror jeg du har hengt deg opp i utformingen av den norske hundeloven og erfaringen man har gjort seg i Norge de siste 10 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da virkelig sånn det er. Det blir som å ta en blodprøve for å avdekke allergi og forvente ett svar på om hunden har en kjønnsykdom. Det er ikke sånn det fungerer, hvor vanskelig kan det være å forstå? Man får bare det man betaler for. Å teste for renrase og en blanding av de rasene det opplyses om er to forskjellige ting. Testene er ikke ment som noe annet og dette opplyses det om. Akkurat som du går til frisøren for å klippe deg og ikke til bilverkstedet.

Bioteknologien er liksom ikke kommet lenger enn at man må vite hva man leter etter. Sku da bare mangle når man allerede leter i den ene høystakken etter nåla. Så forventer du at man skal lete i alle verdens høystakker unødvendig, fordi det er det du sier betyr i praksis og da er ikke høystakken i eksempelet mitt en rase man leter etter, den er kompleksiteten i bioteknologi derfor mitt eksempel med banan.

*christ*

Hvis du ikke veit HVA du leiter etter, hvordan skal du finne det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På samme måte tror jeg du har hengt deg opp i utformingen av den norske hundeloven og erfaringen man har gjort seg i Norge de siste 10 årene.

Heh :) Utformingen av hundeloven og erfaringene av den er vel nettopp grunnen til denne diskusjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvis du ikke veit HVA du leiter etter, hvordan skal du finne det da?

Har du en renraset hund er det sjeldent behov for å vite HVA den er blanding av. :)

Jeg tipper de fleste som har en blanding, hvor det er aktuelt å benytte disse tjeneste veit at det er en blandingshund de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du snakker om å bruke DNA-testing som et bevis for at en hund ikke er av ulovlig rase, da er det jo en nødvendighet at DNA-testen kommer ut med korrekt svar. Hvis du sender inn en DNA-prøve av schäferen din og får tilbake at det er en engelsk mastiff, syns du at den DNA-prøven har bevist noe som helst da? Er ikke det bortkasta tid og penger?

Flir. Leser du på det andre forumet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en renraset hund er det sjeldent behov for å vite HVA den er blanding av. :)

Jeg tipper de fleste som har en blanding, hvor det er aktuelt å benytte disse tjeneste veit at det er en blandingshund de har.

Hvis ikke en DNA-prøve kan bevise at en renraset hund er en renraset hund en gang, hvordan skal den da være et sannhetsbevis for hva en blandingshund er blanding av?

Flir. Leser du på det andre forumet?

Jeg fikk det med meg så vidt, og kjenner jeg sliter litt med å tro på vitenskapen det ble linket til. Jeg veit at det sies at belger og schäfer har samme utgangspunkt, men det kan de jo ikke ha om schäferen er den eneste fårehunden som er i slekt med molossere. Men hva veit vel jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en renraset hund er det sjeldent behov for å vite HVA den er blanding av. :)

Jeg tipper de fleste som har en blanding, hvor det er aktuelt å benytte disse tjeneste veit at det er en blandingshund de har.

Men er ikke det hele grunnlaget for denne diskusjonen? At DNA ikke kan bekrefte hva slags rase en hund er fordi begrepet "hunderase" ikke er like åpenbart å lese i DNA som det er i et raseleksikon? At det derfor kan være store variabler i DNA-matierialet, like store variasjoner, i det vi mennesker definerer som "blandingshund" som det vi mennesker definerer som "renraset"? DNA følger ikke en rasestandard, liksom. Ergo er DNA-testing fullt mulig, men det er så store feilmarginer hvis det skal brukes som en "rasetester" at det ikke er vits.

Tror jeg jeg har forstått det som iallefall. Og det virker jo logisk, ellers hadde det nok vært big business å få vite hva blandingsbikkja di er fornoe, "send inn en spytt-swab for 1000kr og få svaret".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvis ikke en DNA-prøve kan bevise at en renraset hund er en renraset hund en gang, hvordan skal den da være et sannhetsbevis for hva en blandingshund er blanding av?

Det er en annen test / metode for å teste renrasede hunder enn det er for å teste blandinger. Comprende?

http://pets.webmd.com/dogs/features/dog-dna-testing

Nå har heller ikke jeg hverken sagt eller ment at den gir noe sannhetsbevis. Men at det kan gi gode indikasjoner brukt riktig er det liten tvil om. Se link.

At denne type test har frikjent ett mistenkt valpekull av ulovlig rase er jo i denne sammenheng høyst interessant.

Sånn jeg forstår disse testene kan de altså fint brukes til å utelukke gitte ulovlige raser. Det avhenger selvfølgelig at det testes mot de gitte ulovlige rasene. Hvertfall i nært slektskap, nøyaktigheten daler utover i slektsskapet.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en annen test / metode for å teste renrasede hunder enn det er for å teste blandinger. Comprende?

http://pets.webmd.com/dogs/features/dog-dna-testing

The more breeds in a company’s database, the greater the chance for accuracyin their results,says Nathan Sutter, PhD, assistant professor of medical genetics at Cornell University.

“But if a dog is mixed breed and comes from a great many breeds, each with just a small contribution to the total, then the breed test may be unable to identify most or all of the breeds contributing to the dog,” he says. Sutter says that if a dog has a purebred parent or grandparent, the results are highly accurate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

The more breeds in a company’s database, the greater the chance for accuracyin their results,says Nathan Sutter, PhD, assistant professor of medical genetics at Cornell University.

“But if a dog is mixed breed and comes from a great many breeds, each with just a small contribution to the total, then the breed test may be unable to identify most or all of the breeds contributing to the dog,” he says. Sutter says that if a dog has a purebred parent or grandparent, the results are highly accurate.

Ja? Og dette har jeg redigert inn over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Og dette har jeg redigert inn over.

Hvis du ser på tidsstempelet for når jeg skreiv mitt innlegg og når du redigerte ditt innlegg, så ser du vel hvorfor jeg svarer som jeg gjør? Jeg er ikke synsk, jeg kan ikke se at du skal tilføye noe i innlegget ditt ti minutter etter at jeg har postet mitt?

Det er en annen test / metode for å teste renrasede hunder enn det er for å teste blandinger. Comprende?

http://pets.webmd.com/dogs/features/dog-dna-testing

Nå har heller ikke jeg hverken sagt eller ment at den gir noe sannhetsbevis. Men at det kan gi gode indikasjoner brukt riktig er det liten tvil om. Se link.

At denne type test har frikjent ett mistenkt valpekull av ulovlig rase er jo i denne sammenheng høyst interessant.

Sånn jeg forstår disse testene kan de altså fint brukes til å utelukke gitte ulovlige raser. Det avhenger selvfølgelig at det testes mot de gitte ulovlige rasene. Hvertfall i nært slektskap, nøyaktigheten daler utover i slektsskapet.

Det ble sendt inn DNA til tre forskjellige selskaper, med 2 forskjellige svar som resultat. 2 selskap sier husky/schäfermix, det tredje sier husky/BC-mix. Hva eksakt har DNA-testene bevist, annet enn at det er en huskymix?

Alle former for blanding av de ulovlige rasene er forbudt, det påpekte vivere tidligere. Så nei, det er nok et stykke igjen før man kan bruke DNA-prøver som bevis for at man ikke har en rase som er forbudt. Men tro meg, Snusken, den dagen det kommer, skal jeg applaudere høyt, for pr i dag så står enhver papirløs korthåra muskelhund med bred kjeve i fare for å bli avlivet som ulovlig blanding, nettopp fordi at det pr i dag er svært vanskelig å motbevise at hunden ikke er en ulovlig blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

1. Det ble sendt inn DNA til tre forskjellige selskaper, med 2 forskjellige svar som resultat. 2 selskap sier husky/schäfermix, det tredje sier husky/BC-mix. Hva eksakt har DNA-testene bevist, annet enn at det er en huskymix?

2. Alle former for blanding av de ulovlige rasene er forbudt, det påpekte vivere tidligere. Så nei, det er nok et stykke igjen før man kan bruke DNA-prøver som bevis for at man ikke har en rase som er forbudt. Men tro meg, Snusken, den dagen det kommer, skal jeg applaudere høyt, for pr i dag så står enhver papirløs korthåra muskelhund med bred kjeve i fare for å bli avlivet som ulovlig blanding, nettopp fordi at det pr i dag er svært vanskelig å motbevise at hunden ikke er en ulovlig blanding.

1. Mulig å være så negativ?

2. Se pkt. 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...