Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Julen starter såvidt 1. advent med lett pynting. Gjennom hele desember "bygger det seg opp" frem mot julaften. Vi baker litt nå og da, har pakke- og sjokoladekalender og hører litt på julemusikk. Og handler såklart! Lille julaften pynter vi hele huset og henter inn juletreet. Alle pynter det sammen. På kvelden spiser vi god mat, ikke nødvendig vis julemat. Jeg har alltid gjort det samme på julaften, egentlig. Vi har feiret med litt ulike deler av familien annethvert år, hvilket fortsatte da mine foreldre skilte seg. Nå feirer jeg annethvert år med dem og hver av deres familie. Vi har også brukt å ha en ordentlig kosekveld med den vi ikke skal være sammen med på julaften lille julaften. :) På selve dagen våkner jeg og søss til julestrømpe, som regel hos mamma. Også pakker man selvsagt opp siste gaven i julekalenderen. I år er det jeg og kjæresten som har laget til hverandre. Foreldrene mine har vært så og si naboer selv om de er skilt, så har alltid vært på Fjellhamar i jula. Men med julestrømpe sitter vi litt foran tven og lager en frokost med nystekte rundstykker, eggerøre og alt annet vi liker. Deretter er det askepott, såklart! :D Etter askepott går vi som regel en god tur med hundene. Krysser alltid for fint vintervær. Etter tur drar vi hjem igjen og lager og spiser risengrynsgrøt til lunsj. Mett må en være :P Vi har selvsagt mandel oppi og premie til den som finner den. Deretter skifter jeg og søss til pentøy og drar med farmor til kirken. Mamma blir hjemme med maten i år, og som regel er det hun eller pappa som fikser det. Jeg MÅ i kirken. Vokste opp med den kristne tro og føler meg ennå sterkt knyttet til kristendommen. Jeg er ikke praktiserende selv, men forankringen det har i meg fra barndommen av gjør at det føles veldig fint å ringe julen inn i kirken. Etter kirken drar vi hjem og gjør klart til middag. Eventuelt drar vi til dem vi skal spise hos, en av tantene mine. I år blir vi jeg, mamma, søstern min, bestemor og kjæresten til mamma. På menyen står alltid pinnekjøtt. Nam! Og riskrem av lunsjrester til dessert. Drikke er vi ikke så opptatt av, men aquavit og rødvin står på bordet det også. Etter middagen sitter vi lenge ved bordet og koser oss. Konsumerer en latterlig mengde godteri og småkaker og flytter oss etterhvert til sofaen der vi åpner en og en pakke. Alle får se hva alle får, uansett hvor lang tid det tar. Det er vi nøye på. 1. og 2. juledag er vi alltid i familieselskaper. :) Åååh.. Gleder meg til jul! :D Elsker jul og elsker å gi gaver. I år lager jeg mange selv. :) Enn så lenge feirer jeg ikke med sambo, da. Ser for meg å begynne med det hvis vi faktisk gifter oss og får barn osv. Enn så lenge liker familiene våre å ha oss hos seg, og begge vil være med sin familie. Så det går veldig greit. Vi våkner ofte sammen på julaften, så det er koselig i alle fall :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Selv om jeg nå faktisk mest egentlig ønsker å feire julaften alene så har man jo vokst opp med tradisjoner - og jeg kjenner jo at jeg er litt glad i de og noen har jeg jo tatt med meg videre.

Advent - kalender med sjokolade, pakke kalender var aldri noe tema

Lille julaften ble eskene med julepynt dratt ned fra loftet og opp fra kjeller, juletreet hentet vi til å begynne med i skogen på gården der pappa vokste opp, tok oss en runde sommerstid og fant treet vi ville ha - dessverre så hadde pappa en tendens til å merke det og når treet skulle hentes så hadde noen andre stjålet det *ler*. Etter hvert ble det kjøpt juletre.

Treet ble pyntet etter at vi barna hadde lagt oss - mamma og pappa og ei flaske vin *ler* (akkurat den tradisjonen tok jeg med meg, juletreet blir bare sååååå mye finere etter litt vin) - juletreet stod ferdig pyntet når vi stod opp om morgenen. Julestrømpen hang på dørhåndtaket inn til rommene våre og vi fikk i oss dagens første dose sukker.
Midt på dagen julaften samles familien til mølje (og det er østfoldmølje som er suppekraft og møljeflatbrød). En tradisjon fra gårdene i Østfold - egentlig for å drøye julematen på store gårder med drenger osv. - uendelig godt synes jeg, og man blir skrekkelig mett av det. Denne tradisjonen har dødd litt de siste årene fordi vi nå bor litt spredt og min bror og familie feirer julen på hytta og dermed blir det dårlig med mølje. Når jeg var barn så var denne møljetradisjonen på gården hvor min far vokste opp - alle var der, tanter, onkler, kusiner og fettere - mengder med mølje og hjemmebrygget øl. Jeg husker enda smaken av dette ølet, det var såååååå godt - vi fikk ikke så mye for det var jo alkohol i det, men deilig var det.

Tre nøtter til Askepott - ett must - ingen jul uten.

Middag julaften er klokken 17:00 - og i bakgrunnen har vi ALLTID hatt Sølvguttene som synger julen inn på NRK. Vi har også gått ut på trappen klokken 17:00 for å høre om vi kan høre kirkeklokkene som ringer julen inn. Dette er ting jeg har tatt med meg, det gir stemning.

Middagen består av ribbe, medisterkaker og medisterpølse - ikke helt tradisjonell ribbe med svor, men ribbe ala farmor.

Desserten er alltid riskrem med mandel - og kampen om mandelen er alltid der *ler* - at jeg den dag i dag fortsatt elsker riskrem er jo ett under for jeg har spist meg dårlig på riskrem så mange ganger at jeg egentlig burde HATE det :).

Når så bordet er ryddet og kaffen er klar er og var det pakkeåpning. Pappa leser til fra og så åpner vi en og en.

Hyggelig :)

Joda, jeg liker å være med familien i jula, men jeg trives også alene - men jeg kjenner jo at en del av tradisjonene har jeg tatt med meg videre og de er viktige, så viktige at jeg selv når jeg er alene holder på de.

Jeg liker jula, kanskje ikke på samme måte som når jeg var yngre hvor man var spent og hadde forventninger - men mer at jeg liker freden.

Skrevet

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Skrevet

Juljuljuul :D

Annenhver lillejulaften er vi borte på besøk, eller får besøk av en vennefamilie. Nå som vi "barna" har blitt så store, varierer det hvem som er med hit og dit. Men dette var en veldig kjær tradisjon da vi var små. Det var god mat, masse lek og konkurranser, og alltid Alene hjemme utpå kvelden når vi var trøtte. Da lå vi barna henslengt i sofaen og så på tv/halvsov frem til vi skulle hjem. Når jeg var liten, sånn frem til 14 år så var kanskje dette den tradisjonen jeg satt mest pris på i julen. Vi hadde det så morro!

Julemorgenen starter med at mormor kommer til oss på frokost. Da har alle ordnet en eller to smågaver som er litt generelle; typ skumnisser, rammer, lys osv, som pakkes inn, så spiller vi et spill hvor vi stjeler gaver fra hverandre i x antall runder før vi pakker opp. Etterpå går det i sofakos med søster og julestrømpe mens vi ser på askepott og den rekka der. langtur med bikkjene hvis det er fint vær. Hvis ikke blir det bare lufting. Er så mye som skjer ila ettermiddagen uansett at de blir som regel ganske slitne uansett :P
Julaften er annenhvert år hos oss og mormor. Hos mormor er alle søsknene til mamma. Da er det stor ståhei! Veldig koselig, men samtidig veldig deilig når vi kommer hjem og kan nyte stillheten og bare være oss (mamma, pappa, søster, hundene og meg). Ellers har vi brukt å være bare oss, og noen ganger + mormor (og morfar før han døde). Nå de siste gangene vi har feiret hos oss har onkel (bror til pappa) og søskenbarn vært der. Det er også veldig koselig, de er alene, og setter pris på å ha en rolig jul med oss iblant også, ellers er de hos pappas søster med mye familie og liv. Pakkene åpnes selvsagt en og en, bortsett fra de jeg og søster får av farmor, for de er alltid like :D

I år er vel det året jeg har gleda meg aller mest til jul kjenner jeg. Blir så utrolig godt å komme hjem. Er så lenge siden jeg har sett familien min nå. Setter egentlig pris på å ha de litt på avstand, men nå er de for langt unna og jeg ser de alt for sjeldent !

:CarolSingers:
:juletre: :rockettes:
:ChristmasTree::banana-santa::Reindear:


Skrevet

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Sånn er det for meg også(men med mamma)..... :hmm:

Mamma'n min var så glad i julen...og mye av julegleden døde med henne dessverre..... :cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...