Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har seg slik at snuppa er så priviligert å ha ei studentmatmor som har hatt en svært fleksibel hverdag, mye egenstudium og få dager på skolen. Det har resultert i at hun ikke har vært hjemme alene regelmessig, men vi har koooost oss sammen i 6 mnd :heart: Vi har så klart øvd på å være hjemme alene, så i seg selv er ikke det noe problem. Hun har vært alene en arbeidsdag uten problemer, noen timer her og der, når vi gjør ærend osv. På nyåret vil dette o' så gode studentlivet endre seg ( :cry:), og hun må være alene ca 6-7 timer daglig. Da vil hun være 9 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg bør bruke desember til en gradvis tilvenning til å være hjemme alene daglig i og med hun ikke er vant til det? Eller er ikke det noe poeng i i og med at hun klarer fint å være hjemme alene, og det er kun rutiner det er snakk om?

Hva ville dere soniser gjort? :Grin:

Skrevet

Høres da ikke ut som om hun har noe problemer med å være alene hjemme. Og hun har jo vært det før, opptil hele "arbeidsdager" som du sier.

Jeg ville laget minst mulig oppstuss, og bare latt henne være alene jeg. Er jo ikke noe stort som skjer. Eneste jeg merket på mi var at hun krevde mer de timene jeg var hjemme. De ligger jo på lading hele dagen ;)

Lykke til :)

Skrevet

Om hun har taklet fint å være lenge alene hjemme før, så går det nok helt fint uten videre tilvenning. Dersom det blir et "samvittighetsproblem" for deg kan du jo se om noen kan lufte henne midt på dagen for deg eller noe sånn.

Skrevet

Neida, det er ingen problem for henne å være hjemme alene :) Hun er rolig når vi går og sover når vi kommer tilbake. Naboene har ikke hørt noe fra henne heller, så regner med hun ligger på lading som du sier ;)

Tenkte bare det var litt forskjell for henne å gå fra å være alene 7 timer kanskje en gang hver andre uke, og nå å skulle være alene 6-7 timer daglig. Vil ikke gjøre slik at hun får problemer med å være alene..

Skrevet

Vel, jeg ville, for sikkerhetskyld, trappet opp dette gradvis. Det er fryktelig kjipt OM det skulle være sånn at hun en dag plutselig synes du er veldig mye borte, og så begynne å bråke elle å ikke like å være alene hjemme. Jeg er sånn at jeg blir stressa om jeg ikke vet at bikkja ligger rolig hjemme, mens jeg er borte, så under opptrapping osv så har jeg alltid filmet henne. Slik at jeg VET hva hun gjør når jeg er borte. Heldigvis så sover hun jo bare, men det har vært betryggende for min del å vite det :P

Skrevet

Jeg ville nok helst trappet det gradvis opp. Det virker kanskje dillete, og er sannsynligvis unødvendig - men jeg ville gjort det for sikkerhets skyld).

(Nå skal det sies at jeg faktisk har en hund som fint klarer å være alene 6-7 timer en gang i blant, men som blir urolig hvis hun må være alene hele arbeidsdager hver dag. Jeg tror ikke det er så vanlig, og sier det ikke for å skremme deg - bare en forklaring på hvorfor jeg ville investert tid i gradvis opptrapping)

Skrevet

Jeg gikk rett på sak hvertfall, fra å være fulltidsstudent til fulltidsjobb. Flyttet attpåtil til et helt nytt og fremmmed hus ;)

Zera var vel rundt 10-11 mnd når dette fant sted. Og hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme fra før.

Som sagt, eneste jeg merket var at vi måtte endre litt rutiner, og legge inn en lang tur (1-2 timer) rett etter jobb. Hun var jo vant til å få tur i ca 13-tiden... Mens nå er hun vant til å få den etter jobb ;)

Skrevet

Hmm. Tror jeg må gå litt i tenkeboksen jeg da.. Det er som sagt ikke noe problem for henne å være alene når hun først er det, men igjen, det er ikke så veldig ofte hun er alene over lang tid. Tenkte det i utgangspunktet ikke var noe å dille med i og med det ikke er noe problem, men så kom tanken om at det kunne være lurt å trappe gradvis opp slik at overgangen ikke blir så brå. Har lest noen skrekkhistorier her inne om hunder med seperasjonsangst og problemer med å være alene, og det er det siste jeg vil.. :hmm:

Kanskje jeg skulle investert i et kamera av noe slag så jeg får sett hva hun faktisk gjør på når hun er alene.

Takk for svar dere! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...