Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om å være hjemme alene


M&M
 Share

Recommended Posts

Det har seg slik at snuppa er så priviligert å ha ei studentmatmor som har hatt en svært fleksibel hverdag, mye egenstudium og få dager på skolen. Det har resultert i at hun ikke har vært hjemme alene regelmessig, men vi har koooost oss sammen i 6 mnd :heart: Vi har så klart øvd på å være hjemme alene, så i seg selv er ikke det noe problem. Hun har vært alene en arbeidsdag uten problemer, noen timer her og der, når vi gjør ærend osv. På nyåret vil dette o' så gode studentlivet endre seg ( :cry:), og hun må være alene ca 6-7 timer daglig. Da vil hun være 9 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg bør bruke desember til en gradvis tilvenning til å være hjemme alene daglig i og med hun ikke er vant til det? Eller er ikke det noe poeng i i og med at hun klarer fint å være hjemme alene, og det er kun rutiner det er snakk om?

Hva ville dere soniser gjort? :Grin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres da ikke ut som om hun har noe problemer med å være alene hjemme. Og hun har jo vært det før, opptil hele "arbeidsdager" som du sier.

Jeg ville laget minst mulig oppstuss, og bare latt henne være alene jeg. Er jo ikke noe stort som skjer. Eneste jeg merket på mi var at hun krevde mer de timene jeg var hjemme. De ligger jo på lading hele dagen ;)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ingen problem for henne å være hjemme alene :) Hun er rolig når vi går og sover når vi kommer tilbake. Naboene har ikke hørt noe fra henne heller, så regner med hun ligger på lading som du sier ;)

Tenkte bare det var litt forskjell for henne å gå fra å være alene 7 timer kanskje en gang hver andre uke, og nå å skulle være alene 6-7 timer daglig. Vil ikke gjøre slik at hun får problemer med å være alene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg ville, for sikkerhetskyld, trappet opp dette gradvis. Det er fryktelig kjipt OM det skulle være sånn at hun en dag plutselig synes du er veldig mye borte, og så begynne å bråke elle å ikke like å være alene hjemme. Jeg er sånn at jeg blir stressa om jeg ikke vet at bikkja ligger rolig hjemme, mens jeg er borte, så under opptrapping osv så har jeg alltid filmet henne. Slik at jeg VET hva hun gjør når jeg er borte. Heldigvis så sover hun jo bare, men det har vært betryggende for min del å vite det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok helst trappet det gradvis opp. Det virker kanskje dillete, og er sannsynligvis unødvendig - men jeg ville gjort det for sikkerhets skyld).

(Nå skal det sies at jeg faktisk har en hund som fint klarer å være alene 6-7 timer en gang i blant, men som blir urolig hvis hun må være alene hele arbeidsdager hver dag. Jeg tror ikke det er så vanlig, og sier det ikke for å skremme deg - bare en forklaring på hvorfor jeg ville investert tid i gradvis opptrapping)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk rett på sak hvertfall, fra å være fulltidsstudent til fulltidsjobb. Flyttet attpåtil til et helt nytt og fremmmed hus ;)

Zera var vel rundt 10-11 mnd når dette fant sted. Og hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme fra før.

Som sagt, eneste jeg merket var at vi måtte endre litt rutiner, og legge inn en lang tur (1-2 timer) rett etter jobb. Hun var jo vant til å få tur i ca 13-tiden... Mens nå er hun vant til å få den etter jobb ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Tror jeg må gå litt i tenkeboksen jeg da.. Det er som sagt ikke noe problem for henne å være alene når hun først er det, men igjen, det er ikke så veldig ofte hun er alene over lang tid. Tenkte det i utgangspunktet ikke var noe å dille med i og med det ikke er noe problem, men så kom tanken om at det kunne være lurt å trappe gradvis opp slik at overgangen ikke blir så brå. Har lest noen skrekkhistorier her inne om hunder med seperasjonsangst og problemer med å være alene, og det er det siste jeg vil.. :hmm:

Kanskje jeg skulle investert i et kamera av noe slag så jeg får sett hva hun faktisk gjør på når hun er alene.

Takk for svar dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...