Gå til innhold
Hundesonen.no

Holder på å bli sprø av bjeffingen!


Isabella92
 Share

Recommended Posts

Jeg har en guttevalp på ca 8 mnd. Han er snill og grei, og alt det der. Men når kvelden kommer spesielt, kan han stå med døren og bare bjeffe! Og dette kan han holde på med i timesvis..

Det har ikke hjulpet å gå på tur med han, leke med han, distrahere han med å lære triks, ignorere han for med en gang jeg tror han har glemt hele bjeffingen så begynner han igjen. Det er ingen utenfor når jeg skjekker, og det har ikke hjulpet å lukke døren til gangen heller, for da står han bare forann den døren istedetfor.

Noen som noen gode råd til hvordan å håntere dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, du kan jo prøve å lære han å legge seg på plassen sin i stedet for å faktisk la han stå foran døra...? Jeg hadde også blitt gal av bjeffing, men da må du jo fjerne muligheten til å holde på med det. Utfra hva du beskriver, så må jo det enkleste være å nekte han tilgang til døra/områder hvor voktinga blir trigga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er han ingen valp lenger, men en unghund som er i ferd med å utvikle en fryktelig uvane. Hva oppnår han med denne bjeffingen? Går det an å forhindre ham i å ha tilgang på denne døra (eller den andre)? Går det an å lære ham å gå og legge seg og rett og slett skysse ham til sengs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i en leilighet med åpen planløsning så det eneste er å lukke døren til gangen, men som sagt står han bare forann den døren istedet.

Dette er min første egen hund, og når jeg har pratet med andre hundeeiere som bor her så har jeg bare fått beskjed om at han er i en spøkelsesalder hvor det er vanlig at de bjeffer mye, men har ikke fått noe kokrete tips til hvordan å håndtere dette.

Har lest at noen bruker vann som de spruter på hunden (?) når den bjeffer?

Han driver også med å bare humpe og bite i stykker sengen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke la han stå foran døra. Ikke la han humpe og bite i stykker senga. Du hindrer han i å stå foran døra ved å skysse han vekk. Du lærer han å ligge rolig i senga ved å være staere enn han og avbryte han hver gang ha begynner å kuke seg og be han legge seg igjen. Dette forutsetter at han skjønner hva det å legge seg betyr, så om han ikke veit det, ville jeg begynt med basislydighet. Kom deg på kurs om du ikke føler deg kompetent til å trene inn ulike ting aleine.

Å sprute vann på en hund som aldri har fått beskjed på en forståelig måte at han ikke skal bjeffe ved døra er bare skikkelig, skikkelig dårlig gjort, du må jo gi han mulighet til å lykkes med å la være først, og det er din jobb å presentere han for alternativene.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i en leilighet med åpen planløsning så det eneste er å lukke døren til gangen, men som sagt står han bare forann den døren istedet.

Dette er min første egen hund, og når jeg har pratet med andre hundeeiere som bor her så har jeg bare fått beskjed om at han er i en spøkelsesalder hvor det er vanlig at de bjeffer mye, men har ikke fått noe kokrete tips til hvordan å håndtere dette.

Har lest at noen bruker vann som de spruter på hunden (?) når den bjeffer?

Han driver også med å bare humpe og bite i stykker sengen sin.

Har også hørt om at noen bruker vann og spruter på hunden (fungerer vel på samme måte som et bjeffehalsbånd), men det kommer jo veldig an på hunden om den faktisk ikke liker det. Simba syns det er kjempegøy, så vi kan ikke bruke den metoden. :P

Men hva med å sette han i bånd/bur hver gang han bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hørt om at noen bruker vann og spruter på hunden (fungerer vel på samme måte som et bjeffehalsbånd), men det kommer jo veldig an på hunden om den faktisk ikke liker det. Simba syns det er kjempegøy, så vi kan ikke bruke den metoden. :P

Men hva med å sette han i bånd/bur hver gang han bjeffer?

Bur er ingen treningsmetode.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du prøvd å faktisk si klart nei hver gang han stiller seg opp og begynner å bjeffe? Si nei ved første lille bjeff og be han legge seg på en plass langt vekk fra døra. Hvis han ikke er lydig nok til å bli liggende på den plassen uten styr, så led han til en fast plass hvor dere har et bånd liggende klart og knepp det på han men du sier bli. Å ignorere funker bare hvis han bjeffer for å få oppmerksomhet fra dere :hmm: Å distrahere eller gå tur med han når han holder på sånn kan fort bli en form for forsterkning. Det funker jo, hvis det er det han vil oppnå, for det skjer noe moro.

Og han er vel strengt tatt ikke en valp lenger. Han er en unghund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeout er en treningsmetode. Og man kan fint bruke bur til å gjennomføre det. Poenget er å være konsekvent.

Men støtter Sandy her. :)

Timout må brukes med varsomhet og kunnskap. Denne hunden trenger oppdragelse, ikke straff. Nå bruker jeg ikke bur og er en innbitt motstander av å ha hunder i bur i deres eget hjem, så det skal mye til før jeg ser nødvendigheten av å bruke bur som "trygg hule" eller timeoutrom, eller gud forby begge deler ettersom det passer best. Nok av hunder ligger i "timeout" både natt og dag.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timout må brukes med varsomhet og kunnskap. Denne hunden trenger oppdragelse, ikke straff. Nå bruker jeg ikke bur og er en innbitt motstander av å ha hunder i bur i deres eget hjem, så det skal mye til før jeg ser nødvendigheten av å bruke bur som "trygg hule" eller timeoutrom, eller gud forby begge deler ettersom det passer best. Nok av hunder ligger i "timeout" både natt og dag.

Derfor jeg skrev at jeg støtter Sandy ;)

Jeg bruker heller ikke bur til sånne ting, men jeg ser likevel at det helt fint kan fungere. Det er mange veier til rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hund har du? Og hva bruker dere og gjøre av aktivitet på en vanlig dag?

Når hunden står og bjeffer fremfor døra går du enkelt og greit bort og henter han, leier han til egnet plass, ber han legge seg. Reiser han seg eller går bort og begynner og bjeffe igjen så gjentar du. Og ja, du må kanskje gjøre det noen ganger og være tolmodig, men det virker. Og når hunden først skjønner det får du lønn for tolmodigheten. Kan selvfølgelig forsøke og si nei når han holder på også, men det regner jeg med at dere har prøvd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en blanding mellom Shih tzu og Yorkshire terrier. Han får minst 3 turer daglig, som varer ihvertfall 30min. Han får også fjelltur minst to ganger i uken. Ellers så leker vi mye med han og trener han i lydighet. Han er kjempe flink til alt dette, og lærer fort.

Jeg har prøvd å si nei, men da kan han begynne å bjeffe høyere.

Vi har avgjerdet plassen utenfor døren, slik at når han var valp så fikk han være mye ute og gå ut og inn litt som han ville. Men nå som han er eldre og det begynner å bli kaldere prøver vi å ha døren lukket. Men det går ofte hunder og katter rett utenfor gjerdet som han da begynner å bjeffe på. Så det er ofte hvis det kommer en lyd utenfor så begynner han å bjeffe. Og det er som sagt kun om kvelden når det er mørkt ute at han kommer inn i bjeffetransen sin.

Men jeg skal nå prøve, som mange av dere ha nevnt, å leie han til en egnet plass.

Når det gjelder buret, så bruker jeg det kun når jeg er borte, og da går han frivillig inn i buret sitt og han har ingen negative assosiasjoner med det. Så vil ikke ha det med som en del av straff eller tvinge han til å gå inn i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han er en blanding mellom Shih tzu og Yorkshire terrier. Han får minst 3 turer daglig, som varer ihvertfall 30min. Han får også fjelltur minst to ganger i uken. Ellers så leker vi mye med han og trener han i lydighet. Han er kjempe flink til alt dette, og lærer fort.

Jeg har prøvd å si nei, men da kan han begynne å bjeffe høyere.

Vi har avgjerdet plassen utenfor døren, slik at når han var valp så fikk han være mye ute og gå ut og inn litt som han ville. Men nå som han er eldre og det begynner å bli kaldere prøver vi å ha døren lukket. Men det går ofte hunder og katter rett utenfor gjerdet som han da begynner å bjeffe på. Så det er ofte hvis det kommer en lyd utenfor så begynner han å bjeffe. Og det er som sagt kun om kvelden når det er mørkt ute at han kommer inn i bjeffetransen sin.

Men jeg skal nå prøve, som mange av dere ha nevnt, å leie han til en egnet plass.

Når det gjelder buret, så bruker jeg det kun når jeg er borte, og da går han frivillig inn i buret sitt og han har ingen negative assosiasjoner med det. Så vil ikke ha det med som en del av straff eller tvinge han til å gå inn i det.

Timeout i bur er IKKE nødvendigvis negativt - du skal ikke kjefte, være sint, brutal eller slem - du skal bare "ved MINSTE tegn på lyd" løfte han opp, putte han i buret, lukke igjen og gå - vent ett par tre minutter eller til han er stille - slipp han ut UTEN ros, klapp eller noe - bare være nøytral - ved minste tegn til bjeffing - rett i buret igjen. Viktig for å lykkes er at du IKKE, ALDRI noensinne forsøker å kjefte FØRST - din FØRSTE respons på bjeffing skal være timeout i buret uten korreks, uten sinne, uten noenting - bare rett i bur og ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har prøvd å si nei, men da kan han begynne å bjeffe høyere.

Å si nei i seg selv betyr ikke så mye. Nei må etterfølges av en noe. Neiet må ha en betydning. Om dette er at du sier nei og gir den en timeout i bur eller ber den legge seg på en fast plass (binder den på en fast plass om den ikke er lydig nok til å bli liggende uten styr) eller å poke den i sida, eller gi den juling og alt i mellom. Det siste vil jeg ikke anbefalle da :P Jeg syns å si hardt nei og sende hunden direkte til en fast liggeplass funker bra. Mindre styr enn buret og jeg er ikke noen fan av burbruk innendørs. Men i akkurat dette tilfellet betyr det jo ikke så mye om den må ligge på en fast plass eller i et bur en liten stund. Når hunden er rolig får den gå fritt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...