Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfertise, "antakelig må valpene tas med keisersnitt".


Recommended Posts

Skrevet

Å parre en hann på 40 kg og en tispe på 25 kg. Er det seriøst? Jeg var ikke klar over hannen var så stor, og virket ikke slik, men tett og muskuløs.

Enda mer skepsis kom, de trodde fødselen var i gang, men dabbet av. På ultralyd sa dyrlegen de var veldig store, og mente det var minst åtte, og antakelig måtte tas med keisersnitt. De skulle vente en uke, hvis fødselene ikke kom i gang, ble det kisersnitt på fullgått dato.

Rygger jeg baklengs, uten grunn?

Første kullet hennes også. Jeg er skeptisk til valp fra et kull, hvis de må tas med keisersnitt. Får de en god (nok) start på livet?

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Hannen er stor men fortsatt i øvre grenseland for rasestandarden så jeg ser ikke helt problemet uten at jeg kjenner avl og størrelser i avl i detalj.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 60-65 cm
Tisper: 55-60 cm
Vekt:
Hannhunder: 30-40 kg
Tisper: 22-32 kg
Skrevet

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.
Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

Ja, vi vil få en valp fra kullet hvis alt går bra :) og får velge først, denne gangen også :)

Jeg ble usikker, om det var grunn til å bli usikker over vektforskjellen oppdretterene har valgt, og hvis det blir keisersnitt, hva det innebærer for valper, på lang sikt. (Ble det klarere nå? :cry: )

Begynte å lure, mens jeg tenkte, det har jeg sikkert ikke grunn til, men er det noe hikkemikk likevel? Skikkelige schäfere, er nær sagt umulig å få tak i. Oppdretterne er et miljø, hvor de er opptatt av best mulig hunder, ikke flest mulig hunder.

Og ble nærmest paranoid, ved tilbud om valp derfra :lol:.

Til mitt forsvar: Litt sunn skepsis, og forhøre seg med med mer erfarne, er nok ikke dumt. Det kommer av at jeg har sett mye trist her.

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

Så bra! Nå ser jeg mye lysere på livet :lol:

(Men risikoen er der?)

Det er så mye jeg ikke vet! Og jo mer jeg vet, jo mindre blir det.

Skrevet

Kjenner flere valper som er tatt med keisersnitt, har gått veldig bra med de :-)

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.

Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

Mer Valpe-beroligende takk :lol: .

:CarolSingers:

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...