Gå til innhold
Hundesonen.no

Spisse valpetenner, hvorfor?


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Alle vet at valper ha sylskarpe nåler til tenner, spørsmålet mitt er hvorfor? Noen som kan komme opp med gode grunner?

Jeg har hørt en teori i dag om at det var fordi "motstanderen" skulle få vondt og skrike, slik at valpen utviklet bitehemming. Andre forslag?

Skrevet

Personlig teori (helt uvitenskaplig):

Siden katter også har disse hinsides skarpe tennene har jeg sett for meg at skarpe tenner = man trenger det om man skal ta byttedyret på første forsøk. Altså at det er viktig at byttedyret sitter fast i munnen når man biter til første gangen. Ulv jakter vel naturlig ved å slite ut dyret, mens kattedyr sniker seg innpå og bruker ambush.

Derfor tenker jeg at valpe********tennene er fordi valper skal kunne holde igjen maten de får hos de voksne? Enten fordi de får levende "leke"bytte, eller fordi de skal holde igjen så ikke søskenene stjeler ut av munnen. Eller noe i den duren? Eller bare at små tenner = skarpere enn de større tennene :P

Skrevet

Min gjetting er at det skal være lettere for de å rive løs kjøttstykker. De har jo ikke all verdens styrke hverken i kjevene eller i kroppen som små, og må ha noe da som "veier opp" for det når de skal spise kjøtt. Opprinnelig får de jo tross alt ikke kladder med V&H eller knotter til å spise. :P

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Min teori er for at de skal plage eierene sine mest mulig på kortest mulig tid. Jeg har blitt bitt av noen hunder som har virkelig ment det, av noen hvor det har vært et uhell. Men det værste og desidert vondeste har vært av valpejævler som prøver å perforere septum (neseveggen) med sine sylskarpe gjeddetenner. AU!!!

Skrevet

Min teori er for at de skal plage eierene sine mest mulig på kortest mulig tid. Jeg har blitt bitt av noen hunder som har virkelig ment det, av noen hvor det har vært et uhell. Men det værste og desidert vondeste har vært av valpejævler som prøver å perforere septum (neseveggen) med sine sylskarpe gjeddetenner. AU!!

Det er så vondt, herreguuuud! Gi meg valpebitt på hender, tær, fingre og pupper (ja, det har skjedd....) anytime, bare ligg unna nesen min :sleep:

Skrevet

Min teori er for at de skal plage eierene sine mest mulig på kortest mulig tid. Jeg har blitt bitt av noen hunder som har virkelig ment det, av noen hvor det har vært et uhell. Men det værste og desidert vondeste har vært av valpejævler som prøver å perforere septum (neseveggen) med sine sylskarpe gjeddetenner. AU!!

Jepp, det er der jeg også legger pengene mine. At det er for å terrorisere eierne og eventuelle "storesøsken" mest mulig :P *huske tilbake til blåmerker på legger, armer, nese og øreflipper* :pinch::teehe:

Skrevet

Kanskje for at de skal kunne bite i fra seg?

Om de f.eks blir plaget av en anenn hund, så kan den bite i fra seg og sette seg litt i respekt. Er jo ikke alle voksene eller unghunder som bryr seg om valpelisensen ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Valper er bittesmå når de får valpetennene. Smale ting som skal få plass i en bitteliten mund blir naturligvis spisse også. En tynn pinne er spissere enn en stokk sant? Og siden de andre valpene har masse fluffy pels gjør det ikke noe at de er spisse. Vi mennesker har ikke den luksusen, så vi blir hylende nåleputer.

Skrevet

Gjedde tenner! Sorry, men den beskrivelsen har jeg ALDRI hørt før og måtte le godt.

For øvrig er jeg enig i samtlige teorier og ser med stor iver fram til når den siste "gjedde tanna" faller ut! Håper jeg finner en eller to, som jeg kan ta vare på, haha.

Skrevet

Min rase har da knapt pels når de blir født så at det ikke skal gjøre noe at de har skarpe piraya-tenner pga søsknene har pels er bare bullshit. Må være KUN for å plage oss mennesker og hundemors patter. :P

Kanskje vi kan avle fram valper med ikke så spisse tenner? :D

Skrevet

Jeg tror også, som nevnt over her, at det er en "naturlig" forklaring som at små/tynne tenner = skarpe. Selv voksne hunder har vel behov for skarpe tenner en gang i blant (av mange forskjellige grunner), men heldigvis er de som kommer etter tannfelling tykkere - og dermed litt mindre skarpe :P

Skrevet

Vi mennesker skifter jo tenner fordi vi "vokser ut" av de, altså er de ikke proporsjonale med kjeven vår og derfor skifter vi de ut i større tenner. Såvidt jeg kan huske så begynner tenner å dannes når fosteret bare er noen få uker.

Det er vel naturlig å tenke at det er det samme på hunder og at forklaringen snusmumrikk stemmer godt i forhold til den teorien - de er jo tilpasset de bittesmå kjevene valper har og tennene blir derfor deretter. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...