Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser er perfekte "byhunder"?


Recommended Posts

Skrevet

Så dere vet, så spør jeg ikke fordi jeg vil ha meg "den perfekte buhund" selv. Jeg er bare nysgjerrig, er så mange bruks og jakthunder å se i sentrum. Tar meg selv i å tenke "Har de det godt i byen de da?" rett som det er.

Som jeg sa i det første innlegget: "Nå tenker jeg på hvilke raser som kan trives i en by, uten noe særlig "ekstra pes" fra eier (som å måtte ta bussen til skogen hver andre dag f.eks). Raser som har lettere for å trives i byen enn andre.". Da tenker jeg på raser hvor man IKKE må ta kollektivt for at hunden skal få det den trenger.

At en malamute kan trives med nesten bare turer i parken hver dag, virker jo fantastisk! Hvorfor blir man frarådet å kjøpe den rasen med mindre man er veldig aktiv da? :P *gruble* Jogge rundt i byen hver dag med trekkhunder synes jeg ikke virker optimalt altså :huh:

Dobermann til beskyttelse er jo genialt! :D Lurer på om mange kjøper "skummel" hund bare på grunn av det.

Grander virker også bra! Og mops, boston osv.
Skrevet

Schäfer selvfølgelig. :aww: Da får man gå i fred, få personer løper etter for å klappe, de fleste holder hundene sine unna, barn er sjeldent et problem siden foreldrene napper de unna så de ikke blir spist og selv ranere ombestemmer seg når en schäfer kommer løpende. Om noen finner ut at de skal slå deg ned midt på natta, så forandrer de mening som oftest også da. :P

Men ellers så er det hva man gjør det til. Oslogryta er jo bare en halv times tur med tbanen til Nordmarka, og der kan man jo gå i flere dager om man vil. Mange hunder trives godt i bymiljø, så lenge de er skrudd bra nok sammen mellom øra til å takle folk og lyder. Så for meg ligger det nok mer på individnivå, enn bare rase. Det er fult mulig å bo i skogen og gi hunden et liv som den er mindre fornøyd med, enn en som bor i byen.

Kollektiv med dyra mine har vært lett, og vi har møtt på en sur bussjåfør en gang som masa om at jeg måtte betale for hundene også (næh det visste jeg ikke liksom, rart jeg stod og dro opp flere reisekort da...). Vi har fått gått i fred for det meste uansett hvor vi har vært, annet enn at Noomi ser tydeligvis litt mer kosevennlig ut enn Vida. Midt i rushen så har Vida brukt å ligge og sove på tbanen, og folk bare tråkker over henne og stabler bena rundt henne og smiler og sier at hun må få lov til å ligge og sove i fred. Folk er som oftest veldig hyggelige rundt hunder som kan oppføre seg er min erfaring. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...