Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye skal han veie?


SHKleiv
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kjempe flott finsk lapphund, den både spiser og drikker normalt. Men jeg føler at den veier for lite, i forhold til det jeg leser en finsk lapphund skal veie. Den blir 1 år den 13 desember og jeg mener å ha lest at den skal veie rundt 18 kg da. Nero veier rundt 12 kg. jeg har gitt den vom og det har hjulpet litt. Skal snart på 1 års kontroll med han og skal da høre med veterinær, men lurte litt på om noen her inne veit hvor mye han burde veie? Og er det normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kjempe flott finsk lapphund, den både spiser og drikker normalt. Men jeg føler at den veier for lite, i forhold til det jeg leser en finsk lapphund skal veie. Den blir 1 år den 13 desember og jeg mener å ha lest at den skal veie rundt 18 kg da. Nero veier rundt 12 kg. jeg har gitt den vom og det har hjulpet litt. Skal snart på 1 års kontroll med han og skal da høre med veterinær, men lurte litt på om noen her inne veit hvor mye han burde veie? Og er det normalt?

Det kan du ikke vite og det spiller ingen rolle. Så lenge han ikke er tykk og ikke for tynn (de skal ikke ha mye ekstra) så veier han akkurat det han skal. Rasestandard er bare en pekepinn, det vil alltid være forskjeller i str. Feks veide min malamute tispe 39 kg, mens søsteren hennes fra samme kull veide 29 kg, moren deres veide 27 kg og far 35. Rasestandard sier vell mellom 28 og 35 kg sånn ca.

På lapphund står det ikke spesifisert vekt, bare høyde og at type er viktigere enn str, ergo vil det nok være en del forskjeller. Dessuten er din bare liten enda, og vil nok antagelig legge på seg litt masse(bredde/muskler) ila det neste året eller rundt der omkring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan du ikke vite og det spiller ingen rolle. Så lenge han ikke er tykk og ikke for tynn (de skal ikke ha mye ekstra) så veier han akkurat det han skal. Rasestandard er bare en pekepinn, det vil alltid være forskjeller i str. Feks veide min malamute tispe 39 kg, mens søsteren hennes fra samme kull veide 29 kg, moren deres veide 27 kg og far 35. Rasestandard sier vell mellom 28 og 35 kg sånn ca.

På lapphund står det ikke spesifisert vekt, bare høyde og at type er viktigere enn str, ergo vil det nok være en del forskjeller. Dessuten er din bare liten enda, og vil nok antagelig legge på seg litt masse(bredde/muskler) ila det neste året eller rundt der omkring.

Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg var inne på en dyrebutikk her om dagen og skulle kjøpe sokker til han. Da spørte de meg hvor mye han veier og hva slags rase det er. Og når jeg da fortalte det, fikk jeg bare et stygt uttrykk tilbake som virket som at jeg ikke gav bikkja mi mat. Og de mente at han var ferdig utviklet for 5 mnd.

Men uansett, takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg var inne på en dyrebutikk her om dagen og skulle kjøpe sokker til han. Da spørte de meg hvor mye han veier og hva slags rase det er. Og når jeg da fortalte det, fikk jeg bare et stygt uttrykk tilbake som virket som at jeg ikke gav bikkja mi mat. Og de mente at han var ferdig utviklet for 5 mnd.

Men uansett, takk for svaret :)

Bare venn deg til og høre mye rart. Ingen kan si noe som helst om hold på bikkja din utifra rase og vekt, og dyrebutikk ansatte (no offence) kan veldig ofte veldig lite om hund, for og utstyr, er min erfaring..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med malamuten, ikke bry deg om hva andre sier. Det viktigste er at hunden din er i den kondisjonen som du føler at er riktig for ham. Hvis ikke ribbeina stikker ut på siden av kroppen er det nok ingen fare. Det kan jo tenkes at ditt individ er liten for rasen, men det er ikke ensbetydende med at han er tynn..

Hadde selv med meg min lille papillon på Dogs4All for en drøy uke siden. Noen kommenterte at "neimen.. så tynn den papillonen der var, da". Vel - hunden min er ikke tynn. Hun er i perfekt hold til sin egen kropp. Hun er like høy som de fleste andre papillons, men hun er lettere i beinstammen og er litt mer "spe" enn flere andre. Så ja, hun veier lite, men hun er ikke tynn og ikke liten i mankehøyde. :) Man får bare la det prelle av og heller forhøre seg med oppdretter av hunden eller andre som kjenner rasen hvis man er usikker på størrelsen til hunden, om det er et stort/lite/midt på treet individ. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare venn deg til og høre mye rart. Ingen kan si noe som helst om hold på bikkja din utifra rase og vekt, og dyrebutikk ansatte (no offence) kan veldig ofte veldig lite om hund, for og utstyr, er min erfaring..

Tenker det samme som Malamuten, IKKE hør på de i butikken, der er det "mye rart" som står bak disken som ofte ikke har greie på noen ting.

Dersom jeg skal ha noe i en dyrebutikk så sier jeg høflig nei takk til hjelp og finner frem til det jeg skal ha selv, orker ikke innvendinger fra ansatte med liten erfaring og jeg vet som regel akkurat hva jeg skal ha dersom jeg går i en butikk og handler (handler mest på nett) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere her skriver, det er ikke spesifisert noe vekt på finsk lapphund, og det meste er innafor om du skjønner, vet av friske voksne (hann)hunder som veier alt fra 15 kg til 26 kg. Hunden din er uansett bare 12 mnd, og langt fra utvokst, mange når ikke full vekt før de er 3-4 år, fordi de fortsatt utvikler seg og setter muskler. Min finske lapphund er eksempelvis 2,5 år, og svinger mellom 18 og 19 kilo, stort sett er han gjerne tyngst på vinteren.

Det du skal fokusere på er holdet, ikke tallet på vekta. Kan du kjenne ribbein, ryggrad og hofter? Kan du IKKE, så er hunden for tykk og må slankes. Personlig syns jeg hunder helst bør være litt på den tynne sida, det er best for ledd og kropp, særlig en kropp i utvikling (som til valper og unghunder). Du skal lett kunne kjenne ribbein og ryggen, men det skal ikke stikke ut. Det er ikke så lett å kjenne gjennom pelsen på lapphundene (snakker av erfaring..), men en lærer etter noen ganger hvordan normalen er på din hund. Syns du at det er vanskelig kan du jo spørre veterinæren om han eller hun kan vise deg og fortelle deg hva du skal kjenne etter :) Det passer jo greit siden du straks skal på kontroll :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde selv med meg min lille papillon på Dogs4All for en drøy uke siden. Noen kommenterte at "neimen.. så tynn den papillonen der var, da". Vel - hunden min er ikke tynn. Hun er i perfekt hold til sin egen kropp. Hun er like høy som de fleste andre papillons, men hun er lettere i beinstammen og er litt mer "spe" enn flere andre. Så ja, hun veier lite, men hun er ikke tynn og ikke liten i mankehøyde. :) Man får bare la det prelle av og heller forhøre seg med oppdretter av hunden eller andre som kjenner rasen hvis man er usikker på størrelsen til hunden, om det er et stort/lite/midt på treet individ. ;)

Og min papillon veier omtrent det samme som din, men hun er kortere i ryggen så hun ser feit ut i forhold :P (og hun har vel et par 100 gram for mye pdd)

Så nei, jeg ville ikke sett på vekt, jeg.. Ville sett på holdet på hunden, og gitt f i hva folk sier når du nevner rase og vekt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Kjenner godt alt det du nevner Aslan, så det er betryggende. Jeg bei bare så satt ut når folk kommer til meg og da spesielt han på dyrebutikken mener at jeg ikke har gitt ham nok mat. Jeg tenker at han er liten av natur, da moren hans ikke var spesielt stor.

Igjen, takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...