Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring bitt i ansiktet av hund


schnart
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Det er nettopp derfor en ansvarlig hundeeier ikke binder hunden utenfor butikken .

Det er ikke bare foreldre som skal passe på barna sine, hundeeiere skal også passe på hundene sine.

I dag luftet jeg en hund for eier som var syk, jeg skulle kjøpe paracet for syklingen, men da hadde jeg med hunden. Hunden ble bundet utenfor butikken, jeg gikk inn for å kjøpe paracet, var tilbake hos hunden (som jeg så gjennom vinduet hele tiden) i løpet av 1 min og 23 sek. Med ovenstående stigmatisering så var jeg tydelig uansvarlig. Er det rart det blir krig i verden?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Dere som åpenbart føler dere truffet av Lokes påstand om at hvis man binder en hund utenfor butikken så er man en uansvarlig hundeeier, jeg går ut fra at dere også tar ansvaret for hva hunden deres måtte finne på å gjøre eller måtte bli utsatt for når de står der også? Eller er det resten av samfunnets ansvar for at hunder som er skjøre i hodet ikke får noen dårlige erfaringer som ødelegger de for livet?

For shit happens. All the time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dere som åpenbart føler dere truffet av Lokes påstand om at hvis man binder en hund utenfor butikken så er man en uansvarlig hundeeier, jeg går ut fra at dere også tar ansvaret for hva hunden deres måtte finne på å gjøre eller måtte bli utsatt for når de står der også? Eller er det resten av samfunnets ansvar for at hunder som er skjøre i hodet ikke får noen dårlige erfaringer som ødelegger de for livet?

For shit happens. All the time.

Fantastisk konklusjon! Jeg syns denne debatten er alt for svart/ hvit i forhold til virkeligheten. Jeg syns også denne debatten belyser litt av problemet med behovet for å utdele skyld, noe jeg også ga uttrykk for i forrige hund-bet-barn tråd. Jeg tror ikke noens sak blir fremmet ved å stå på barrikadene og beskylde folk for dumskap, slik jeg oppfatter Loke sitt innlegg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som åpenbart føler dere truffet av Lokes påstand om at hvis man binder en hund utenfor butikken så er man en uansvarlig hundeeier, jeg går ut fra at dere også tar ansvaret for hva hunden deres måtte finne på å gjøre eller måtte bli utsatt for når de står der også? Eller er det resten av samfunnets ansvar for at hunder som er skjøre i hodet ikke får noen dårlige erfaringer som ødelegger de for livet?

For shit happens. All the time.

Bikkja mi er ikke skjør og gal. Hadde hun vært det hadde jeg aldri satt hun utenfor. For å gjenta meg selv : jeg binder ikke bikkja klin opptil inngangen på butikken. Jeg har faste butikker med skjermet plass å binde bikkja mi. Og ja, jeg forventer faktisk at hun kan få være der i fred de få minuttene jeg er inne!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til lille gutten, 5 timer på operasjonsbordet tilsier mer enn et klor i mine øyne. Men tapper liten gutt, sympatiske foreldre, og ikke minst, en hundeeier som tar ansvar og avliver hunden. Godt å lese at han slipper uten varige mén.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk konklusjon! Jeg syns denne debatten er alt for svart/ hvit i forhold til virkeligheten. Jeg syns også denne debatten belyser litt av problemet med behovet for å utdele skyld, noe jeg også ga uttrykk for i forrige hund-bet-barn tråd. Jeg tror ikke noens sak blir fremmet ved å stå på barrikadene og beskylde folk for dumskap, slik jeg oppfatter Loke sitt innlegg.

Konklusjonen var at shit happens, det er vel knapt noen nyhet, hverken i denne tråden, på sonen generelt eller livet ellers. I denne tråden har en håndfull soniser konkludert med at en hund blir traumatisert av at et barn går forbi den og kanskje muligens hadde tenkt til å hilse på den. Hvis det er vanlig å ha så shitty bikkjer, så håper jeg jo at folk har vett på å ikke overlate "sosialisering" til gud og herman, eller lar bikkjene sine bli utsatt for det man her i tråden kaller "uante mengder dritt fra drittunger".

Bikkja mi er ikke skjør og gal. Hadde hun vært det hadde jeg aldri satt hun utenfor. For å gjenta meg selv : jeg binder ikke bikkja klin opptil inngangen på butikken. Jeg har faste butikker med skjermet plass å binde bikkja mi. Og ja, jeg forventer faktisk at hun kan få være der i fred de få minuttene jeg er inne!

Jeg tipper at eieren av hunden denne tråden handler om også mente at han ikke hadde en "skjør og gal" bikkje før i helgen. Hva du forventer og hva som faktisk skjer, er ikke nødvendigvis det samme heller, ref Ida som har klint med en harabikkje utafor Jokern i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som åpenbart føler dere truffet av Lokes påstand om at hvis man binder en hund utenfor butikken så er man en uansvarlig hundeeier, jeg går ut fra at dere også tar ansvaret for hva hunden deres måtte finne på å gjøre eller måtte bli utsatt for når de står der også? Eller er det resten av samfunnets ansvar for at hunder som er skjøre i hodet ikke får noen dårlige erfaringer som ødelegger de for livet?

For shit happens. All the time.

Jeg kan ikke prate på vegne av "vi som føler oss truffet av Lokes påstand", men jeg kan snakke på vegne av meg selv. Og svaret er selvsagt nei. I det øyeblikket jeg går fra hundene mine bundet, opphørere mitt ansvar for dem. Da har jeg skjøvet det ansvaret over på allmennheten og resten av samfunnet. Selvfølgelig. For jeg er bare nok en uansvarlig hundeeier, som setter fra meg to ustabile rovdyr og går min vei. Lenge borte blir jeg også. Eller ikke. Men det tror jeg du egentlig visste fra før. Hvis ikke - nå vet du det. Ja, jeg er ansvarlig for hva som måtte skje med dem eller hva de måtte foreta seg, mens jeg ikke er til stede også. Likevel har jeg et ørlite håp om at forbipasserende viser en viss form for hensyn. Men det er vel for mye forventet?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 2ne forklarte det ganske bra jeg.

Joda, i en rosa perfekt verden hvor alle hunder er Lassie, alle barn alltid hører på mammaene sine ( herregud, ønskedrøm) , alle hunder går i bånd, det ikke finnes hundetyver, det ikke finnes mentalt ustabile osv kan man sikkert føle seg veldig ansvarlig når man binder hunden utenfor. Med rette.

Jeg har gjort det selv jeg. I krøderen ( bant han bak bygget da) og en gang når jeg holdt på å omkomme av røykesug i Drammen. Jeg bandt han slik at jeg hele tiden kunne se han og slik at de som mot formodning også skulle handle 04: 30 på bensinstasjon om morgenen slapp å passrre han.

Men jeg har aldri synes det er en naturlig og ansvarlig ting å gjøre. Man binder en hund fast utenfor umiddelbar rekkevidde.

Da er man prisgitt omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva gjør man når man trener eller konkurrerer i lydighet, dekk med skjult fører? Overlater man ikke også da hunden til tilfeldige omgivelser? Vet ikke om det kommer en løsbikkje eller en unge løpende da heller, hvis ungen har stukket av fra mor/far. (Har da selv sett unger løpe inn i utstillingsring midt under bedømming, men det må vi jo forvente for man kan ikke ha kontroll på ungene til enhver tid. (Jeg vet veldig godt at det ikke er lett å ha oversikt over unger hele tiden altså, bare så det er sagt..)) Så egentlig bør vi som er ansvarlige hundeeiere kutte ut lydighetstrening, og konkurranser? For man kan ikke forvente at de som er i nærheten når man trener, eller for den del konkurrerer, lar bikkjene i fred? Sånn for å sette det på spissen..

Ellers så binder jeg svært, svært sjelden mine hunder utenfor butikk e.l. Først og fremst fordi at når jeg bodde i Oslo var jeg redd for at det skulle komme forbi drittbikkjer med eiere uten kontroll, eller at de skulle bli stjålet. Nå når jeg bor i Hønefoss er det mer fordi vi stort sett handler på vei hjem fra jobb, i bil.

Jeg ser ikke HELT hvorfor det skulle vært et stort problem å passere hunden i denne saken på trygg avstand, når trappa er 20 meter bred. Uansett godt at eier tar ansvar, jeg hadde ikke ønsket å ha en hund som bet på den måten der. Jeg skulle ønske hunden ble obdusert så man fikk vite mer om det var en underliggende årsak til atferden. Og uansett, om dette barnet som ble skadet nå, hadde passert på avstand så han ikke ble skadet, så kunne hunden ha skadet noen andre i en annen situasjon. Jeg er bare takknemlig for at det gikk bra med guttungen, og for at hunden hadde en ansvarlig eier som står for det som har skjedd.

Jeg er fortsatt veldig enig i at det IKKE er akseptabel oppførsel av en hund å bite uten at det er blitt fryktelig skremt/skadet av noe/noen, og en hund i dagens samfunn skal være stabil nok til å tåle normale "uhell", som at et barn lugger litt under klapping, snubler over dem e.l. uten å bite. De kan si ifra at de ikke synes det er ok ved å bjeffe/knurre/osv, men de skal ikke reagere med intensjon om å skade.

Jeg føler meg helt trygg på at mine hunder ikke ville bite noen som kom bort til dem om de sto bundet. Men selvsagt. Jeg vet ikke om de har en hjernesvulst under utvikling, eller andre ting som kan føre til at de en dag klikker. Så jeg kan tydeligvis aldri tro på at hundene mine er stabile nok til å la dem være rundt barn. For de kan jo klikke.

Det blir litt sånn hos enkelte her: hunder kan klikke, man bør ikke la hunder være uten tilsyn. Men hva er forskjellen da på å binde en hund (på et trygt sted der folk ikke MÅ passere inntil) utenfor butikken i 2 minutter mens du ser den gjennom vinduet, eller å ha besøk av unger i huset mens hunden er løs, sånn sikkerhetsmessig? De ungene på besøk kan bli like skadet som den ungen som går bort til hunden utenfor butikken. Igjen, for å sette det på spissen..

Sånn ansvarsmessig så mener jeg det er en ting man må se på i hvert enkelt tilfelle, men at om man som hundeeier velger å la hunden stå på offentlig sted uten at man er i umiddelbar nærhet, er det ens eget ansvar, selv om andre såklart bør få straff dersom de plager hunden. Om du velger å få folk på besøk er det også ditt eget ansvar for hva hunden gjør UPROVOSERT.

Men dersom noen plager hunden så den forsvarer seg fordi den ikke kan komme unna, skal det selvsagt tas hensyn til i forhold til hunden!! Det er fortsatt eiers ansvar at HUNDEN var alene, så sant den ikke er stjålet såklart. Men hunden bør da få slippe avliving hvis den er mentalt stabil i ettertid av hendelsen.

Eier hadde vel fått straff nok i følelsen av å ikke passe godt nok på hunden sin, eller bør evt få en advarsel på det. Ikke i forhold til om hunden da har bitt, men dyrevelferdsmessig, at det er eiers ansvar å passe på hunden sin så slikt ikke skjer den. Omsorgssvikt, kind of.

Mens de som hadde plaget hunden til den bet burde få en real straff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva gjør man når man trener eller konkurrerer i lydighet, dekk med skjult fører? Overlater man ikke også da hunden til tilfeldige omgivelser?

Oh come the føkk on! Tuller du med dette?

Denne tråden har blitt en farse.

Denne triste saken har fått best mulig utfall. Foreldre, hundeier og helsevesenet gjør de de optimalt kan under shitty omstendigheter. Alikevel, terp, terp, terp. Skyld, skyld, skyld. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig å fordele skyld.

Det som er hensiktsmessig er å se på historien rundt hundebittet. Hvem er hunden, hva er hundens historie? Hvem er hundeier, hvilken behandling har hunden fått? Hvem er barnet, hva gjorde barnet før bittet skjedde? Det er mange spørsmål som fortjener et svar. Ingen av disse faktorene vet vi.

Å spørre seg disse spørsmålene er ikke for å fordele skyld, motivasjonen er ikke å finne skyld. Det er for å identifisere hva som faktisk skjedde. For det er helt irrelevant om det er hunden som var skjør eller om det var ungen som var snørrete, for enkelttillfellet er ikke det vi kan lære mest om. Men om vi spør oss disse spørsmålene mange nok ganger i tilfeller som dette, så kanskje - om vi er heldige - kasnkje klarer vi å se fellestrekk. Og om vi ser fellestrekk, så kan det være vi kan lære oss metoder for å unngå at det skjer igjen. Om det i det hele tatt er mulig i det norske samfunn. Det er ikke sikkert.

Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener aldri på fellesdekk med skjult fører i full offentlighet der folk som ikke også er ute og trener hund må gå forbi. Det er alltid noen som står og følger med på hundene når man trener fellesdekk med skjult fører, hvordan skal man ellers vite at en hund som min, som syns det er greit med høye albuer, faktisk ligger i de minuttene hun skal ligge, ikke bare da jeg går i fra og når jeg kommer igjen.

De gangene vi har besøk av barn, er hundene sammen med meg, så jeg ser hva de gjør og hvordan de evt behandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari, ja, det var tull. Eller. Det var "satt på spissen", som jeg skrev. Veldig på spissen altså. :P

For okei, når man trener dekk med skjult fører, så står det noen og ser på. Men ikke noen som nødvendigvis klarer å lese hunden og se hva som skjer i den? Iallefall ikke i en konkurranse, der er det fort vekk en dommer du aldri har sett før. Og du veit aldri hvem som tilfeldigvis er på et hundestevne/utstilling med lydighetsklasser for å se på tantes hund eller whatsoever. Det jeg skrev var et svar til det Loke skrev om å binde fast en hund utenfor umiddelbar rekkevidde, at da var man prisgitt omgivelsene. Det er man da vitterlig også når man trener lydighet med avstand. Hva om jeg starter med Lundii igjen, skal ha innkalling fra sitt og en unge ramler inn over henne bakfra mens hun sitter der? Hun skal da såklart ikke bite. Men om hun kaster seg rundt for å se hva i ******* som skjer og uheldigvis risper kiden med tenna, så skal hun da ikke avlives. Ikke engang om hun knurrer til et barn rett etterpå, syns jeg. Men hun skal ikke bite for å skade alvorlig. Jeg kan også skvette om noen kaster seg over meg bakfra liksom. Og slå til dem om jeg er litt ekstra skvetten den dagen, for den del. (Ref. et par ekser..)

Men nei, jeg prøver strengt tatt ikke å fordele skyld. For det synes jeg er veldig vanskelig, og ganske unødvendig. At jeg i det hele tatt beveget meg inn på emnet i sted var teit. Men jeg svarer på kommentarer jeg ikke ser fornuften i.

At man aldri kan stole på omgivelsene blir for meg egentlig veldig trist mtp fremtidig hundehold også. Litt som (misforstå meg rett nå..?) at damer aldri kan føle seg trygge på gaten alene for de kan jo bli voldtatt.. Det er såklart en rettighet å gå alene i gatene her i landet. Det er ikke en rettighet at hundene våre skal få være i fred. Men dyra HAR egenverd og sine rettigheter. Altså bør de kunne få være i fred uten å bli tafset på utendørs uten tillatelse. Akkurat som jeg bør få gå i fred i gatene uansett hvor lite klær jeg har på meg, og slippe å bli tafset på uten tillatelse. :P

Og jeg veit det ikke kan sammenlignes, voldtekt vs hunder som klappes uten lov, voldtekt er klart mye verre og man SKAL kunne gå i fred på gaten! Men jeg skulle ønske hunder også kunne få stå ifred på gaten hvis de ble bundet et trygt og rolig sted der de ikke var til sjenanse for noen. :P

Edit: 2ne, ja du er med hundene og barna. Men hva om hunden plutselig bare græbber tak da? Uten forvarsel? Selv om du vet at det er verdens snilleste og ingenting har blitt gjort for å provosere den? Kunne du forutse det da? (Edit2: fordi den f.eks har en hjernesvulst eller har store smerter i buk pga kreft eller whatever)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Edit: 2ne, ja du er med hundene og barna. Men hva om hunden plutselig bare græbber tak da? Uten forvarsel? Selv om du vet at det er verdens snilleste og ingenting har blitt gjort for å provosere den? Kunne du forutse det da? (Edit2: fordi den f.eks har en hjernesvulst eller har store smerter i buk pga kreft eller whatever)

Da hadde i alle fall min hund vært død kort tid etterpå.

Og man har ansvar, kanskje ikke direkte - men indirekte. For selv om man kanskje ikke har direkte ansvar i akkurat gitte setting så har man ett stort ansvar i å sørge for at slikt aldri skjer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: 2ne, ja du er med hundene og barna. Men hva om hunden plutselig bare græbber tak da? Uten forvarsel? Selv om du vet at det er verdens snilleste og ingenting har blitt gjort for å provosere den? Kunne du forutse det da? (Edit2: fordi den f.eks har en hjernesvulst eller har store smerter i buk pga kreft eller whatever)

Jeg sitter oppi ungen og bikkja når de er sammen, så ja, jeg tror jeg kunne ha forutsett og/eller hindret det. Har hunden store smerter pga kreft eller hjernesvulst, så blir den jo avlivet uansett, da er den jo skikkelig sjuk.

Jeg har forøvrig fortsatt ikke opplevd at det ramler inn unger i LP-ringen og kliner med bikkjene i fellesdekken når jeg har starta eller vært med å arrangert stevner. Jeg anser ikke det som et reelt problem, for å være helt ærlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh come the føkk on! Tuller du med dette?

Denne tråden har blitt en farse.

Synes Nowi….spelling har et poeng. Vi skal ikke kunne stole på noen, er viben jeg sitter igjen med i denne tråden. Og barn er 100% uberegnelige. Hvorfor skal det da ikke være et scenario at et sonenbarn river seg fra arma til foreldrene og raver inn i en trenings LP ring en eller annen gang? Og når enkelte debattanter (tanter, ja) legger fram argumenter her som minner om noe sånn som "alle hunder bør behandles som potensielle atombomber som kan eksplodere anytime", så stiller man seg jo spørsmålet hvorfor ikke alle hunder egentlig 24/7 bør gå med munnkurv og bånd. Satt på spissen, of course. For slik barn framstilles i denne tråden er de jo truende med å til og med kunne løpe bort til hus og gå inn hos folk. Hva om disse folka har hund løs i huset? Det er vel bikkja og eiern sin skyld det og, for de bør jo forutse at folk ikke klarer å holde styr på kidsa sine. Og ja, det er selvopplevd, det har kommet barn inn døra hos oss uten at noen har ringt på. De bare røska til og trødde inn i gangen de, på privat eiendom (vi bor ikke i blokk for å si det sånn). 5-6åringer. Hadde ikke hund, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Nowi….spelling har et poeng. Vi skal ikke kunne stole på noen, er viben jeg sitter igjen med i denne tråden. Og barn er 100% uberegnelige. Hvorfor skal det da ikke være et scenario at et sonenbarn river seg fra arma til foreldrene og raver inn i en trenings LP ring en eller annen gang? Og når enkelte debattanter (tanter, ja) legger fram argumenter her som minner om noe sånn som "alle hunder bør behandles som potensielle atombomber som kan eksplodere anytime", så stiller man seg jo spørsmålet hvorfor ikke alle hunder egentlig 24/7 bør gå med munnkurv og bånd. Satt på spissen, of course. For slik barn framstilles i denne tråden er de jo truende med å til og med kunne løpe bort til hus og gå inn hos folk. Hva om disse folka har hund løs i huset? Det er vel bikkja og eiern sin skyld det og, for de bør jo forutse at folk ikke klarer å holde styr på kidsa sine. Og ja, det er selvopplevd, det har kommet barn inn døra hos oss uten at noen har ringt på. De bare røska til og trødde inn i gangen de, på privat eiendom (vi bor ikke i blokk for å si det sånn). 5-6åringer. Hadde ikke hund, da.

Hvem er det som fremstiller barna sånn, Kangerlussuaq?

Jeg er ikke helt sikker på hva som fremstilles som potensielle atombomber jeg, unger er jo ifølge sonen stadig vekk noen små monstre som mishandler hunder bare ved å hilse på de, og derfor fortjener å bli bitt, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Nowi.spelling har et poeng. Vi skal ikke kunne stole på noen, er viben jeg sitter igjen med i denne tråden. Og barn er 100% uberegnelige. Hvorfor skal det da ikke være et scenario at et sonenbarn river seg fra arma til foreldrene og raver inn i en trenings LP ring en eller annen gang?

Fordi å sette ting på alle disse skarpe spissene er helt meningsløst. Det tar vekk fokuset fra det som teller. Og det som teller er, i min mening, det du klippet VEKK fra det innlegget du siterte meg fra.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herre Volvo og alt som er hellig. Hverken hunder eller unger er tikkende bomber. Hendelser som dette skjer helt unntaksvis. Vi som foreldre trenger ikke være redde for hunder på vegne av barna våre, vi som hundeeiere trenger ikke være redde for barn på vegne av hundene våre. Bitehendelser skjer veldig sjeldent, og hunder i Norge er generelt gjennomført trygge. Det føles som dere driver og diskuterer en illusjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi å sette ting på alle disse skarpe spissene er helt meningsløst. Det tar vekk fokuset fra det som teller. Og det som teller er, i min mening, det du klippet VEKK fra det innlegget du siterte meg fra.

Det jeg klippet vekk er jeg helt enig i. Men når jeg og andre skriver det får man som svar at det ikke har noe å si og er helt irrelevant hva som er bakgrunn eller årsak fordi bikkjer som biter skal avlives uansett. Og så har man det gående. For det er jo *nøyaktig* det samme som Lill skreiv for 4-5 sider tilbake, og var det første jeg kommenterte og mente var en polarisering (oh, a new word) av et valid point, men som kanskje kunne jenkes ned noen hakk? Diskusjonen gikk også den gang da - et par sider tilbake - på spørsmål som : forventer man at hunder ikke skal reagere noen sinne? Ønsker man ikke få finne årsakssammenhenger? Men svaret er stort sett bestandig noe som minner et politikersvar som går tilbake på "men bikkjer som biter skal avlives så alt annet er uinteressant og irrelevant". Også går vi nå rundt i sirkel da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

And just like that, we invented space travel. 2ne sitter et sted på Merkur mens jeg hoier ute på Pluto. Må være delayen pga avstanden som gjør oss så polariserte :ahappy:

Det er ganske ironisk at du, som starta den ***** diskusjonen om miljøet på sonen her, klarer å være så saklig.

Det jeg klippet vekk er jeg helt enig i. Men når jeg og andre skriver det får man som svar at det ikke har noe å si og er helt irrelevant hva som er bakgrunn eller årsak fordi bikkjer som biter skal avlives uansett. Og så har man det gående. For det er jo *nøyaktig* det samme som Lill skreiv for 4-5 sider tilbake, og var det første jeg kommenterte og mente var en polarisering (oh, a new word) av et valid point, men som kanskje kunne jenkes ned noen hakk? Diskusjonen gikk også den gang da - et par sider tilbake - på spørsmål som : forventer man at hunder ikke skal reagere noen sinne? Ønsker man ikke få finne årsakssammenhenger? Men svaret er stort sett bestandig noe som minner et politikersvar som går tilbake på "men bikkjer som biter skal avlives så alt annet er uinteressant og irrelevant". Også går vi nå rundt i sirkel da.

Hvem har sagt at det er "uinteressant og irrelevant"? At det ikke forandrer utkommet, at det ikke har noe å si for hverken bikkja eller ungen, betyr ikke at det er "uinteressant og irrelevant". Siter gjerne innlegg som sier at årsak er uinteressant og irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...