Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring bitt i ansiktet av hund


schnart
 Share

Recommended Posts

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Guest Kåre Lise

Det er dette du mener jeg forsvarer? Ok. God tur.

Poenget mitt var at uhell kan skje den beste, selv med foreldre som tar forbehold, er ansvarlige prater med barna sine, lærer de sunn fornuft etter beste evne og er tydelige. Barn er uforutsigbare av natur, de har heller ikke evne til å ta gjennomtennkte beslutninger. Selv med helikopterforeldre som henger over ungene sine 24/7 så kan uhell skje. Det er trist, men det er ikke alltid det er noen å klandre. Jeg har ikke uttalt meg om denne saken spesifikt. Jeg har ikke engang klikket på linken.

Ok da, misforsto litt der. :)

Du får diskutere det med de som mener det. :)

Det har jeg ikke noe behov for. De som ikke har ser sannheten i det har bare ikke skjønt det. Det er ingen garanti for at hunder aldri biter når de blir presset nok. Må være munnkurv det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er en grei regel jeg ,at små barn skal holdes i hånden når de er rundt dyr.

Det er en helt grei regel. Som ikke alle barn vil følge 100% av tiden.

* Min sønn er tre år gammel og har bare ei fortann. Den andre gikk når han gikk rett på kjeften med hele vekta på stuebordet fordi han hoppet i sofaen. I vårt hjem er det ikke lov til å hoppe i sofaen. Er det min skyld at han bare har ei fortann?

* Jeg bor i et veldig hundetett område. Bare på vårt tun bor det 8 hunder. Vi er ute hver ettermiddag etter barnehagen og leker. Vi ser alltid mange hunder i løpet av den tiden (jeg vil tippe over ti på tilnærmet daglig basis). Bør jeg holde han i hånden mens vi er ute? Eller bør jeg slippe han slik at han kan få leke, utfoldet seg og finne ut av sine egne grenser?

* Jeg mener at hunder stort sett er veldig trygge. Hunder er en berikelse for det norske samfunn, de gir ufattelig mer som helhet enn det de tar. De hunder som vil bite et barn er i et helt ekstremt mindretall, vi snakker promille og sikkert ikke mange av de engang. Jeg ønsker at mitt barn skal ha det samme synet på hunder og utvikle et avslappet forhold rundt dem, slik at han kan få glede av de slik jeg har.

Derfor får han og min egen hund få omgå hverandre relativt fritt og de får til og med rom nok til å finne ut av egne grenser. Jeg er helt innebefattet med at det kan hende at han en dag går hakket for langt, ikke hører etter og får ei ripe i lakken av Putle. Det tåler han. Han lærer mer av det enn at jeg skal henge over han og mikrodefinere hva han skal gjøre å ikke hele tiden (dessuten vet jeg at akkurat dét er helt mot sin hensikt med en pjokk som han). Den det er kjipest for er hunden og det er absolutt beklagelig men jeg kan leve med den bittelille sjansen, hun får igjen på andre måter.

Jeg ser at når jeg gir de to mye frihet så utvikler de en nær relasjon og et godt vennskap. Hun er et søskensubstitutt for ham, han er et hundesubstitutt for henne. Det er fint og begge henter mye ut av forholdet, mye av det hadde blitt ødelagt om jeg blandet meg for mye. Det forholdet er verdt den lille risikoen vi hele tiden lever med. Det mener jeg med hånden på hjertet.

Jeg forsøker å lære ham det jeg mener er sunt hundevett, it's an ongoing prosess. Vi har regler og jeg terper på de, jeg setter grenser og jeg er for det meste temmelig konsekvent. Han er ikke spesielt interessert i fremmede hunder lenger, det er jo veldig fint.

Jeg kan absolutt se for meg at han er av typen som i et tidels sekund har rukket å gå bort til en fremmed hund tross alt det tidligere har skrevet.

Er jeg en uansvarlig foreldrer? Om han blir bitt av en hund, er jeg stupid og kan takke meg selv? Eller kan det hende at jeg har tatt gjennomtenkte beslutninger basert på vår situasjon rundt mitt barn og i møtet mellom barnet mitt og hunder, men befant meg i en uheldig situasjon hvor forholdene jobbet i mot meg? Jeg synes ikke det er en urimelig tanke.

Igjen, dette er generelle tanker, jeg uttaler meg ikke om akkurat denne saken. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Du er sikkert en kjempeflink og ansvarlig forelder, Mari. Jeg synes det er kjempeflott at du lar sønnen din være rundt hund og bli kjent med hvordan "hund" fungerer. Men dersom du ikke hadde f.eks. holdt han i hånden når man går forbi en bundet, ukjent hund; da ville du vært uansvarlig. Mener jeg. Barn er uforutsigbare, og da må man ta de forhåndsregler man kan – som å passe kjempegodt på når det er hunder i nærheten. Eller biler, eller hester. Det er stor forskjell på en bordkant som fjerner en tann og et individ med egne meninger og egen vilje.

Hvis en unge blir bitt av en løs hund, er det ikke forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlige – sin feil så lenge man ikke har stått og sett på at ungen plaget hunden, liksom. Hvis en unge blir bitt av en fastbundet hund, er det forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlig – sin feil. En bundet hund kan ikke handle først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg binder mine utenfor butikken støtt og stadig jeg men så binder jeg kun de jeg er 100% sikker på også. Flattene har støtt utenfor butikken midt i byen på en lørdags ettermiddag opptil flere ganger og lenge om gangen. Nå har jeg alltid kontroll der jeg har bundet de så jeg ser alt og dette er kun fordi jeg er redd hva andre kan gjøre med de, men aldri hva de kan gjøre mot folk.

Nå har jeg bare hatt 1 hund i mitt eie som jeg ikke har stolt 100% på. Han har aldri blitt den dag i dag og er nå 5år gammel men aldri i livet og jeg gikk ifra han fastbundet en plass. Han var skeptisk til enkelte personer, ville bort men gikk greit så lenge folk holde avstand. Jeg stolte ikke på han hvis det skulle gått bort en person(ung eller gammel) for å hilse. Jeg stolte ikke på han og synes ikke det var rettferdig å la han stå i en sånn situasjon. Derfor han har aldri vært bundet. Han eldste går jeg gledelig i fra og jeg kan ikke huske hvor mange unger og gamle personen som omtrent har stått i kø for å klappe å kose på han når han har stått fastbundet. Jeg har selv sett foreldre som har fått panikk i det ungene setter fart bort mot hunden men det har hendt mange manger at de er i hunden rekkevidde lenge før foreldrene har fått tak i de.

Såååå foreldre skal ha kontroll på ungene men uhell kan skje for de er ufoutsigbare. Vi SKAL ha kontroll på bikkja og uhell kan skje der også - hunden kommer seg løs, smetter ut døren osv osv. MEN å besvisst gå i fra en hund på utsiden hvis du ikke er 100% sikker på hunden det er helt og holdent eiers feil. Jeg lurer egentlig på hvor mange som har hunder som plutselig biter og eierne sier at det kom som et sjokk, og er dette da folk som gjerne er veldig uvitende og utrolig dårlig på å lese hunden sin? Jeg har sett og vært borti mange hunder som har bitt, har tendenser til å bite og som har prøvt å bite. Bare 1 av alle disse hundene har kommet som et sjokk på meg og da kjente ikke jeg hundene eg gang og hadde fått 0 informasjon om dette men eieren selv kunne fortelle at jo han hadde gått til angrep tidligere og da burde virkelig eier holdt hunden borte fra andre folk! Skal også sies at dette er den mest ustabile og farlige hunden jeg har vært borti.

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Jeg er trygg på hunden, men siden jeg vet at både dyr og mennesker kan være uforutsigbare, liker jeg virkelig ikke å binde hunden ute uten tilsyn. Dette fikk jeg oppleve en gang jeg løp inn på en butikk for å kjøpe meg vann på en tur. Da jeg sto i kassa for å betale (type superkort tid etter jeg gikk fra hunden), ser jeg gjennom butikkvinduet at en unge står med et langt rør og stikker borti hunden. Jeg tenkte ikke en eneste gang at det var en drittunge, men jeg ga meg selv hard selvkritikk som var så dum at jeg satte hunden i den situasjonen. Det skal også sies at hunden tok dette mye bedre enn meg. Det jeg prøver å si er at det er mange farer med å sette en hund utenfor en butikk uten tilsyn utover det at en hund kan bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke såpass kontroll på ungen min at jeg alltid kan forhindre han i gå bort til en hund når jeg går inn/ut av en butikk.

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Haha, dette minner meg på en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi plutselig en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette minner meg på da en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi også en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Ikke bare raske, men som mor har jeg erfart at det faktisk er plent umulig å "holde en 3 åring i hånda" uten tilløp til barnemishandling med mindre det er frivillig.

Barn kan IKKE kontrolleres og oppdraes på samme måte som en hund derfor er det hundeeieres plikt å holdr ustabile hunder under konstant oppsyn eller å avlive. Man binder de i hvertfall ikke utenfor butikker.

De som påstår at foreldrene skal ha kontroll hele tiden har neppe barn.

Jeg avlivde en 2 års gammel hund fordi jeg ikke kunne stole på at han ikke bet hvis det kom barn bort. Jeg hadde ikke egne barn ( og ingen planer om det ) , , men jeg skjønte såpass at det var mitt ansvar hvis noe skjedde. Og at fremmede barn var viktigere enn bikkja mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste ustabile hunder vet man vel ikke at er ustabile før noe sånt som dette skjer. Altså; en hund må jo vise tegn på ustabilitet for at man skal kunne si at den er ustabil. Noen merker man det nok på hele livet – de usikre, de redde, de aggressive, de nervøse, de utagerende, de tilbaketrukne osv. – men, uten at jeg har empiri på det; de fleste hunder som biter har nok frem til første bitt vært temmelig ålreite hunder som de fleste vil kalle stabile.

Jeg synes derfor debatten avliv/ikke avliv er kjempevanskelig når mennesker er blitt bitt. Senest i dag leste jeg gjennom en tråd her på Sonen, om ei som hadde tatt til seg en voksen hund og trent den opp, og den hadde bitt henne. I dag er det en temmelig stabil hund. Skulle den hunden blitt avlivet da den bet sin eier? Hvem vet.

Jeg har ingen hilse på min hund uten å si "det kan hende han biter deg". Han er valp og sånn sett "unnskyldt", men jeg vil likevel ikke ha det på meg at min valp har lekebitt på noens hender uten å si ifra først, og folk får hilse "på eget ansvar". Barn får ALDRI hilse på han uten at foreldrene er med. Da informeres foreldrene om at dette er en valp, han har ikke helt lært seg at man ikke bruker tenner på mennesker enda, og det kan hende at han biter treåringen din som synes at min hund er så voldsomt søt. Og det kan hende at det setter merker, for han har skarpe tenner. Han er verdens snilleste med mennesker ellers, og kan bare bli litt "mye" når han hilser, rett og slett fordi han er så glad i folk. Jeg kan ikke garantere at han ikke "hilser" på en unge et sår dersom foreldrene ikke tar sine forhåndsregler og likevel mener at det går greit å klappe han. Burde hunden min da avlives? Jeg er fullstendig klar over at valp og voksen hund ikke er det samme, og at det er mitt ansvar å passe på hunden min "at all times", men hundeeiere er heller ikke supermennesker.

Hva med en voksen hund, oppvokst og bor med barn, som ser en katt idet den skal inn i buret i bilen, eier mister båndet, hund løper etter katten, en unge med "stor radius" kommer mellom og slår knyttneven i ansiktet på hunden, og den glefser i forsvar, tennene kommer borti huden og ungen får et stort sår. Skal den hunden da avlives?

Dette er litt vekk fra innholdet i selve artikkelen, og mest bare tankespinn fra min side, med retoriske spørsmål. Jeg synes det er interessant å reflektere over. Og jeg må innrømme at jeg blir noe provosert av at det er så "enkelt" å rope om avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stabil hund som biter et forbipasserende barn?

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hun før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

Jeg skal være den første til å si at min erfaring absolutt ikke strekker til for å kunne uttale meg noe sikkert. Det er utelukkende tanker og funderinger jeg gjør meg opp inni hodet og prøver å formulere nogenlunde fornuftig på skjerm :P Jeg har mer erfaring med hest, og vet at der kan noen "snappe" uten at det har vært noen "faretegn" i forkant. En helt normal hest som plutselig en dag røsker tak i en arm med vold i blikket. Uten at man har merket noe som helst i forkant. Så jeg ser liksom for meg at det samme kan være tilfelle med hunder.

Hvis bikkja ens er ustabil, når er det "vanlig" å merke det? Vil man kunne se det fra den begynner å samhandle med sine søsken og bevege seg rundt i valpekassa? Er det når den flytter til eier? Når man begynner å trene? Når den er ferdig med puberteten, første løpetid etc.? Er det i det hele tatt mulig å si når man kan se at hunden er ustabil? Hvis nei; kan den ikke da "destabilisere" seg i voksen/moden alder også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg med årene pådratt meg en god del erfaring med både drittbikkjer og stabile hunder.

En stabil hund har - etter min erfaring- langt høyere terskel for å bite et barn enn en voksen. Uansett hva slags erfaring hunden har i forkant.

Og uansett binder man ikke hunder utenfor butikker. Det finnes folk med psykisk utviklingshemming, psykisk ustabilitet osv. Man MÅ ikke ta med bikkja på handletur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Jeg gjentar meg selv, kort sammenfattet:

Loke: "Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig."

Kanger: "Enn om første tegn på ustabilitet var bittet som skjedde når den svært stabile hunden din ble bundet utenfor butikken?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi vet ikke om dette er en grusom ustabil hund, men i følge eierens eget utsagn, så har hunden aldri angrepet uprovosert før.
Jeg tolker det slik at hunden har angrepet tidligere, dog, etter eierens tolkning, provosert ...

Men, som Loke skriver: Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Kunne ikke vært mer enig.

Det er i grunnen utrolig at folk velger spikke fliser i en debatt som det her. En hund har bitt et barn. Samme fader hvordan det skjedde og hvorfor. Vi har ikke bruk for bikkjer som biter.

Å ja, man kan omplassere.
Opp med hånden alle dere som er kapable til å overta en hund som biter og skjerme den fra omverdnen slik at den ikke biter igjen.
*rekker opp hånden*
Opp med hånden alle dere som vil og står klare til å ta over en slik hund.
...

For, dere som mener at ungen gikk bort til bikkja og ungen fikk bikkja til å bite og what ever; dere tar dere vel av bikkja og fikser den dere eller? Og hadde det vært deres hund hadde dere gladelig hatt den hjemme, stolt på den i omgang med barn osv? For, bikkja er da ikke farlig, det var en skitunge som gikk bort til den og, i følge eieren, provoserte den, siden bikkja h*ns aldri hadde angrepet noen uprovosert før!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør bare hvordan man skal forutse alt dette, jeg. Hvordan man skal forutse at en hund er ustabil, om den aldri har vist ustabile tendenser før. For det virker jo som en forutsetning. Så jeg spør også hvem og hvordan man vurderer stabiliteten. Og hva som er kravene.

Det er mange mennesker som har tatt livet av barn ute i verden, som går fri. En mann som kjørte i narkorus og tok livet av en 2 år gammel jente fikk 1 måned i fengsel (betinget, således) og førerkortet ble beslaglagt i 6 måneder. Den mannen kan du og jeg møte på gata/vegen i morgen. Opp med hånda de som vil møte han i morgen. Vil vi ha sånne mennesker i samfunnet? Yet still we have...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Det skal bli interessant om det en gang er et sonenbarn som blir bitt. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...