Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden

[Gjest]

Nå har akkurat dette vært ett argument for ikke å døpe barnet, det ville være løgn da de ikke vil lære barna sånt. Det høres jo nesten ut som dåpen er mer til for foreldrene's forpliktelse enn barnet.

Nei, man kan skille mellom verdiene og troen på Gud. Jeg synes verdiene til kristendommen er fine, alt fra å ikke stjele til å elske sin neste osv. Men jeg tror ikke på Gud. Jeg kan lære barna mine disse verdiene (om nestekjærlighet, osv.), men jeg kan ikke lære barna mine at det finnes en Gud, for det tror jeg ikke. Dåpen handler ikke bare om disse verdiene, men også troen på Gud.

På en måte er vel nettopp dåpen mer til for foreldrenes (og faddernes) forpliktelse enn barnet? At man skal oppdra barnet i en kristen tro? Og så tar man selv ett valg først som konfirmant.

[Guest 2ne]

Jeg klarer ikke se at noen har skrevet at kristne verdier er roten til alt ondt, eller noe i nærheten en gang jeg? Kan du ikke sitere det du tenker på? Tvert i mot er det vel flere som har sagt at de kristne verdiene er fine, men det er ikke dermed sagt at man tror på Gud eller føler at det er riktig å døpe barna sine. De (kristne) verdiene kan man vel lære barna sine uten å døpe de, og uten å involvere religion?

Jeg kan bare svare for meg selv, men for meg er ikke jul en feiring av Jesu fødsel, og har ikke noe religiøst preg i det hele tatt. Jeg går ikke i kirken, vi lese ikke juleevangeliet, og synger ikke kristne julesanger. Julaften er en kveld for god mat, og å være sammen med de man bryr seg om, men ikke noe mer enn det.

Vi har diskutert dette i forbindelse med at KRL nå skulle ha en overvekt av kristendom fremfor andre religioner og livssyn blant annet, og det er den samme greia der. Vi vil ikke at ungene våre skal lære om kristendom, vi vil ikke døpe de, så da kan en jo begynne å lure hva det er med kristendom som gjør at folk reagerer sånn. Jeg kan godt finne frem sitater om du ønsker det altså, men da må det vente til etter Graham Norton

[Mari]

Finn gjerne sitater. Men det er mest ryddig om du holder det til tråden her? Da kan vi i det minste oppklare, for jeg har ikke lest at noen har noe som helst i mot kristne verdier jeg, selv om jeg gjerne skulle visst hva disse verdiene er.

Hva er kristne verdier? Hvilke verdier har kristendommen som er kristendommen unik?

Jeg har ikke noe i mot kristne verdier jeg, men det er heller ikke det dåpen handler om. Dåpen handler om tro, ikke etikk. Det handler om å Slik er det for meg. Meg. Jeg blander meg ikke bort i hva andre legger i dåpen enten de er troende eller ei. jeg har null problem med at andre velger å døpe barnet sitt tross for at de ikke tror på Gud. Det er da bare positivt at vi henter forskjellige ting ut fra dette ritualet? Jeg har ingen problem med å se verdien i tradisjon og sermoni, jeg bare deler den ikke.

Hvorfor er det nedlatende? Hvordan er negativ til kristen tro og livsstil?

Det kan ikke bare være meg og min ordlegging som gir det inntrykket, det må ligge litt hos mottakeren her også.

Kirken om dåp.

[Mud]

Jeg gikk på søndagsskole, ba til Gud hver kveld sammen med mamma, ba bordbønn etc og hadde en mor som ikke ville døpe oss.

Var jeg kristen ville jeg gjort det samme.

Dåp har ingen ting med kristne verdier å gjøre. Kristne verdier er nestekjærlighet o.s.v , fryktelig likt verdiene både i humanistisk forbund og Islam.

Og kardermomme by...

[Mari]

Kristne verdier er nestekjærlighet o.s.v , fryktelig likt verdiene både i humanistisk forbund og Islam.

Og kardermomme by...

Og de har eksistert lenge før kristendommen. De kristne verdiene er mennesklige verdier, iallfall er det det jeg tenker på som kristne verdier. De trenger hverken Gud eller kristendommen.

Jeg har ikke noe problem med at man kaller det for kristne verdier altså, det er kulturarv det. Helt naturlig og logisk når man ser på kristendommens historie i Norge.

Men jeg synes det er rart å si at folk skyr de, jeg har ikke sett noe til det i det hele tatt.

[Malamuten]

Hvorfor gjør det noe om man døper og ikke er kristen? Hvorfor er det hyklersk om man da ikke tror på kristendommen eller Gud? For da tror man jo ikke på kirken eller noe av dens historie heller? Eller?

Og hvis det er så, så spiller det vel ingen trille om man døper, konfirmerer seg eller gifter seg kirkelig, dersom man allikevel tror at dette er noe tøv?

Altså, poenget er om Gud ikke finnes, om kirken har den historien den har, nemlig å skremme folk til å være medlemmer og tvinge folket med frykt for å betale kirkeskatt osv osv, slik at det iløpet av all denne tiden har blitt en "vane" for folk å være medlem av statskirken selv om de med tiden fikk et valg om å kunne melde seg ut, så spiller det strangt tatt ingen rolle om man gjør det ene eller andre når man uansett ikke tror at kirkens og kristendommens historie er slik den er fortalt i bibelen?

Jeg bare spør jeg, siden jeg synes det er litt snodig å kalle det hyklersk om man selv ikke tror noe på det i det hele tatt. La oss si at alt er oppspinn da, ja da gjør det jo faktisk ingen ting?

For min del så handler det ikke om respekt for religionen i seg selv, men for menneskene. Det har jo ingen verdens ting og si for meg, jeg tror jo ikke på det lell, men derfor skjønner jeg heller ikke hvorfor jeg skulle bruke min dag i kirken? Det har jeg ingen ønsker om. Men, jeg har likevell respekt for kirken, kristendommen og hva det betyr for andre. For meg er det ikke riktig og stå der og høre på ting jeg synes er tull eller love ting jeg ikke kommer til og holde, av respekt for de som faktisk tror.

[Mud]

Og de har eksistert lenge før kristendommen. De kristne verdiene er mennesklige verdier, iallfall er det det jeg tenker på som kristne verdier. De trenger hverken Gud eller kristendommen.

Jeg har ikke noe problem med at man kaller det for kristne verdier altså, det er kulturarv det. Helt naturlig og logisk når man ser på kristendommens historie i Norge.

Men jeg synes det er rart å si at folk skyr de, jeg har ikke sett noe til det i det hele tatt.

Jepp. Jeg oppdrar min sønn med de samme verdiene uten at jeg kaller de kristne.

Og heldigvis har samfunnet endret seg såpass siden jeg var baby at jeg kan si rett ut at jeg velger å ikke døpe barnet mitt uten å måtte finne på unnskyldninger slik mamma måtte. Hun påsto at det var fordi vi var så mye syke når vi var små at det aldri ble tid til det

Greit nok, vi var jo mye syke alle 3, men det var ikke årsaken liksom.

Lillesøster og mannen hennes tror på Gud og de har også avstått fra å døpe .

Jeg tror desverre ikke på Gud ( tro meg, jeg har prøvd. Hardt ) , men jeg kommer til å forklare alt om det til junior etterhvert og prøve å ikke legge for mye føringer for hva han skal tro. Men det er vanskelig. Dritvanskelig.

[Guest 2ne]

Greit:

Er det ikke litt rart å døpe, om man ikke er religiøs? Hva er på en måte poenget tenker jeg? Jeg er selv konfirmert, men har siden den vokst en del, og funnet ut at jeg ikke har noen som helst tro på gud. Det har ikke samboeren heller. Synes det blir fryktelig merkelig å døpe evt. barn i kirken da, nesten litt hyklersk? Dåpen er jo ikke bare en tradisjon, den representerer jo noe også, tenker jeg? Vet at mange gjør det altså, synes bare det er en snodig praksis.

Jeg ser den, jeg stiller vel egentlig litt spørsmål ved om det er helt riktig? Jeg forstår det at folk ønsker å være hvit brud og gifte seg i kirken (noe som av samme grunn er uaktuelt for meg), og at man setter pris på tradisjonen ved å døpe ungene sine. Jeg bare føler at det er en litt snodig praksis. At man ønsker å bruke kirken til slike tradisjoner, når man ikke har noe forhold til kirken i det hele tatt? I den katolske kirken får man jo blant annet ikke gifte seg om ikke begge to er katolikker, mener jeg å huske?

EDIT: Håper ikke dette oppleves som støtende på noen måte, folk kan egentlig gjøre som de vil for meg. Synes bare det er en interessant diskusjon fra et filosofisk perspektiv.

Jeg har opplevd et par sånne jeg også. Kristne er idioter alle mann, men vi bruker gjerne kirken når det kommer til tradisjoner! Man må jo gifte seg i kirken må vite, og være hvit brud... Så får man heller lire av seg alt presten ber om og ikke tenke så mye på at man starter ekteskapet med hykleri.
Men jeg er dritsæææær da. Jeg vet... Litt for gjennomtenkt på enkelte områder, jeg skjønner jo at ikke alle tenker like hardt på sånt som meg.

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.
Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

For meg blir det hyklersk på grunn av betydningen til sermonien.
Dåp = å vokse opp i kristen tro, å bli tillært den kristne tro osv.
Faddere = å skulle lære sine fadderbarn den kristne tro, ta vare på dem osv.
Konfirmasjon = Å ta imot kristendommen som ble "gitt" til deg ved dåpen, og "love" å/ville leve videre med den kristne tro.
Bryllup = Å inngå en hellig ektepakt med gud som ditt vitne.
Gravferd = Å reise tilbake til gud/himmelen. (Fra jord er du kommet til jord skal du bli)

Nå er jeg dårlig på å formulere meg her, får ikke frem helt det jeg vil dessverre.
Men som tildels kristen og tildels ikke, som tidligere ganske aktiv kirkegåer og deltaker (ungdomsleder i "klubben" som holdt til i kirka) så har jeg en oppfatningen av sermoniene, man skal ville ha gud med seg på ett eller annet nivå for å delta i dem i kirka syns jeg.
Ja jeg er både døpt og konfirmet i den norske kirke. Kunne også tenke meg et bryllup der, men vi får se. Min nåværende samboer er overhode ikke religiøs på noen måte og da blir det feil å skulle gjøre noe så stort som å gifte seg i kirka. Blir det noengang aktuelt blir det nok borgerlig ektepakt på oss, eventuelt få en kaptein til å vie oss. Time will tell.
Tradisjonsmesig syns jeg absolutt alt som foregår i kirka er meget vakkert, og hadde jeg ikke på et tidspunkt vært så involvert i kirka som jeg en gang var hadde jeg ikke nølt med å bare se på det som en tradisjon.
Jeg vil dog, pr idag gravlegges fra kirke. Jeg har en tro på noe større enn oss, om den er 100% kristen vet jeg ikke, men jeg har en tilhørighet til det kristne miljøet non the less..


Edit: er forøvrig 100% enig med Loke i siste innlegg der, religion skal så absolutt være selvvalgt syns jeg.

Jeg synes det er spesielt å ville døpe et barn inn i en religion man ikke har noe forhold til annet enn at det er tradisjon. Og jeg hadde ikke døpt mitt barn av samme grunn. Men folk får gjøre som de vil tenker jeg. Men jeg er ikke konfirmert, da jeg ikke på det tidspunktet kunne stå for et slikt valg. Borgerlig var aldri et alternativ for meg, ei heller for å få gaver og penger.

Edit: Men jeg har aldri skjønt behovet for å adoptere kristne tradisjoner inn i andre sammenhenger da.

Jeg klarer ikke se at noen har skrevet at kristne verdier er roten til alt ondt, eller noe i nærheten en gang jeg? Kan du ikke sitere det du tenker på? Tvert i mot er det vel flere som har sagt at de kristne verdiene er fine, men det er ikke dermed sagt at man tror på Gud eller føler at det er riktig å døpe barna sine. De (kristne) verdiene kan man vel lære barna sine uten å døpe de, og uten å involvere religion?

Jeg kan bare svare for meg selv, men for meg er ikke jul en feiring av Jesu fødsel, og har ikke noe religiøst preg i det hele tatt. Jeg går ikke i kirken, vi lese ikke juleevangeliet, og synger ikke kristne julesanger. Julaften er en kveld for god mat, og å være sammen med de man bryr seg om, men ikke noe mer enn det.

Tradisjon er åpenbart ikke grunn god nok for å velge kristne sermonier, er det vel? For det er hyklersk og feil og man stjeler bare deler fra de kristne som passer en sjøl. Så sant vi ikke snakker om julefeiring og påskeferier eller en pinselanghelg, selvsagt..

Jeg ble døpt, mine barn er ikke. Det er tradisjon på min side av familien, men ikke på eksens - de er pinsevenner, de tror på voksendåp. Jeg respekterte hans følelser rundt det, men jeg ville gifte meg i kirken. Til tross for at jeg ikke var noen hvit brud - åpenbart, barna mine var 2 og 5 år gamle de. Jeg sto der og lovte for Gud, familie, slekt og venner at vi skulle elske og ære hverandre til døden skilte oss. Ingen av oss er døde, så jeg løy åpenbart, om jeg skal tro moraletikkdiskusjonen i denne tråden. Vel, jeg føler ikke at jeg løy, og jeg føler meg ikke hyklersk, jeg mente det jeg sa den dagen. Det var intensjonen å bli gammel sammen med han. Jeg tror ikke Gud kommer til å avvise meg ved Perleporten av den grunn. Om den guden jeg lærte om som liten finnes, så tilgir han meg for mine feilvalg. I motsetning til menneskene rundt meg, så har nok han litt større forståelse og toleranse for at man ikke alltid gjør de rette tingene.

Dere må gjerne preke om at dere respekterer religion og at dere ikke kaller andre hyklerske, men det blir satt spørsmålstegn ved gyldigheten av å døpe barna sine eller gifte seg i kirken når man ikke tror på Gud. Gang på gang. Man lyver når man lover å oppdra barnet i kristen tro når man ikke tror på Gud. Hvorfor er det løgn? Kan man ikke lære barna sine om Gud og Jesus uten å tro på det selv? Vi er alle enige om at kristne verdier er universelle, Kardemommeby blir brukt som eksempel, så hva eksakt lyver man om? Selv om dere tilsynelatende ikke feirer jul av kristne grunner, så er juleevangeliet ganske fremtredende i desember, både i barnehage, skole og på tv, så de lærer jo om kristen tro enten dere vil det eller ikke. Man lyver ikke selv om man ikke ber Fader vår når man legger seg hver kveld eller ber bordbønn eller går i kirken hver søndag.

Jeg ville gifte meg i kirken fordi det er tradisjon. Jeg ser ikke helt hvorfor personlig kristne skal bli fornærma over det. Ingen jeg kjenner som er personlig kristne tar det ille opp at man døper, gifter seg eller gravlegges i kirken. Jeg ser heller ikke at dere har noen grunn til å mene at det er respektløst eller hyklersk. Kirken er åpen for alle, det er ikke et lukket trossamfunn man må opptas i for å kunne benytte. Om jeg får lyst til å dra i gudstjeneste i morgen, kommer neppe de faste kirkegjengerne å stille spørsmålstegn ved min plutselige deltakelse, selv om sonisene tydeligvis har litt de skulle sagt om det.

[Mud]

Jeg lurer litt på om du misforstår med vilje?

Det handler ikke om de kristne, det handler om MEG. Hva JEG føler.

Å bli gift i navnet til en jeg ikke tror på ville føltes ekstremt hyklersk. Å love å elske og ære min kommende ektemann i Guds navn ville vært helt helt feil måte å starte et ekteskap på. Hvor mye er et løfte verdt når man sverger ved noe man ikke tror på?

Og ja. Når folk som synes alle kristne er idioter velger å gifte seg i kirken så tenker jeg mitt... Det skjønner jeg ingenting av.

[ida]

Hm, så spennende og vanskelig diskusjon. Religion og politikk vil alltid treffe noen nerver. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg er ikke religiøs, mine barn er ikke religiøse, men likevel har jeg en kristen "sannhet" som min trøst og "leveregel" gjennom livet: "Størst av dem er kjærligheten!" I perioder av livet (i grunnen det mest av mitt voksne liv) har de økonomiske bekymringene vært store, kampen for å være en fullgod familie (ikke minst overfor alle peanøtthjernene vi har møtt på vår vei) uten penger og uten en mann, har til tider vært overveldende. Men det å kunne trøste meg og mine barn med at så lenge vi elsker hverandre er livet godt, har vært den aller beste drivkraften til aldri å gi opp. Nå er det vel slik at den religiøse kjærligheten er altomfattende og man skal elske sin neste som seg selv og elske alt og alle og sånt, men se det er jeg nok ikke like flink til

[Mari]

Du er god som gull, @ida

[Gjest]

Men jeg synes det er rart å si at folk skyr de, jeg har ikke sett noe til det i det hele tatt.

Finn gjerne sitater. Men det er mest ryddig om du holder det til tråden her? Da kan vi i det minste oppklare, for jeg har ikke lest at noen har noe som helst i mot kristne verdier jeg, selv om jeg gjerne skulle visst hva disse verdiene er.

http://hundesonen.no/forum/topic/42184-er-du-kristen/

http://hundesonen.no/forum/topic/57712-fordommerdiskriminering-tid-for-betroelser/

http://hundesonen.no/forum/topic/70837-politikk/ (side 1-2-3 om krl)

http://hundesonen.no/forum/topic/45725-medlem-i-den-norske-statskirke/

[Aya]

Det er en ting som alltid slår meg i slike diskusjoner. De som har flest og sterkest meninger om at mennesker som ikke er spesielt kristne, eller knyttet til statskirken/en menighet, bruker de kirkelige seremoniene for å feire store begivenheter i livet, er de som har tatt avstand fra kristendommen selv. Jeg hadde hatt full forståelse for at "aktive" kristne hadde syntes det var respektløst, hyklersk og feil, men det har jeg aldri hørt noen si (og jeg har vanket i noen av Norges mest konservative kristne miljøer, uten å tilhøre de selv eller dele deres syn. Nei, de som finner det respektløst og støtende er de som ikke har noe som helst med kirken å gjøre. Det synes jeg er rart. Jeg går aldri i kirken, jeg er motstander av mange av de verdiene prester/kirken står for, men jeg synes selve kristendommen har mange fine elementer, og det er helt naturlig for meg å velge kirken ved både dåp, konfirmasjon og bryllup. Jeg liker den ekstra åndelige dimensjonen, selv om jeg kanskje ikke akkurat kan kalle meg glødende kristen:p om en trofast kirkegjenger hadde funnet dette feil hadde jeg skjønt det. Men om min ateistfar mener det er hyklersk kjenner jeg at det bare blir veldig rart for meg å ta hensyn til. Hvem er han støtt på vegne av liksom?

[Mud]

Igjen så handler det ikke om hva andre synes. Kristne eller ei.

JEG ville følt det hyklersk ovenfor meg selv. Jeg tror det er det de andre mener også.

Hadde jeg avlagt et løfte i Guds navn hadde det løftet mistet litt av verdien og det hadde føltes som en delvis løgn.

[Aya]

Igjen så handler det ikke om hva andre synes. Kristne eller ei.

JEG ville følt det hyklersk ovenfor meg selv. Jeg tror det er det de andre mener også.

Hadde jeg avlagt et løfte i Guds navn hadde det løftet mistet litt av verdien og det hadde føltes som en delvis løgn.

Og det er selvsagt helt greit!! Men mange er fryktelig opptatt av hva andre gjør, og generaliserer gjerne egne oppfatninger og valg.

[Gjest]

Det handler jo om hva man tenker selv og hva som føles riktig for seg, men det er også sterke meninger ang. hva andre velger å gjøre.

Jeg er døpt, har sunget i barnekor i kirken i mange år som liten, juletrefester i kirken, lest juleevangeliet hver jul, konfirmert, og gift i kriken, og har funnet stor trøst i prestens ord når jeg har mistet noen jeg er glad i.

Jeg ber når jeg er redd eller veldig takknemlig.

Det med synder og frelse, da blir det vanskeligere.

Svart / hvitt og enkelt for de som ikke tror, jeg føler mer det er en prosess jeg ikke er ferdig med og finne ut av enda.
Men det jeg har så langt er "nok" til at det ble riktig for meg å døpe. Men kanskje ikke nok for andre kan det virker som? Det virker som man må være helt fast i sin tro for at det ikke skal være "hyklersk."


(Er ikke sår på dette, i tilfelle det virker sånn. Virkelig ikke! )

Edit: Måtte omformulere meg

[Rocket]

Jeg lurer litt på om du misforstår med vilje?

Det handler ikke om de kristne, det handler om MEG. Hva JEG føler.

Å bli gift i navnet til en jeg ikke tror på ville føltes ekstremt hyklersk. Å love å elske og ære min kommende ektemann i Guds navn ville vært helt helt feil måte å starte et ekteskap på. Hvor mye er et løfte verdt når man sverger ved noe man ikke tror på?

Og ja. Når folk som synes alle kristne er idioter velger å gifte seg i kirken så tenker jeg mitt... Det skjønner jeg ingenting av.

Loke forklarer det så bra. Det er dette jeg mener også. JEG selv hadde følt MEG hyklers hadde jeg f.eks giftet meg i kirka med samboer, fordi jeg selv har "vandret" litt vekk fra kristendommen selv om jeg fremdeles har en tro på noe. Min samboer er så antireligiøs som det går an (omtaler gjerne religion som eventyr f.eks). Det ville for meg vært hyklers.

Ellers ser jeg litt delt på jul. Jesus ble ikke født på vintern, hele den høytiden ble flyttet for å "konkurrere" mot andre høytider i en andre religioner såvidt jeg har forstått det. Påske osv feirer vi ikke hos oss. Om vi har ferie akkurat da eller senere/tidligere er ingen forskjell for meg.

[Malamuten]

Greit:

Tradisjon er åpenbart ikke grunn god nok for å velge kristne sermonier, er det vel? For det er hyklersk og feil og man stjeler bare deler fra de kristne som passer en sjøl. Så sant vi ikke snakker om julefeiring og påskeferier eller en pinselanghelg, selvsagt..

Jeg ble døpt, mine barn er ikke. Det er tradisjon på min side av familien, men ikke på eksens - de er pinsevenner, de tror på voksendåp. Jeg respekterte hans følelser rundt det, men jeg ville gifte meg i kirken. Til tross for at jeg ikke var noen hvit brud - åpenbart, barna mine var 2 og 5 år gamle de. Jeg sto der og lovte for Gud, familie, slekt og venner at vi skulle elske og ære hverandre til døden skilte oss. Ingen av oss er døde, så jeg løy åpenbart, om jeg skal tro moraletikkdiskusjonen i denne tråden. Vel, jeg føler ikke at jeg løy, og jeg føler meg ikke hyklersk, jeg mente det jeg sa den dagen. Det var intensjonen å bli gammel sammen med han. Jeg tror ikke Gud kommer til å avvise meg ved Perleporten av den grunn. Om den guden jeg lærte om som liten finnes, så tilgir han meg for mine feilvalg. I motsetning til menneskene rundt meg, så har nok han litt større forståelse og toleranse for at man ikke alltid gjør de rette tingene.

Dere må gjerne preke om at dere respekterer religion og at dere ikke kaller andre hyklerske, men det blir satt spørsmålstegn ved gyldigheten av å døpe barna sine eller gifte seg i kirken når man ikke tror på Gud. Gang på gang. Man lyver når man lover å oppdra barnet i kristen tro når man ikke tror på Gud. Hvorfor er det løgn? Kan man ikke lære barna sine om Gud og Jesus uten å tro på det selv? Vi er alle enige om at kristne verdier er universelle, Kardemommeby blir brukt som eksempel, så hva eksakt lyver man om? Selv om dere tilsynelatende ikke feirer jul av kristne grunner, så er juleevangeliet ganske fremtredende i desember, både i barnehage, skole og på tv, så de lærer jo om kristen tro enten dere vil det eller ikke. Man lyver ikke selv om man ikke ber Fader vår når man legger seg hver kveld eller ber bordbønn eller går i kirken hver søndag.

Jeg ville gifte meg i kirken fordi det er tradisjon. Jeg ser ikke helt hvorfor personlig kristne skal bli fornærma over det. Ingen jeg kjenner som er personlig kristne tar det ille opp at man døper, gifter seg eller gravlegges i kirken. Jeg ser heller ikke at dere har noen grunn til å mene at det er respektløst eller hyklersk. Kirken er åpen for alle, det er ikke et lukket trossamfunn man må opptas i for å kunne benytte. Om jeg får lyst til å dra i gudstjeneste i morgen, kommer neppe de faste kirkegjengerne å stille spørsmålstegn ved min plutselige deltakelse, selv om sonisene tydeligvis har litt de skulle sagt om det.

1. At man har seremonier i andre livssyn/trossamfunn er jo ganske naturlig. At man feirer det og bli født, at man blir voksen, at to finner hverandre, det gjør man i de fleste både trosretninger og andre livssyn. Hva gjelder forøvrige feiringer, så er det akkurat like "hyklersk" for min del(uten at det på noen måte betyr at jeg dømmer andre for hva de gjør. Dette er hva jeg føler om meg og hva jeg gjør).

2. Om du mener det du sier og det som blir sagt når du sverger på det så lyver du ikke. Du har brutt et løfte i ettertid, men du sto ikke i kirken og løy.

3. Du lyver jo ikke om og oppdra barnet i kristen tro, om du faktisk har tenkt og oppdra barnet i kristen tro, selv om du ikke er kristen selv. Jeg hadde aldri oppdratt barnet mitt kristent, ikke litt engang.

4. Men er ikke det flott da? Vil du gifte deg i kirken så kjør på. Kan ikke se spesielt mange som mener at det ikke er greit. Selv om jeg ser mange som ikke ville gjort det selv. Men slik er verden, man er forskjellige, og heldigvis så har vi fri vilje og kan gjøre det vi selv synes er riktig.

For meg ville det ikke vært riktig med noen religiøse seremonier eller feiringer 1 fordi det ikke har noen mening eller betydning for meg, 2 fordi jeg ville følt meg hyklersk om jeg sto i kirka og sverget på noe jeg ikke mente/var enig i.

Kan ikke folk være uenig uten og være dømmende?