Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden

[Siri]

(tja, en konsert i Nidarosdomen hadde vært kult),

Helt OT - men herremin, jeg var på konsert i Nidarosdomen med Ytre Suløens Jazzensemble en gang ifm noe korpsgreier, og hildrande du det var en opplevelse alts *får nesten gåsehud bare jeg tenker på det*.

Om min samboer døde i morgen og jeg ønsket en bisettelse i kirken, så tror jeg ikke det finnes mange prester i Norge som ikke hadde respektert mitt ønske om å holde Gud ut av sermonien.

Det er ikke sikkert det hadde vært så enkelt, faktisk... Da vi skulle ordne begravelsen til min mor, måtte vi nesten slåss bare for å få lov til å ha litt uvanlig utvalg av sanger i kirken - og det var ikke noe hysterisk out of order - musikk heller, men Over the Rainbow med Eva Cassidy. Det satt langt inne hos presten, det, men organisten i kirken kom til oss etterpå og lurte på hvem som sang - han ville gjerne høre mer . For meg ble det faktisk det sterkeste med hele begravelsen da den fylte kirken.

Jeg er ikke veldig religiøs av meg, men jeg har heller ingen skrupler og edle tanker om at jeg skal respektere kristendommen på noe som helst måte ved å IKKE gå i kirken ved spesielle anledninger. Jeg kunne godt giftet meg i kirken, jeg, om det hadde vært aktuelt. Men jeg går ikke i kirken på julaften, men det er mest fordi jeg ikke gidder . Jeg har ingen dypere meninger verken for eller i mot liksom .

[Guest LXT]

Hvorfor gjør det noe om man døper og ikke er kristen? Hvorfor er det hyklersk om man da ikke tror på kristendommen eller Gud? For da tror man jo ikke på kirken eller noe av dens historie heller? Eller?
Og hvis det er så, så spiller det vel ingen trille om man døper, konfirmerer seg eller gifter seg kirkelig, dersom man allikevel tror at dette er noe tøv?

Altså, poenget er om Gud ikke finnes, om kirken har den historien den har, nemlig å skremme folk til å være medlemmer og tvinge folket med frykt for å betale kirkeskatt osv osv, slik at det iløpet av all denne tiden har blitt en "vane" for folk å være medlem av statskirken selv om de med tiden fikk et valg om å kunne melde seg ut, så spiller det strangt tatt ingen rolle om man gjør det ene eller andre når man uansett ikke tror at kirkens og kristendommens historie er slik den er fortalt i bibelen?

Jeg bare spør jeg, siden jeg synes det er litt snodig å kalle det hyklersk om man selv ikke tror noe på det i det hele tatt. La oss si at alt er oppspinn da, ja da gjør det jo faktisk ingen ting?

[Gjest]

Hvorfor gjør det noe om man døper og ikke er kristen? Hvorfor er det hyklersk om man da ikke tror på kristendommen eller Gud? For da tror man jo ikke på kirken eller noe av dens historie heller? Eller?

Og hvis det er så, så spiller det vel ingen trille om man døper, konfirmerer seg eller gifter seg kirkelig, dersom man allikevel tror at dette er noe tøv?

Altså, poenget er om Gud ikke finnes, om kirken har den historien den har, nemlig å skremme folk til å være medlemmer og tvinge folket med frykt for å betale kirkeskatt osv osv, slik at det iløpet av all denne tiden har blitt en "vane" for folk å være medlem av statskirken selv om de med tiden fikk et valg om å kunne melde seg ut, så spiller det strangt tatt ingen rolle om man gjør det ene eller andre når man uansett ikke tror at kirkens og kristendommens historie er slik den er fortalt i bibelen?

Jeg bare spør jeg, siden jeg synes det er litt snodig å kalle det hyklersk om man selv ikke tror noe på det i det hele tatt. La oss si at alt er oppspinn da, ja da gjør det jo faktisk ingen ting?

Ser ikke noen som har kalt det du omtaler hyklersk. Gjentar bare meg selv:

Mange, inkludert folk her på forumet, er veldig nedlatende og delvis hatsk i sitt forhold til kristendommen. Nesten mer hatsk enn mot andre religioner. Det er når man mener kristendommen er noe avskyelig, at det er hyklersk å benytte seg av kristne tradisjoner. Det er når man mener kristendom er bæsj og tiss og hele verdens tragedie, at det er hyklersk å benytte seg av kristne tradisjoner. Det er når man ikke klarer å respektere kristendommen og kristne, uten å komme med nedlatende kommentarer eller tenke at de er eksepsjonelle idioter og fæle kjipe folk - at det hele blir hyklersk.

[Mud]

Hvorfor gjør det noe om man døper og ikke er kristen? Hvorfor er det hyklersk om man da ikke tror på kristendommen eller Gud? For da tror man jo ikke på kirken eller noe av dens historie heller? Eller?

Og hvis det er så, så spiller det vel ingen trille om man døper, konfirmerer seg eller gifter seg kirkelig, dersom man allikevel tror at dette er noe tøv?

Altså, poenget er om Gud ikke finnes, om kirken har den historien den har, nemlig å skremme folk til å være medlemmer og tvinge folket med frykt for å betale kirkeskatt osv osv, slik at det iløpet av all denne tiden har blitt en "vane" for folk å være medlem av statskirken selv om de med tiden fikk et valg om å kunne melde seg ut, så spiller det strangt tatt ingen rolle om man gjør det ene eller andre når man uansett ikke tror at kirkens og kristendommens historie er slik den er fortalt i bibelen?

Jeg bare spør jeg, siden jeg synes det er litt snodig å kalle det hyklersk om man selv ikke tror noe på det i det hele tatt. La oss si at alt er oppspinn da, ja da gjør det jo faktisk ingen ting?

Forklare igjen.

For meg ville det føltes hyklersk fordi jeg har respekt for religion. Jeg ville aldri bannet i kirken og jeg ville ikke løyet i kirken. Jeg ville aldri stått i kirken og sverget ved Gud på å elske en mann i gode og onde dager.

Kirken er hellig grunn for meg, på samme måte som en moské er det. Ikke fordi jeg tror på hverken Gud eller Allah.

Jeg er klar over at mine følelser rundt dette er sterkere enn hos de fleste, religion har alltid vært viktig for meg . Jeg leste bibelen ( nye og gamle testamentet) + Koranen før jeg var ferdig med ungdomsskolen liksom.

Jeg er oppvokst med en kristen tro, men mamma ville ikke døpe oss av samme grunn som jeg ikke vil døpe Ask.

Hadde det vært oppe til valg hadde jeg stemt for at dåpen ble avskaffet på grunnlag av barns religionsfrihet. Det er ingen som tror på at barn som ikke er døpt kommer til ******* lengre liksom.

[Stine]

Jeg er døpt kirkelig, konfirmert borgelig og den dag det skjer så kommer jeg til å gifte meg og begraves kirkelig. Jeg er ikke personlig kristen, veit egentlig ikke hva jeg er. Men jeg synes det er fine tradisjoner, så får folk mene hva de vil om det

Red: Og jeg har stoor respekt for religioner, som Loke så banner jeg ikke i nærheten av en kirke, spytter aldri på bakken utenfor,snakker veldig lavt når jeg er inne i en kirke og det kunne faktisk ikke falle meg inn å ta med hundene inn på en kirkegård, tilfelle uhellet skulle være ute. Jeg liker også veldig godt atmosfæren på kirkegården når jeg besøker graver, da har jeg en liten innvendig stillhet.

Endret 22. November 2013 av Stineogstaffene

[Gjest]

Hvorfor gjør det noe om man døper og ikke er kristen? Hvorfor er det hyklersk om man da ikke tror på kristendommen eller Gud? For da tror man jo ikke på kirken eller noe av dens historie heller? Eller?

Og hvis det er så, så spiller det vel ingen trille om man døper, konfirmerer seg eller gifter seg kirkelig, dersom man allikevel tror at dette er noe tøv?

Altså, poenget er om Gud ikke finnes, om kirken har den historien den har, nemlig å skremme folk til å være medlemmer og tvinge folket med frykt for å betale kirkeskatt osv osv, slik at det iløpet av all denne tiden har blitt en "vane" for folk å være medlem av statskirken selv om de med tiden fikk et valg om å kunne melde seg ut, så spiller det strangt tatt ingen rolle om man gjør det ene eller andre når man uansett ikke tror at kirkens og kristendommens historie er slik den er fortalt i bibelen?

Jeg bare spør jeg, siden jeg synes det er litt snodig å kalle det hyklersk om man selv ikke tror noe på det i det hele tatt. La oss si at alt er oppspinn da, ja da gjør det jo faktisk ingen ting?

Fordi å love å oppfostre barn i kristen tro (som man gjør ved en dåp) er å lyve? Jeg tror ikke på Gud, og derfor tror jeg ikke at jeg lyver for Gud, men allikevel har jeg ikke noe ønske om å stå foran en menighet/familie etc. og lyve?

[Djervekvinnen]

Jeg har også respekt for andres tro, og for meg å skulle døpe et barn kristelig pga tradisjon er ikke respektfullt. Jeg vil jo da regelrett stå å lyve i kirken. For det står på den norske kirkes sider (uttdrag):

Hva er forholdet mellom dåp og tro?

Dåp og tro henger på det nærmeste sammen. Dåp uten tro er utenkelig. I en misjonssituasjon er det vanlige at mennesker kommer til tro på evangeliet og så blir døpt. Troen kommer alltid først. Slik er det også i forbindelse med barnedåp. På grunnlag av foreldrenes tro, bæres barnet til dåp.

Når et barn blir døpt, sier presten: “Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.” Dåpen er ment å være innledningen til et liv i tro. Derfor blir foreldre og faddere spurt om de vil at barnet skal “oppdras i den kristne forsakelse og tro”. Det er egentlig en forutsetning for praktisering av barnedåp: Barnet må forbli i troen, dersom det skal bli bevart hos Kristus og bli frelst.

Altså jeg har vært på dåp hvor foreldrene står å ber og lar presten si alt dette ,mens foreldrene ikke er kristne, så mange gjør det. Men JEG ville aldri gjort det. Og dette er litt annerledes enn det å gå på julegudstjeneste på julaften pga stemningen, eller på en konsert i kirken.

[Guest LXT]

Ser ikke noen som har kalt det du omtaler hyklersk. Gjentar bare meg selv:

Mange, inkludert folk her på forumet, er veldig nedlatende og delvis hatsk i sitt forhold til kristendommen. Nesten mer hatsk enn mot andre religioner. Det er når man mener kristendommen er noe avskyelig, at det er hyklersk å benytte seg av kristne tradisjoner. Det er når man mener kristendom er bæsj og tiss og hele verdens tragedie, at det er hyklersk å benytte seg av kristne tradisjoner. Det er når man ikke klarer å respektere kristendommen og kristne, uten å komme med nedlatende kommentarer eller tenke at de er eksepsjonelle idioter og fæle kjipe folk - at det hele blir hyklersk.

Ja okey, jeg var ikke på tiss-bæsj stadiet jeg altså

Jeg har bare hørt at folk utenom denne tråden også mener at de ikke tror på kristendommen, men ikke har hat mot den, og samtidig synes det er hyklerisk eller respektløs over for kristendommen om man velger å døpe, konfirmere eller gifte seg der. Og jeg bare stusser over sammehengen hvis man i utgangspunktet mener at religionen ikke "finnes" om du forstår hva jeg mener?

Forklare igjen.

For meg ville det føltes hyklersk fordi jeg har respekt for religion. Jeg ville aldri bannet i kirken og jeg ville ikke løyet i kirken. Jeg ville aldri stått i kirken og sverget ved Gud på å elske en mann i gode og onde dager.

Kirken er hellig grunn for meg, på samme måte som en moské er det. Ikke fordi jeg tror på hverken Gud eller Allah.

Jeg er klar over at mine følelser rundt dette er sterkere enn hos de fleste, religion har alltid vært viktig for meg . Jeg leste bibelen ( nye og gamle testamentet) + Koranen før jeg var ferdig med ungdomsskolen liksom.

Jeg er oppvokst med en kristen tro, men mamma ville ikke døpe oss av samme grunn som jeg ikke vil døpe Ask.

Hadde det vært oppe til valg hadde jeg stemt for at dåpen ble avskaffet på grunnlag av barns religionsfrihet. Det er ingen som tror på at barn som ikke er døpt kommer til ******* lengre liksom.

Ja for å ta ditt eksempel da, du har respekt for religionen, mens du samtidig ikke tror på den. Da har du respekt for de personene som tror og dermed ikke synes det er passende for dem at en ikketroende døper sitt barn? Selv om presten ikke bryr seg?

Som jeg nevnte til Kangerl over, så er det bare noe jeg stusser litt over at man har så sterke meninger om dersom man uansett ikke tror selv.

Men du ville ikke sverget eller gjort noe annet til Gud, fordi han ikke finnes. Så om du banner eller ikke, så finnes jo ikke Gud uansett så det er ingen Gud som kan bli fornermet. Dersom personen uansett tror at Gud ikke finnes.

Jeg henviser ikke til deg altså, ingen spesielle her. Bare registrerer at mange ikke tror eller har noen følelser overfor religionen, tilsynelatende, helt til man plutselig har sterke formeninger om at naboen døper uten å være personlig kristen. For det er da respektølst eller hyklersk.

For hvem? Hvis alt er oppsinn fra før av...

Jeg har ikke noe svar jeg altså, og jeg har ikke sterke meninger om det heller. Jeg bare registrerer at mange har det, og det kan virke som at de har respekt for Gud og/eller kristendommen allikevel, sånn tilfelle denne Guden skulle være der allikevel.

Det er litt sånn det kan oppfattes da.

Men selv har jeg ingen formeninger hverken eller.

Edit og OT: Jeg har forøvrig også lest Koranen. På engelsk og egyptisk arabisk Altså, ikke hele vel og merke, det skal jeg ikke skryte på meg

Endret 22. November 2013 av LXT

[Guest LXT]

Fordi å love å oppfostre barn i kristen tro (som man gjør ved en dåp) er å lyve? Jeg tror ikke på Gud, og derfor tror jeg ikke at jeg lyver for Gud, men allikevel har jeg ikke noe ønske om å stå foran en menighet/familie etc. og lyve?

Hvem lyver du til?

[Gjest]

Hvem lyver du til?

Tja, alle som er tilstede? Presten? Familien som er tilstede ved en evt. dåp? Om man tar utgangspunkt i det Djerverkvinnen kopierte, og hva en dåp betyr, så lover man jo å oppdra barn i en kristen tro i barnedåp. Da lyver man jo, om man ikke har noen som helst plan om å gjøre det.

Endret 22. November 2013 av Nemi

[Gjest]

*klipp fordi det er et generelt svar*

Jeg tror ikke på islam, men om jeg besøker en moske i midtøsten tar jeg med glede på meg burka og oppfører meg med respekt. Du vet jo at julenissen ikke finnes, med av respekt for barns tro så fjaser du jo med. Etc. Det går jo an å sette seg inn i andres standpunkt og behandle de med respekt, selv om du selv ikke har helt troa på det

[Guest LXT]

Tja, alle som er tilstede? Presten? Familien som er tilstede ved en evt. dåp? Om man tar utgangspunkt i det Djerverkvinnen kopierte, og hva en dåp betyr, så lover man jo å oppdra barn i en kristen tro i barnedåp. Da lyver man jo, om man ikke har noen som helst plan om å gjøre det.

Men jeg er døpt og konfirmert. Jeg er fadder til to barn og jeg har lovet å oppdra de i kristen tro. Jeg er ikke personlig kristen, men jeg er innefor de samme verdiene som kristendommen har, slik at jeg ikke kommer til å lære barna noe som er på kanten med kristendommen uansett. Hvordan stiller man seg til det?

Presten lyver man ikke til, for presten spør om dette i forkant. Og presten gifter deg selv om du ikke er kristen. Minst en av partene må være medlem av statskirken, det er det eneste kravet de har. Men om du velger å lyve å si at du er personlig kristen og tror på Gud osv, så er jo det en ting. Men det må man ikke.

Det er bare litt tanker som sagt. Jeg sier ikke at man skal gjøre det ene eller det andre.

Edit: La til noe.

Endret 22. November 2013 av LXT

[Guest LXT]

Jeg tror ikke på islam, men om jeg besøker en moske i midtøsten tar jeg med glede på meg burka og oppfører meg med respekt. Du vet jo at julenissen ikke finnes, med av respekt for barns tro så fjaser du jo med. Etc. Det går jo an å sette seg inn i andres standpunkt og behandle de med respekt, selv om du selv ikke har helt troa på det

Det er jeg helt enig i

[Mud]

Ja for å ta ditt eksempel da, du har respekt for religionen, mens du samtidig ikke tror på den. Da har du respekt for de personene som tror og dermed ikke synes det er passende for dem at en ikketroende døper sitt barn? Selv om presten ikke bryr seg?

Som jeg nevnte til Kangerl over, så er det bare noe jeg stusser litt over at man har så sterke meninger om dersom man uansett ikke tror selv.

Men du ville ikke sverget eller gjort noe annet til Gud, fordi han ikke finnes. Så om du banner eller ikke, så finnes jo ikke Gud uansett så det er ingen Gud som kan bli fornermet. Dersom personen uansett tror at Gud ikke finnes.

P

Jeg har respekt for mitt barns religionsfrihet. Derfor avstår jeg fra å døpe han. Det har ingenting med hverken presten eller andre kristne å gjøre.

Jeg personlig mener at dåpstradisjonen strider direkte i mot barns religionsfrihet og ville gjerne sett den avskaffet.

Alle ritualer som innlemmer barn i religioner de ikke selv har valgt klarer ikke jeg å se at ikke er grunnlovsstridig.

[Rocket]

Hvorfor gjør det noe om man døper og ikke er kristen? Hvorfor er det hyklersk om man da ikke tror på kristendommen eller Gud? For da tror man jo ikke på kirken eller noe av dens historie heller? Eller?

Og hvis det er så, så spiller det vel ingen trille om man døper, konfirmerer seg eller gifter seg kirkelig, dersom man allikevel tror at dette er noe tøv?

Altså, poenget er om Gud ikke finnes, om kirken har den historien den har, nemlig å skremme folk til å være medlemmer og tvinge folket med frykt for å betale kirkeskatt osv osv, slik at det iløpet av all denne tiden har blitt en "vane" for folk å være medlem av statskirken selv om de med tiden fikk et valg om å kunne melde seg ut, så spiller det strangt tatt ingen rolle om man gjør det ene eller andre når man uansett ikke tror at kirkens og kristendommens historie er slik den er fortalt i bibelen?

Jeg bare spør jeg, siden jeg synes det er litt snodig å kalle det hyklersk om man selv ikke tror noe på det i det hele tatt. La oss si at alt er oppspinn da, ja da gjør det jo faktisk ingen ting?

For meg blir det hyklersk på grunn av betydningen til sermonien.

Dåp = å vokse opp i kristen tro, å bli tillært den kristne tro osv.

Faddere = å skulle lære sine fadderbarn den kristne tro, ta vare på dem osv.

Konfirmasjon = Å ta imot kristendommen som ble "gitt" til deg ved dåpen, og "love" å/ville leve videre med den kristne tro.

Bryllup = Å inngå en hellig ektepakt med gud som ditt vitne.

Gravferd = Å reise tilbake til gud/himmelen. (Fra jord er du kommet til jord skal du bli)

Nå er jeg dårlig på å formulere meg her, får ikke frem helt det jeg vil dessverre.

Men som tildels kristen og tildels ikke, som tidligere ganske aktiv kirkegåer og deltaker (ungdomsleder i "klubben" som holdt til i kirka) så har jeg en oppfatningen av sermoniene, man skal ville ha gud med seg på ett eller annet nivå for å delta i dem i kirka syns jeg.

Ja jeg er både døpt og konfirmet i den norske kirke. Kunne også tenke meg et bryllup der, men vi får se. Min nåværende samboer er overhode ikke religiøs på noen måte og da blir det feil å skulle gjøre noe så stort som å gifte seg i kirka. Blir det noengang aktuelt blir det nok borgerlig ektepakt på oss, eventuelt få en kaptein til å vie oss. Time will tell.

Tradisjonsmesig syns jeg absolutt alt som foregår i kirka er meget vakkert, og hadde jeg ikke på et tidspunkt vært så involvert i kirka som jeg en gang var hadde jeg ikke nølt med å bare se på det som en tradisjon.

Jeg vil dog, pr idag gravlegges fra kirke. Jeg har en tro på noe større enn oss, om den er 100% kristen vet jeg ikke, men jeg har en tilhørighet til det kristne miljøet non the less..

Edit: er forøvrig 100% enig med Loke i siste innlegg der, religion skal så absolutt være selvvalgt syns jeg.

[Guest LXT]

Jeg har respekt for mitt barns religionsfrihet. Derfor avstår jeg fra å døpe han. Det har ingenting med hverken presten eller andre kristne å gjøre.

Jeg personlig mener at dåpstradisjonen strider direkte i mot barns religionsfrihet og ville gjerne sett den avskaffet.

Alle ritualer som innlemmer barn i religioner de ikke selv har valgt klarer ikke jeg å se at ikke er grunnlovsstridig.

Det med barnets religionsfriet og ha muligheten til å velge selv når det blir eldre istedet, forstår jeg veldig godt. Jeg tror ikke jeg ville ha døpt heller. I min familie har det vært ren tradisjon, og jeg synes det er en koselig tradisjon. Men jeg tror ikke jeg hadde gjort det selv.

Men samtidig da, for å gå helt i mot meg selv, så ser jeg ikke det umulig at jeg kunne kanskje ha giftet meg i kirken, hvis jeg skulle ha giftet meg da.... Pga tradisjonen med det. Og da er vi like langt

Endret 22. November 2013 av LXT

[Guest LXT]

For meg blir det hyklersk på grunn av betydningen til sermonien.

Dåp = å vokse opp i kristen tro, å bli tillært den kristne tro osv.

Faddere = å skulle lære sine fadderbarn den kristne tro, ta vare på dem osv.

Konfirmasjon = Å ta imot kristendommen som ble "gitt" til deg ved dåpen, og "love" å/ville leve videre med den kristne tro.

Bryllup = Å inngå en hellig ektepakt med gud som ditt vitne.

Gravferd = Å reise tilbake til gud/himmelen. (Fra jord er du kommet til jord skal du bli)

Nå er jeg dårlig på å formulere meg her, får ikke frem helt det jeg vil dessverre.

Men som tildels kristen og tildels ikke, som tidligere ganske aktiv kirkegåer og deltaker (ungdomsleder i "klubben" som holdt til i kirka) så har jeg en oppfatningen av sermoniene, man skal ville ha gud med seg på ett eller annet nivå for å delta i dem i kirka syns jeg.

Ja jeg er både døpt og konfirmet i den norske kirke. Kunne også tenke meg et bryllup der, men vi får se. Min nåværende samboer er overhode ikke religiøs på noen måte og da blir det feil å skulle gjøre noe så stort som å gifte seg i kirka. Blir det noengang aktuelt blir det nok borgerlig ektepakt på oss, eventuelt få en kaptein til å vie oss. Time will tell.

Tradisjonsmesig syns jeg absolutt alt som foregår i kirka er meget vakkert, og hadde jeg ikke på et tidspunkt vært så involvert i kirka som jeg en gang var hadde jeg ikke nølt med å bare se på det som en tradisjon.

Jeg vil dog, pr idag gravlegges fra kirke. Jeg har en tro på noe større enn oss, om den er 100% kristen vet jeg ikke, men jeg har en tilhørighet til det kristne miljøet non the less..

Edit: er forøvrig 100% enig med Loke i siste innlegg der, religion skal så absolutt være selvvalgt syns jeg.

Jeg forstår, du klarer å få det fram

Det er interessant å se svarene som gis.

[Nirm]

Jeg synes det er spesielt å ville døpe et barn inn i en religion man ikke har noe forhold til annet enn at det er tradisjon. Og jeg hadde ikke døpt mitt barn av samme grunn. Men folk får gjøre som de vil tenker jeg. Men jeg er ikke konfirmert, da jeg ikke på det tidspunktet kunne stå for et slikt valg. Borgerlig var aldri et alternativ for meg, ei heller for å få gaver og penger.

Edit: Men jeg har aldri skjønt behovet for å adoptere kristne tradisjoner inn i andre sammenhenger da.

[Mari]

Ja okey, jeg var ikke på tiss-bæsj stadiet jeg altså

Jeg har bare hørt at folk utenom denne tråden også mener at de ikke tror på kristendommen, men ikke har hat mot den, og samtidig synes det er hyklerisk eller respektløs over for kristendommen om man velger å døpe, konfirmere eller gifte seg der. Og jeg bare stusser over sammehengen hvis man i utgangspunktet mener at religionen ikke "finnes" om du forstår hva jeg mener?

Ja for å ta ditt eksempel da, du har respekt for religionen, mens du samtidig ikke tror på den. Da har du respekt for de personene som tror og dermed ikke synes det er passende for dem at en ikketroende døper sitt barn? Selv om presten ikke bryr seg?

Som jeg nevnte til Kangerl over, så er det bare noe jeg stusser litt over at man har så sterke meninger om dersom man uansett ikke tror selv.

Men du ville ikke sverget eller gjort noe annet til Gud, fordi han ikke finnes. Så om du banner eller ikke, så finnes jo ikke Gud uansett så det er ingen Gud som kan bli fornermet. Dersom personen uansett tror at Gud ikke finnes.

Jeg henviser ikke til deg altså, ingen spesielle her. Bare registrerer at mange ikke tror eller har noen følelser overfor religionen, tilsynelatende, helt til man plutselig har sterke formeninger om at naboen døper uten å være personlig kristen. For det er da respektølst eller hyklersk.

For hvem? Hvis alt er oppsinn fra før av...

Jeg har ikke noe svar jeg altså, og jeg har ikke sterke meninger om det heller. Jeg bare registrerer at mange har det, og det kan virke som at de har respekt for Gud og/eller kristendommen allikevel, sånn tilfelle denne Guden skulle være der allikevel.

Det er litt sånn det kan oppfattes da.

Men selv har jeg ingen formeninger hverken eller.

Edit og OT: Jeg har forøvrig også lest Koranen. På engelsk og egyptisk arabisk Altså, ikke hele vel og merke, det skal jeg ikke skryte på meg

For det første så har jeg ikke lest så mye om at folk har meninger om hav andre gjør, men at de sier noe om hvordan det hadde føltes for seg selv.

Jeg sier ikke at noen andre er hyklerske jeg. Jeg synes ikke det er en hyklersk ting å gjøre for andre, de legger åpenbart andre ting i det enn jeg gjør, jeg ser ikke noen motsigelse i det.

Men jeg hadde følt meg hyklersk. Det er en følelse. Den kan jeg ikke rasjonalisere. Men det handler om min egen integritet, mitt eget livssyn, min egen etikk og moral. Jeg ønsker ikke å lyve uansett hvem det er til. Jeg ønsker ikke å gå gjennom en sermoni som jeg ikke har tro på, det ville vært et skuespill for en tradisjon som ikke er viktig for meg.

@Kangerlussuaq hvor har du funnet disse hatefulle sonen-brukerne? Hvor er de hatefulle trådene? Jeg tror ikke jeg har lest de.

Jeg opplever ofte at det blir vanskelig å diskutere religion, det føles som et minefelt noen ganger og jeg veier ofte mine ord meg omhu. Ja, det blir litt gjentakelser fra tidligere i tråden.

Jeg vet jeg kan si ting om kan tolkes negativt, jeg forsøker derfor å gjøre noe med det ved å opptre varsomt og respektfullt. Jeg håper at den andre part gjør sitt for å lese det jeg skriver i beste mening selv når jeg stiller kritiske spørsmål. Det jeg forsøker å si at det er ikke sikkert at det du opplever som hatefullt er ment slik fra den som skriver.

Å kalle andre for hatefulle og intolerante enten det er fra den ene eller andre siden kan regelrett drepe en god debatt, man legger premisser som blir innmari vanskelig å følge i etterkant. Det er innmari synd fordi tro og livssyn er veldig lærerikt å diskutere.

Så jeg håper at neste gang du opplever at noen opptrår hatefullt så enten forsøk å oppklar hva som ble sagt, eller overse de innleggene og svar på de du føler er i tråd med tone du liker.

At kristendommen får mer pepper enn andre religioner av nordmenn som er kritiske til religion er ganske naturlig. Det er den religionen vi kjenner best rett og slett, det er den vi vet mest om både fra skole og fra kultur. Uheldig er det muligens, men det er alikevel ganske naturlig.

[Guest LXT]

For det første så har jeg ikke lest så mye om at folk har meninger om hav andre gjør, men at de sier noe om hvordan det hadde føltes for seg selv.

Jeg sier ikke at noen andre er hyklerske jeg. Jeg synes ikke det er en hyklersk ting å gjøre for andre, de legger åpenbart andre ting i det enn jeg gjør, jeg ser ikke noen motsigelse i det.

Men jeg hadde følt meg hyklersk. Det er en følelse. Den kan jeg ikke rasjonalisere. Men det handler om min egen integritet, mitt eget livssyn, min egen etikk og moral. Jeg ønsker ikke å lyve uansett hvem det er til. Jeg ønsker ikke å gå gjennom en sermoni som jeg ikke har tro på, det ville vært et skuespill for en tradisjon som ikke er viktig for meg.

@Kangerlussuaq hvor har du funnet disse hatefulle sonen-brukerne? Hvor er de hatefulle trådene? Jeg tror ikke jeg har lest de.

Jeg opplever ofte at det blir vanskelig å diskutere religion, det føles som et minefelt noen ganger og jeg veier ofte mine ord meg omhu. Ja, det blir litt gjentakelser fra tidligere i tråden.

Jeg vet jeg kan si ting om kan tolkes negativt, jeg forsøker derfor å gjøre noe med det ved å opptre varsomt og respektfullt. Jeg håper at den andre part gjør sitt for å lese det jeg skriver i beste mening selv når jeg stiller kritiske spørsmål. Det jeg forsøker å si at det er ikke sikkert at det du opplever som hatefullt er ment slik fra den som skriver.

Å kalle andre for hatefulle og intolerante enten det er fra den ene eller andre siden kan regelrett drepe en god debatt, man legger premisser som blir innmari vanskelig å følge i etterkant. Det er innmari synd fordi tro og livssyn er veldig lærerikt å diskutere.

Så jeg håper at neste gang du opplever at noen opptrår hatefullt så enten forsøk å oppklar hva som ble sagt, eller overse de innleggene og svar på de du føler er i tråd med tone du liker.

At kristendommen får mer pepper enn andre religioner av nordmenn som er kritiske til religion er ganske naturlig. Det er den religionen vi kjenner best rett og slett, det er den vi vet mest om både fra skole og fra kultur. Uheldig er det muligens, men det er alikevel ganske naturlig.

Jeg må bare få presisere at det ikke var bare soniser som har ymse meninger om dette altså, det var litt derfor jeg engasjerte meg også. Da det tydeligvis er flere

[Gjest]

Men jeg er døpt og konfirmert. Jeg er fadder til to barn og jeg har lovet å oppdra de i kristen tro. Jeg er ikke personlig kristen, men jeg er innefor de samme verdiene som kristendommen har, slik at jeg ikke kommer til å lære barna noe som er på kanten med kristendommen uansett. Hvordan stiller man seg til det?

Presten lyver man ikke til, for presten spør om dette i forkant. Og presten gifter deg selv om du ikke er kristen. Minst en av partene må være medlem av statskirken, det er det eneste kravet de har. Men om du velger å lyve å si at du er personlig kristen og tror på Gud osv, så er jo det en ting. Men det må man ikke.

Det er bare litt tanker som sagt. Jeg sier ikke at man skal gjøre det ene eller det andre.

Edit: La til noe.

Dette var tydeligvis vanskeligere å svare på enn jeg hadde trodd, litt usikker på hvordan jeg skal få forklart meg selv. For meg er ikke en dåp bare en koselig tradisjon. For meg er en dåp en introduksjon til en tro på Gud, og ett løfte om å oppdra barnet i en kristen tro. Det betyr noe, noe jeg ikke kan oppfylle. Jeg har ingen planer om å oppdra mitt barn til en kristen tro, og synes det at hele seremonien blir feil (en løgn) og ville føles hyklersk for meg personlig. For meg inkluderer en kristen tro nettopp det å tro på Gud. De verdiene kristendommen står for er fine de, men jeg føler ikke behov for en religion for å oppdra mine barn med disse verdiene. Som har blitt nevnt tidligere i tråden har ikke kristendommen monopol på nestekjærlighet. Synes man at dåpstradisjonen er kjempefin, så er det vel fritt frem for å døpe barnet sitt. Men tradisjonen er ikke så viktig for meg, og jeg synes da heller at det er koseligere å samle familie og kjente til en navnefest eller en annen type feiring, hvor man holder Gud utenfor.

[Guest LXT]

Dette var tydeligvis vansekligere å svare på enn jeg hadde trodd, litt usikker på hvordan jeg skal få forklart meg selv. For meg er ikke en dåp bare en koselig tradisjon. For meg er en dåp en introduksjon til en tro på Gud, og ett løfte om å oppdra barnet i en kristen tro. Det betyr noe, noe jeg ikke kan oppfylle. Jeg har ingen planer om å oppdra mitt barn til en kristen tro, og synes det at hele sermonien blir feil (en løgn) og ville føles hyklersk for meg personlig. For meg inkluderer en kristen tro nettopp det å tro på Gud. De verdiene kristendommen står for er fine de, men jeg føler ikke behov for en religion for å oppdra mine barn med disse verdiene. Som har blitt nevnt tidligere i tråden har ikke kristendommen monopol på nestekjærlighet. Synes man at dåpstradisjonen er kjempefin, så er det vel fritt frem for å døpe barnet sitt. Men tradisjonen er ikke så viktig for meg, og jeg synes da heller at det er koseligere å samle familie og kjente til en navnefest eller en annen type feiring, hvor man holder Gud utenfor.

Da forstår jeg

[Guest 2ne]

Merkelig. Ingen av mine barn er døpt, jeg er ikke personlig kristen, men jeg klarer ikke helt å se hvorfor det skal være en gal ting å oppdra et barn med kristne verdier. Dere får det til å høres ut som at kristne verdier er roten til alt ondt. Oh noes! Kristne verdier! Mer kristendomsundervisning på skolen! Sånt kan vi ikke ha noe av!

Vi feirer jul, de aller fleste av oss. I Norge har det betydd å feire Jesus fødsel i noen århundre nå. Jeg har ikke hørt om noen som protesterer på påskeferie, å ha fri på Kristi Himmelfartsdag eller i pinsa. Hva eksakt er forskjellen på å feire Jesu fødsel, død og oppstandelse, og å gifte seg i kirken når man ikke er personlig kristen? Jul og påske er tradisjon. Kirkebryllup er tradisjon. Hvorfor er det ene greit og det andre hykleri. Ja, jeg reagerer fortsatt på ordbruken.

[Gjest]

Merkelig. Ingen av mine barn er døpt, jeg er ikke personlig kristen, men jeg klarer ikke helt å se hvorfor det skal være en gal ting å oppdra et barn med kristne verdier. Dere får det til å høres ut som at kristne verdier er roten til alt ondt. Oh noes! Kristne verdier! Mer kristendomsundervisning på skolen! Sånt kan vi ikke ha noe av!

Vi feirer jul, de aller fleste av oss. I Norge har det betydd å feire Jesus fødsel i noen århundre nå. Jeg har ikke hørt om noen som protesterer på påskeferie, å ha fri på Kristi Himmelfartsdag eller i pinsa. Hva eksakt er forskjellen på å feire Jesu fødsel, død og oppstandelse, og å gifte seg i kirken når man ikke er personlig kristen? Jul og påske er tradisjon. Kirkebryllup er tradisjon. Hvorfor er det ene greit og det andre hykleri. Ja, jeg reagerer fortsatt på ordbruken.

Jeg klarer ikke se at noen har skrevet at kristne verdier er roten til alt ondt, eller noe i nærheten en gang jeg? Kan du ikke sitere det du tenker på? Tvert i mot er det vel flere som har sagt at de kristne verdiene er fine, men det er ikke dermed sagt at man tror på Gud eller føler at det er riktig å døpe barna sine. De (kristne) verdiene kan man vel lære barna sine uten å døpe de, og uten å involvere religion?

Jeg kan bare svare for meg selv, men for meg er ikke jul en feiring av Jesu fødsel, og har ikke noe religiøst preg i det hele tatt. Jeg går ikke i kirken, vi lese ikke juleevangeliet, og synger ikke kristne julesanger. Julaften er en kveld for god mat, og å være sammen med de man bryr seg om, men ikke noe mer enn det.

[Guest Kåre Lise]

De (kristne) verdiene kan man vel lære barna sine uten å døpe de, og uten å involvere religion?

Nå har akkurat dette vært ett argument for ikke å døpe barnet, det ville være løgn da de ikke vil lære barna sånt. Det høres jo nesten ut som dåpen er mer til for foreldrene's forpliktelse enn barnet.