Gå til innhold
Hundesonen.no

Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Ja, de er ganske strenge på reglene sine. Katolismen er veldig gjennomført, det skal den ha. Jeg er ikke enig i hvordan de praktiserer, men jeg synes det er veldig fascinerende og respekterer at de er så gjennomførste som de er. Jeg forstod ikke før i voksen alder at katolikker tror bokstavelig talt at vin og brød blir omgjort til Jesu blod og legeme da. At det ikke er symboler. Jeg hadde et whoa øyeblikk da. Katolikkene er en av de mest fascinerende kristne trossystemene, protestantene er jo gørr kjedelige i forhold. :ahappy:

Du burde tatt en prat med pappan min du, tror dere kunne snakket om masse spennende da :) religion er veldig spennende, synes jeg nå, før var det bare helt pyton.

Jeg har aldri trodd at av vinen og brødet vi får har vært Jesu blod og legeme altså, og tror faktisk ikke mamma har det heller. Men hun er ikke hardbarka katolikk heller da :P og, hun fikk faktisk lov til å gifte seg på nytt i kirken, men hennes nye mann måtte konvertere da. Også fikk de hele regla om ikke sex før ekteskapet og sånn. De giftet seg i fjor :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er

Presten vi hadde sa at for mange som kanskje ikke betegnet seg som kristne så hadde dette med dåp mye med tradisjon og samhold å gjøre. Man introduserer barnet for et felleskap. Om man var "korrekt" k

Takk for at du valgte meg, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å ødelegge all oppdragelse og være den som baksnakker dere sønder og sammen

En av hovedgrunnene til at jeg har så sært syn på dåp og kirkebryllup er fordi jeg har respekt for religion.

Jeg mener at barna skal få velge fritt ( de har lovmessig krav på religionsfrihet de også og et spedbarn kan ikke velge) og jeg synes at å sverge i navnet på en Gud man ikke tror på i Guds hus er.... respektløst..

Men det er mine følelser rundt det.

Jeg er faktisk fadder for 3 barn, uten å ha noe særlig kontakt med de. Det morsomme er at jeg egentlig var utmeldt av kirken når jeg var fadder for alle 3...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde tatt en prat med pappan min du, tror dere kunne snakket om masse spennende da :) religion er veldig spennende, synes jeg nå, før var det bare helt pyton.

Ja, kanskje, :) Jeg synes det er spennende jeg også. Godene og ondene som kommer med, trossystemene, individene som tror. Det er alltid noe nytt å lære. Og det er så mange paradokser som jeg ikke helt klarer å se hvordan folk klarer å slå seg til ro med! Slike ting er veldig artig å utforske.

Det er litt trist at det fort blir så betent, at det er vanskelig å være åpen. Jeg husker her for en stund siden så kom vi innpå religion her i tråden, og det dukket opp ting fra Kanger og Marie (tror jeg det var) som jeg har tenkt på siden. Men det ble vanskelig å snakke om, for jeg tror jeg ble oppfattet som dømmende og dikterende, det ønsker jeg ikke å hverken være eller opptre som.

Men jeg har tenkt på akkurat de spørsmålene innimellom siden. Det er litt kult. :)

Jeg har aldri trodd at av vinen og brødet vi får har vært Jesu blod og legeme altså, og tror faktisk ikke mamma har det heller. Men hun er ikke hardbarka katolikk heller da :P og, hun fikk faktisk lov til å gifte seg på nytt i kirken, men hennes nye mann måtte konvertere da. Også fikk de hele regla om ikke sex før ekteskapet og sånn. De giftet seg i fjor :lol:

Jeg tror det er plenty som ikke tror på det altså, men det er i doktrinen. De er veldig strenge på skilsmisse og nytt ekteskap. Og steike, ikke start meg på prevensjon! Hohoo! :lol: Men igjen, de er sinnsykt gjennomførte, og snakker du med en ihugga katolikk om det - og det har jeg gjort glere ganger - så ser man jo logikken. Selv om den er veldig fjern fra hvordan jeg tenker.

Jeg tror de fleste katolikker er "lapsed" i så forstand, reglene er og blir for strikse for de fleste å følge. Men interessant er det definitivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kanskje, :) Jeg synes det er spennende jeg også. Godene og ondene som kommer med, trossystemene, individene som tror. Det er alltid noe nytt å lære. Og det er så mange paradokser som jeg ikke helt klarer å se hvordan folk klarer å slå seg til ro med! Slike ting er veldig artig å utforske.

Det er litt trist at det fort blir så betent, at det er vanskelig å være åpen. Jeg husker her for en stund siden så kom vi innpå religion her i tråden, og det dukket opp ting fra Kanger og Marie (tror jeg det var) som jeg har tenkt på siden. Men det ble vanskelig å snakke om, for jeg tror jeg ble oppfattet som dømmende og dikterende, det ønsker jeg ikke å hverken være eller opptre som.

Men jeg har tenkt på akkurat de spørsmålene innimellom siden. Det er litt kult. :)

Jeg tror det er plenty som ikke tror på det altså, men det er i doktrinen. De er veldig strenge på skilsmisse og nytt ekteskap. Og steike, ikke start meg på prevensjon! Hohoo! :lol: Men igjen, de er sinnsykt gjennomførte, og snakker du med en ihugga katolikk om det - og det har jeg gjort glere ganger - så ser man jo logikken. Selv om den er veldig fjern fra hvordan jeg tenker.

Jeg tror de fleste katolikker er "lapsed" i så forstand, reglene er og blir for strikse for de fleste å følge. Men interessant er det definitivt.

Angående prevensjon, jeg fikk streng beskjed av mamma om at det skulle jeg på om jeg skulle ha sex :lol:

Det er som du sier, for de aller fleste blir det for strengt. Men de ihugga, ja de er ihugga de, og logikken er der, på dems måte.

Ja, for mange blir det betent, noe som er synd. Jeg tror det er viktig med et litt ppent syn på andres tro eller ikke tro. Med mamma er det veldig interessant å snakke om dette, jeg spurte hun en gang om hvorfor hun var katolsk når hun ikke fulgte alt, hun svarte da at det var den troen som tiltalte henne og hun følte var riktig for seg, og at hun trengte noe høyer å tro på, selvom hun ikke er enig i alt de tror og gjør.

Har hørt pappa fortelle mye fra diverse diskusjoner og besøk han har hatt med og hos diverse andre representanter fra andre trosretninger, særlig i Norge. Det er mye spennende og interessant han forteller om :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående prevensjon, jeg fikk streng beskjed av mamma om at det skulle jeg på om jeg skulle ha sex :lol:

Det er som du sier, for de aller fleste blir det for strengt. Men de ihugga, ja de er ihugga de, og logikken er der, på dems måte.

Ja, for mange blir det betent, noe som er synd. Jeg tror det er viktig med et litt ppent syn på andres tro eller ikke tro. Med mamma er det veldig interessant å snakke om dette, jeg spurte hun en gang om hvorfor hun var katolsk når hun ikke fulgte alt, hun svarte da at det var den troen som tiltalte henne og hun følte var riktig for seg, og at hun trengte noe høyer å tro på, selvom hun ikke er enig i alt de tror og gjør.

Har hørt pappa fortelle mye fra diverse diskusjoner og besøk han har hatt med og hos diverse andre representanter fra andre trosretninger, særlig i Norge. Det er mye spennende og interessant han forteller om :)

Jeg har hatt min periode som "misjonerende ateist" som jeg kalte meg selv. :ahappy: Men den har jeg forlengst lagt bak meg.

For min del så innså jeg at religion ikke er et valg man tar. Det er noe man er. Enten har man det, ellers så har man det ikke. Det er ikke et valg å tro eller ikke tro. Så det er lenge siden jeg forsøkte å knuse argumenter, det er så forbanna fånyttes, men det er en fin linje å gå på å stille kritiske spørsmål og samtidig verne om respekten for troen.

Det er utrolig mye i religioner som for meg er regelrett tåpelig, men jeg synes ikke folk er tåpelige som tror på det. Det kan være vanskelig å klare å uttrykke begge deler uten å virke selvmotsigende.

Jeg er heldig og har hatt mange veldig gode diskusjoner med dypt religiøse, vanlig religiøse, agnostiker (om de i det hele tatt finnes) og ateister fra hele verden. Det har vært veldig berikende på mange plan. :) Men det har vært mennesker som selv ønsket å diskutere disse tingene, som oppsøker debatt, da er det litt lettere å unngå å tråkke på tær for alle involverte (ateister kan være like nærtakende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hovedgrunnene til at jeg har så sært syn på dåp og kirkebryllup er fordi jeg har respekt for religion.

Jeg mener at barna skal få velge fritt ( de har lovmessig krav på religionsfrihet de også og et spedbarn kan ikke velge) og jeg synes at å sverge i navnet på en Gud man ikke tror på i Guds hus er.... respektløst..

Men det er mine følelser rundt det.

Jeg er faktisk fadder for 3 barn, uten å ha noe særlig kontakt med de. Det morsomme er at jeg egentlig var utmeldt av kirken når jeg var fadder for alle 3...

Var vel det i grunn jeg prøvde å komme frem til også, at jeg har respekt for religion, og ikke synes det er riktig å bruke kirken kun når det passer meg, og til det som passer meg. Synes de som er religiøse fortjener at vi respekterer at kirken er deres sted, og at man har respekt for deres tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt trist at det fort blir så betent, at det er vanskelig å være åpen. Jeg husker her for en stund siden så kom vi innpå religion her i tråden, og det dukket opp ting fra Kanger og Marie (tror jeg det var) som jeg har tenkt på siden. Men det ble vanskelig å snakke om, for jeg tror jeg ble oppfattet som dømmende og dikterende, det ønsker jeg ikke å hverken være eller opptre som.

Men jeg har tenkt på akkurat de spørsmålene innimellom siden. Det er litt kult.

Jeg og. :)

Og det var mer det at vi kom inn på det midt mellom små enkle innlegg inni "bleieskiftarbeidet" i babytråden, som var litt vanskelig fra min side med et spedbarn. Vil jo skrive lange avhandlinger skal jeg først diskutere et så "stort" tema. For å prøve å forklare hva jeg mener best mulig. :)

Jeg husker temaet så kan starte tråd for å feire den dagen J sover litt mer sammenhengende. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hovedgrunnene til at jeg har så sært syn på dåp og kirkebryllup er fordi jeg har respekt for religion.

Jeg mener at barna skal få velge fritt ( de har lovmessig krav på religionsfrihet de også og et spedbarn kan ikke velge) og jeg synes at å sverge i navnet på en Gud man ikke tror på i Guds hus er.... respektløst..

Men det er mine følelser rundt det.

Jeg er faktisk fadder for 3 barn, uten å ha noe særlig kontakt med de. Det morsomme er at jeg egentlig var utmeldt av kirken når jeg var fadder for alle 3...

Så du er fadder for tre som har blitt døpt du da? Er du kristen da? For fadderne "sverger også i navnet på Gud". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel det i grunn jeg prøvde å komme frem til også, at jeg har respekt for religion, og ikke synes det er riktig å bruke kirken kun når det passer meg, og til det som passer meg. Synes de som er religiøse fortjener at vi respekterer at kirken er deres sted, og at man har respekt for deres tro.

Tja. Jeg personlig er jo veldig enig i tankegangen. Men på en annen side så vil de fleste praktiserende kristne ønske at man døper barnet uavhengig av foreldrenes personlige tro, nettopp fordi det handler om barnet og ikke de voksne.

Jeg fikk selv argumentet "kan du ikke gjøre det for sikkerhets skyld, Mari?" da vi fortalte at vi ikke kom til å døpe.

Jeg og. :)

Og det var mer det at vi kom inn på det midt mellom små enkle innlegg inni "bleieskiftarbeidet" i babytråden, som var litt vanskelig fra min side med et spedbarn. Vil jo skrive lange avhandlinger skal jeg først diskutere et så "stort" tema. For å prøve å forklare hva jeg mener best mulig. :)

Jeg husker temaet så kan starte tråd for å feire den dagen J sover litt mer sammenhengende. :lol:

Det jeg har stusset aller mest på var at dere mente at man ikke trenger å tro på Jesus som Guds sønn, hans død og oppstandelse for menneskehetens frelse, for å være kristen. Det er veldig forvirrende for meg, fordi det er det som skiller kristendommen fra andre religioner. Uten Jesus så er det ingen kristendom liksom, jeg klarer ikke å forstå hvordan det kan være det?

Det ble så vanskelig å stille det spørsmålet uten at det ble oppfattet som jeg legger meg borti hva folk tror og ikke tror på. Men det har jeg ingen interesse av. Det har jeg tenkt mye på i etterkant. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal ha navnefest neste helg i Oslo rådhus. Det har jeg vært med på før og synes det er en fin og høytidelig sermoni. Jeg har også vært med på HF begravelse og bryllup og synes det er finere enn kristelig fordi det er fokus på menneskene og medmenneskelige forhold og ikke Gud (som jeg da ikke tror på). Jeg føler det blir veldig feil at presten skal løfte ungen min i været ved alteret som om han har fått et nytt trofé og erklere at Gud har fått et nytt barn. Jeg kjenner det byr meg helt i mot. På samme måte blir det feil for meg å gifte meg i kirken med Gud som vitne. Det er jo lett å love noe til noen man ikke tror finnes :P

Jeg synes det er veldig rart at barn som blir født automatisk blir meldt inn i statskirken dersom en av foreldrene er medlem. Det hadde vært mer naturlig at innmelding skjer ved feks dåp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg personlig er jo veldig enig i tankegangen. Men på en annen side så vil de fleste praktiserende kristne ønske at man døper barnet uavhengig av foreldrenes personlige tro, nettopp fordi det handler om barnet og ikke de voksne.

Jeg fikk selv argumentet "kan du ikke gjøre det for sikkerhets skyld, Mari?" da vi fortalte at vi ikke kom til å døpe.

Jeg ser den. :) Absolutt. Som sagt, andre får gjøre hva de vil. Men personlig hadde jeg følt det svært ubehagelig å stå foran en menighet og "late som" at jeg skulle oppdra mitt barn i en kristen tro, med kristne faddere osv. Lill sier at det ikke er så viktig nødvendigvis hva man sier, men for meg er det faktisk ganske viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste en fadder gjør er å si at h*n blir med på å gi barnet en kristen opplæring. Det er det eneste. Det har ikke noe annet ved seg enn selve trosopplæringen. Så om man selv ikke ønsker å oppdra barnet i en kristen tro så forstår jeg ikke helt hvorfor man ønsker akkurat en fadder. Med mindre man kun ønsker dåpssermonien som tradisjon da, som jeg personlig ikke har et problem med.

Om man ønsker at et menneske skal ha en spesiell plass i barnets liv, man ønsker å gi den tillitserklæringen og også å gi barnet dette mennesket til å være mer sentral enn alle andre er en veldig fin tankegang. Men det er ikke det en fadder er.

Jeg ser den. :) Absolutt. Som sagt, andre får gjøre hva de vil. Men personlig hadde jeg følt det svært ubehagelig å stå foran en menighet og "late som" at jeg skulle oppdra mitt barn i en kristen tro, med kristne faddere osv. Lill sier at det ikke er så viktig nødvendigvis hva man sier, men for meg er det faktisk ganske viktig.

Det ville vært veldig unaturlig for meg også. Men jeg forstår alikevel de som ønsker å videreføre tradisjonen.

Du feirer vel jul? Ikke det at den er forankret i kristendommen, men det er litt av samme greia. Det er lov til å legge i det det en selv føler er riktig. For meg handler julen om familie, tid sammen, mat, ro og avslapping. Også om personlig vekst siden julen ikke alltid har vært slik for meg. Det er verdier jeg ønsker å gi min tid til en gang i året, en tradisjon jeg har gode minner ved og som jeg ønsker å gi min sønn gode minner om som han igjen kan gi til sin familie om han en gang får det. Men den har aldri inneholdt religion hos meg. For andre handler det om å minnes Jesu fødselsdag, det ene er ikke mer riktig enn det andre. For noen er jeg helt sikkert hyklersk. For andre igjen er de kristne hyklerske, som stjal høytiden fra de før dem og feirer en fødselsdag som ikke engang skjedde i desember. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har stusset aller mest på var at dere mente at man ikke trenger å tro på Jesus som Guds sønn, hans død og oppstandelse for menneskehetens frelse, for å være kristen. Det er veldig forvirrende for meg, fordi det er det som skiller kristendommen fra andre religioner. Uten Jesus så er det ingen kristendom liksom, jeg klarer ikke å forstå hvordan det kan være det?

Det ble så vanskelig å stille det spørsmålet uten at det ble oppfattet som jeg legger meg borti hva folk tror og ikke tror på. Men det har jeg ingen interesse av. Det har jeg tenkt mye på i etterkant. :)

Ja. Spørsmålet blir egentlig; kan man tilhøre kristendommen når man egentlig tror mest på Gud som en slags kraft og Jesus ikke er så "viktig"? Eller må man da tilhøre en annen relgion som man ikke helt vet hva er. Jeg har tenkt etterpå at jeg kanskje ikke kan kalle meg kristen selv om det er den relgionen jeg føler tilhørighet til. Men jeg kan ikke si at jeg ikke tror på Jesus heller. For meg er det litt sånn at hvis det virkelig er noe "større der ute," som jeg tror - så virker det mest logisk at det er det samme, eller har en sammenheng på tvers av alle relgioner. Bare at vi mennesker kaller det forskjellige ting og nærmer oss det på forskjellige måter. På den måten tror jeg at Jesus er Guds sønn som vi alle er Guds "barn" og at det helt sikkert var noe spesielt ved han.

Og jeg tenker at jeg kan være kristen når det er det som er kjent for meg. Det er egentlig "helligheten" (som jeg opplever i kirken) og tanken på at det er noe mer / større som er viktigst for meg. I Jordens barn bøkene som jeg vet at mange soniser har lest, tilber de Moder Jord. Det var også noe som tiltalte meg, da jeg også kan føle det "hellige" ute i naturen.

Fikk jeg forklart meg noe bedre nå? Hvis ikke må jeg kanskje bare hoppe i det, ta på moderatorhatten og skille ut dette som en egen diskusjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Spørsmålet blir egentlig; kan man tilhøre kristendommen når man egentlig tror mest på Gud som en slags kraft og Jesus ikke er så "viktig"? Eller må man da tilhøre en annen relgion som man ikke helt vet hva er. Jeg har tenkt etterpå at jeg kanskje ikke kan kalle meg kristen selv om det er den relgionen jeg føler tilhørighet til. Men jeg kan ikke si at jeg ikke tror på Jesus heller. For meg er det litt sånn at hvis det virkelig er noe "større der ute," som jeg tror - så virker det mest logisk at det er det samme, eller har en sammenheng på tvers av alle relgioner. Bare at vi mennesker kaller det forskjellige ting og nærmer oss det på forskjellige måter. På den måten tror jeg at Jesus er Guds sønn som vi alle er Guds "barn" og at det helt sikkert var noe spesielt ved han.

Og jeg tenker at jeg kan være kristen når det er det som er kjent for meg. Det er egentlig "helligheten" (som jeg opplever i kirken) og tanken på at det er noe mer / større som er viktigst for meg. I Jordens barn bøkene som jeg vet at mange soniser har lest, tilber de Moder Jord. Det var også noe som tiltalte meg, da jeg også kan føle det "hellige" ute i naturen.

Fikk jeg forklart meg noe bedre nå? Hvis ikke må jeg kanskje bare hoppe i det, ta på moderatorhatten og skille ut dette som en egen diskusjon. :)

Du trenger ikke forklare hva du tror på. :) Men du høres spirituell ut. Theist eller deist? Tror du denne kraften styrer livene våre? Eller at den ikke blander seg i hva vi holder på med og ikke? Jeg forstår godt at kristendommen er noe du identifiserer deg med, det er den religionen i Norge vi lærer mest om, og som vi lærer er sentral i måten vi lever på. Og det er et ord hardt linket til "verdier", og hvem vil vel ikke ha gode verdier?

Det virker kanskje litt cheesy, men Beliefnet har en bra Belief-O-Matic som kan gi deg noen svar iallfall.

Akk, jeg er altfor sen i seng nå. Natti natti alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sliter med når man diskuterer kristen tro, dåp, bryllup eller what ever vi pleier å dra i gang, er den smånedlatende greia med å beskylde folk for å være hyklere. Det fremstår ikke som spesielt respektfullt for hverken andre mennesker eller religion, for å være helt ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sliter med når man diskuterer kristen tro, dåp, bryllup eller what ever vi pleier å dra i gang, er den smånedlatende greia med å beskylde folk for å være hyklere. Det fremstår ikke som spesielt respektfullt for hverken andre mennesker eller religion, for å være helt ærlig.

Antar du sikter til meg her, og jeg har gjentatte ganger sagt at folk kan gjøre hva de vil, men at JEG hadde følt meg hyklersk. Jeg synes det er den beste måten å beskrive hva jeg føler om temaet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ellers skal få forklart det, men det er i hvert fall ikke meningen å virke nedlatende....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antar du sikter til meg her, og jeg har gjentatte ganger sagt at folk kan gjøre hva de vil, men at JEG hadde følt meg hyklersk. Jeg synes det er den beste måten å beskrive hva jeg føler om temaet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ellers skal få forklart det, men det er i hvert fall ikke meningen å virke nedlatende....

Jeg tenkte på det samme. Hva andre gjør, er ikke viktig for meg, men jeg håper det er viktig for dem :) Min nevø giftet seg i kirken i sommer og det var så stemningsfyllt og vakkert og jeg forsto hvor riktig det var for dem. Han er slettes ikke døpt eller kristelig konfirmert, men Kapelrudpresten var så flink og Garmokirka var smekkfull (tror det er plass til 75 mennesker der :lol: ) og bruden var vidunderlig vakker. Jeg kunne aldri stått der foran presten i en hvit kjole som jeg mistet retten til da jeg var 16 :icon_redface: , og slik må jeg da få lov til å føle det :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikta ikke til noen spesielle, tro det eller ei. Men fremfor å kalle det hyklersk, så kan dere vel bare si "det føles ikke riktig for meg", vi trenger da ikke å utdype det noe større? For meg var det viktig å gifte meg i kirka (den gangen ihvertfall :P ), men mine barn er hverken døpt eller konfirmert i kirken. Det var riktig for meg/oss. Noe mer trenger jeg ikke å fortelle dere, og dere trenger strengt tatt ikke å vite mer.

Man trenger ikke å bruke ord som hyklersk og respektløst for å forklare hva som føles rett og galt? Og man bør ihvertfall ikke bli overrasket over at f.eks jeg reagerer på at man bruker så negativt ladede ord om noe som er svært personlige valg.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å sky religionsdebatter som pesten, fikk min dose som tenåring da jeg var fast inventar på #kristen på irc :lol: Jeg var kristen, jeg pleier å unnvike spørsmålet nå, fordi jeg er nærmere det @Marie beskriver enn det protestantismen og i grunnen kristendommen setter som krav.

Jeg ønsker å døpe Ida fordi jeg har en tro (som neppe hverken er spesielt gjennomtenkt eller noe som helst - men for meg er det en ryggmargsrefleks å takke Gud for den fantastiske babyen min, når ting løser seg, når jeg kommer på hvor uendelig heldig jeg er og spørre om hjelp når jeg trenger det), og jeg ønsker at hun skal få barnetroen - så kan hun velge selv når hun blir konfirmant. Bonden er vel mer der at det er tradisjon, men han støtter min tanke om barnetroen og så heller være litt på henne når hun blir tenåring om å velge selv og sånt.

Jeg får forøvrig "er ikke du kristen da?!" i anklagende tone fra min kjære mor med gjevne mellomrom. :lol: Spesielt om det er noe jeg gjør som ikke helt passer med kristendommen. :aww: "njanejvetikke" er svaret og da blir hun så frustrert! *fnis*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du er fadder for tre som har blitt døpt du da? Er du kristen da? For fadderne "sverger også i navnet på Gud". :)

Jepp. I kirken og all tingen.

Mor og far er ikke kristne, men ønsket å holde på tradisjonene og ønsket meg som fadder. Det respekterte jeg selvfølgelig, og jeg var beæret som seg hør og bør.

Jeg personlig ville ikke valgt å døpe hvis jeg var dem, men det betyr ikke at jeg ikke stiller opp.

De har flyttet til en annen by så jeg ser de nesten aldri lengre da.

Jeg tror helt ærlig de fleste knapt vet hvem som var fadder i dåpen sin.

Jeg har ei venninne jeg har et veldig nært forhold til og det er naturlig for meg å ønske at A skal ha et nært forhold til henne også.

Derfor er hun "valgt" som tante og mannen som onkel. De omtaler også meg som tanta til barnet deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår sønn er ikke døpt (ikke navnfest heller). Vi fikk noen "stakkars S (stakkars gutten kan dere skjønne. Ikke får han søsken og ikke er han døpt)" kommentarer, men det gikk over. Jeg er oppvokst med en mormor som var sterkt religiøs, og jeg så hvor mye religion betydde for henne, så for meg ble det feil å døpe bare for og ha gjort det.

Sukk... man blir så sutrete når man har blitt mamma altså, blir aldri helt vant til det jeg. I dag møtte vi skolebussen når vi kjørte til barnahagen, og jeg kom på at om 9 mnd skal min bittelille gutt (altså, jeg skjønner jo at han ikke er såååå liten lengre, men akkurat da ble han veldig liten igjen) begynne å ta skolebussen, og jeg fikk en klump i magen og litt tårer i øya. Veldig rart å tenke på altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...