Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden

[Puttiva]

Dåp vs navnefest.... Vi har snakket om dette i det siste og ingen av oss greier egentlig å bli enige med oss selv engang. Det er liksom fordeler og ulemper med begge deler. Ikke at vi trenger å bestemme oss nå, men greit å vurdere det litt videre. Regner ikke med det kommer en åpenbaring i det ungen kommer heller liksom.

Såh!

Dåp er tradisjon. Det er dåpskjoler, faddere og mer anerkjent. Men verken jeg eller sambo er kristne, og vi får ikke noe ut av å være med på en gudstjeneste. Ergo føles det riktigere med navnefest. Men ja - dåpen har jo mye fint ved seg som vi jo liker.

What to do?!

[Garmen]

Dåp vs navnefest.... Vi har snakket om dette i det siste og ingen av oss greier egentlig å bli enige med oss selv engang. Det er liksom fordeler og ulemper med begge deler. Ikke at vi trenger å bestemme oss nå, men greit å vurdere det litt videre. Regner ikke med det kommer en åpenbaring i det ungen kommer heller liksom.

Såh!

Dåp er tradisjon. Det er dåpskjoler, faddere og mer anerkjent. Men verken jeg eller sambo er kristne, og vi får ikke noe ut av å være med på en gudstjeneste. Ergo føles det riktigere med navnefest. Men ja - dåpen har jo mye fint ved seg som vi jo liker.

What to do?!

Det går jo an å ha navnefest gjennom HF, om dere gjerne vil ha noe litt mer seremonielt, men ikke religiøst. Vi hadde ikke det, men den vi har vært i var kjempefin

Vi valgte jo å ha en egen markering istedetfor noe organisert noe; valgte en dag i august med gode muligheter for fint vær, inviterte alle på hytta, og ordnet middag, hadde leker og kaffe, bading på stranda osv. Veldig koselig syntes vi Så går det jo kanskje an å gjøre det litt mer høytidelig med en egen seremoni av noe slag, om man ønsker det.

Men det koker jo mest ned til hva som føles mest riktig for dere

[Khela]

Dåp vs navnefest.... Vi har snakket om dette i det siste og ingen av oss greier egentlig å bli enige med oss selv engang. Det er liksom fordeler og ulemper med begge deler. Ikke at vi trenger å bestemme oss nå, men greit å vurdere det litt videre. Regner ikke med det kommer en åpenbaring i det ungen kommer heller liksom.

Såh!

Dåp er tradisjon. Det er dåpskjoler, faddere og mer anerkjent. Men verken jeg eller sambo er kristne, og vi får ikke noe ut av å være med på en gudstjeneste. Ergo føles det riktigere med navnefest. Men ja - dåpen har jo mye fint ved seg som vi jo liker.

What to do?!

Ene niesen min hadde navnefest gjennom HF, den andre ble døpt hjemme hos oss hvor presten kom til oss og vi hadde stelt i stand et slags alter (hun ble for tidlig født, og pga mye frem og tilbake ble hun ikke døpt før hun var 3 år). Syns de to begivenhetene var minst like spesielt som ordentlig ordentlig dåp.

Jeg stemmer for navnefest, også får ungen gjøre seg opp en mening om å melde seg inn i kirka/kristendommen selv senere

[Gjest]

Dåp vs navnefest.... Vi har snakket om dette i det siste og ingen av oss greier egentlig å bli enige med oss selv engang. Det er liksom fordeler og ulemper med begge deler. Ikke at vi trenger å bestemme oss nå, men greit å vurdere det litt videre. Regner ikke med det kommer en åpenbaring i det ungen kommer heller liksom.

Såh!

Dåp er tradisjon. Det er dåpskjoler, faddere og mer anerkjent. Men verken jeg eller sambo er kristne, og vi får ikke noe ut av å være med på en gudstjeneste. Ergo føles det riktigere med navnefest. Men ja - dåpen har jo mye fint ved seg som vi jo liker.

What to do?!

Er det ikke litt rart å døpe, om man ikke er religiøs? Hva er på en måte poenget tenker jeg? Jeg er selv konfirmert, men har siden den vokst en del, og funnet ut at jeg ikke har noen som helst tro på gud. Det har ikke samboeren heller. Synes det blir fryktelig merkelig å døpe evt. barn i kirken da, nesten litt hyklersk? Dåpen er jo ikke bare en tradisjon, den representerer jo noe også, tenker jeg? Vet at mange gjør det altså, synes bare det er en snodig praksis.

[Aya]

Er det ikke litt rart å døpe, om man ikke er religiøs? Hva er på en måte poenget tenker jeg? Jeg er selv konfirmert, men har siden den vokst en del, og funnet ut at jeg ikke har noen som helst tro på gud. Det har ikke samboeren heller. Synes det blir fryktelig merkelig å døpe evt. barn i kirken da, nesten litt hyklersk? Dåpen er jo ikke bare en tradisjon, den representerer jo noe også, tenker jeg? Vet at mange gjør det altså, synes bare det er en snodig praksis.

Det er vel det at mange har et sterkt forhold til dåpen som seremoni, selv om de kanskje ikke har det til det som ligger bak seremonien. Det blir jo som å gifte seg i kirken. For mange er det det som er et riktig bryllup, selv om de kanskje ikke engang er kristne. Tradisjon betyr mye for oss! (Selv om jeg er enig i at det er litt hyklersk, på en måte)

[Gjest]

Det er vel det at mange har et sterkt forhold til dåpen som seremoni, selv om de kanskje ikke har det til det som ligger bak seremonien. Det blir jo som å gifte seg i kirken. For mange er det det som er et riktig bryllup, selv om de kanskje ikke engang er kristne. Tradisjon betyr mye for oss! (Selv om jeg er enig i at det er litt hyklersk, på en måte)

Jeg ser den, jeg stiller vel egentlig litt spørsmål ved om det er helt riktig? Jeg forstår det at folk ønsker å være hvit brud og gifte seg i kirken (noe som av samme grunn er uaktuelt for meg), og at man setter pris på tradisjonen ved å døpe ungene sine. Jeg bare føler at det er en litt snodig praksis. At man ønsker å bruke kirken til slike tradisjoner, når man ikke har noe forhold til kirken i det hele tatt? I den katolske kirken får man jo blant annet ikke gifte seg om ikke begge to er katolikker, mener jeg å huske?

EDIT: Håper ikke dette oppleves som støtende på noen måte, folk kan egentlig gjøre som de vil for meg. Synes bare det er en interessant diskusjon fra et filosofisk perspektiv.

[tm100021]

Presten vi hadde sa at for mange som kanskje ikke betegnet seg som kristne så hadde dette med dåp mye med tradisjon og samhold å gjøre. Man introduserer barnet for et felleskap. Om man var "korrekt" kristen eller ikke var ikke han(presten) så opptatt av, men det hadde med å nestekjærlighet å gjøre, og hvordan man på en sånn dag feirer det lille mennesket sammen. For noen så kunne det å stå i kirken og alle "ordene" som medfølge være veldig retorisk, at det ikke nødvendigvis var hva ordene sa- Men gjerne mye mer hva de retorisk kunne bety.

[Puttiva]

Er det ikke litt rart å døpe, om man ikke er religiøs? Hva er på en måte poenget tenker jeg? Jeg er selv konfirmert, men har siden den vokst en del, og funnet ut at jeg ikke har noen som helst tro på gud. Det har ikke samboeren heller. Synes det blir fryktelig merkelig å døpe evt. barn i kirken da, nesten litt hyklersk? Dåpen er jo ikke bare en tradisjon, den representerer jo noe også, tenker jeg? Vet at mange gjør det altså, synes bare det er en snodig praksis.

Ja det er nettopp det. Jeg føler det er litt feil fordi jeg ikke er kristen, men likevel har dåpen tradisjonsrike ting ved seg som jeg liker og kunne tenke meg å videreføre. Men som igjen blir feil å benytte seg av dersom man ikke velger dåp. Faddere er et eksempel. Jeg syns det en en kjempefin ting å utnevne noen få nære personer til å skulle få et ekstra nært forhold til barnet. Og noen ekstra støttepersoner for barnets del. Men ved navnefest mister man det, og det er et reelt tap slik jeg ser det. Men det føles litt... hyklers å benytte seg av dåp når det er så mye essensielt bak som man ikke tror på. Men hvor prinsippfast er det riktig å være?

[Ingvild]

Ja det er nettopp det. Jeg føler det er litt feil fordi jeg ikke er kristen, men likevel har dåpen tradisjonsrike ting ved seg som jeg liker og kunne tenke meg å videreføre. Men som igjen blir feil å benytte seg av dersom man ikke velger dåp. Faddere er et eksempel. Jeg syns det en en kjempefin ting å utnevne noen få nære personer til å skulle få et ekstra nært forhold til barnet. Og noen ekstra støttepersoner for barnets del. Men ved navnefest mister man det, og det er et reelt tap slik jeg ser det. Men det føles litt... hyklers å benytte seg av dåp når det er så mye essensielt bak som man ikke tror på. Men hvor prinsippfast er det riktig å være?

Jeg er ikke døpt, hadde navnefest i stedet. (Den første i Stjørdal kommune faktisk, kom på forsiden av lokalavisa og greier. ) Onkelen min er min "fadder"/vitne. Jeg leser på Human-Etisk Forbund sine sider at dette ikke er en fast ordning lenger:

"Kan man ha faddere?

Nei, det er ingen fadderfunksjon. Faddere brukes i dåp og er en kristen forpliktelse. I Humanistisk navnefest hadde man tidligere en ordning med "vitner". Dette var en slags forsøksordning uten noe klart formål og er avsluttet. Hvis foreldre ønsker noe liknende, kan man ordne dette privat ved å spørre om noen kan være en nær kontakt av barnet i oppveksten. Human-Etisk Forbund har ingen organisering av dette."

Så det er jo en mulighet. Hvis man ikke er religiøs selv vil man kanskje ikke ha faddere fordi de skal lære barna kristendommen. Så da kan man jo likeså godt spørre noe nære venner/slekt om de vil ta ekstra del i barnets oppvekst. Storesøsteren min ble døpt, men har ikke noe forhold til fadderne sine i det hele tatt. Derimot har hun nære og fine relasjoner til andre voksne i mamma og pappas omgangskrets (og det har jeg også, selv om jeg ikke er døpt og dermed ikke har faddere). Det vil jo et barn få uansett om det har faddere eller ikke, tenker jeg. Og dersom man vil gi barnet noen ekstra støttekontakter går det jo som sagt an å spørre venner eller familie om de ønsker å være det.

[Gjest]

Presten vi hadde sa at for mange som kanskje ikke betegnet seg som kristne så hadde dette med dåp mye med tradisjon og samhold å gjøre. Man introduserer barnet for et felleskap. Om man var "korrekt" kristen eller ikke var ikke han(presten) så opptatt av, men det hadde med å nestekjærlighet å gjøre, og hvordan man på en sånn dag feirer det lille mennesket sammen. For noen så kunne det å stå i kirken og alle "ordene" som medfølge være veldig retorisk, at det ikke nødvendigvis var hva ordene sa- Men gjerne mye mer hva de retorisk kunne bety.

Men det er jo ikke særlig nestekjærlig å døpe et barn innunder en kristen kirke i det ene øyeblikket, og i det andre vrenge av seg alle de uvkemsord man kan om kristendommen? Greit om man har en helt nøytral holdning til kristendom, men om man er en skikkelig ivrig anti-religiøs person som driver med direkte hakking på og har en nesten aggressiv nedlatende tone til religion og kristendom - finner jeg det rimelig høl i huet av denne personen å plutselig skulle døpe ungen sin. Tradisjon oder nicht, skal man være et ubehagelig rasshøl mot folk som er religiøse så får man stå for det hele vegen inn, ikke plukke litt her og der.... (Ja, jeg har nemlig opplevd sånne )

[Mud]

Men det er jo ikke særlig nestekjærlig å døpe et barn innunder en kristen kirke i det ene øyeblikket, og i det andre vrenge av seg alle de uvkemsord man kan om kristendommen? Greit om man har en helt nøytral holdning til kristendom, men om man er en skikkelig ivrig anti-religiøs person som driver med direkte hakking på og har en nesten aggressiv nedlatende tone til religion og kristendom - finner jeg det rimelig høl i huet av denne personen å plutselig skulle døpe ungen sin. Tradisjon oder nicht, skal man være et ubehagelig rasshøl mot folk som er religiøse så får man stå for det hele vegen inn, ikke plukke litt her og der.... (Ja, jeg har nemlig opplevd sånne )

Jeg har opplevd et par sånne jeg også. Kristne er idioter alle mann, men vi bruker gjerne kirken når det kommer til tradisjoner! Man må jo gifte seg i kirken må vite, og være hvit brud... Så får man heller lire av seg alt presten ber om og ikke tenke så mye på at man starter ekteskapet med hykleri.

Men jeg er dritsæææær da. Jeg vet... Litt for gjennomtenkt på enkelte områder, jeg skjønner jo at ikke alle tenker like hardt på sånt som meg.

[Mari]

Sleepsack @ Raksha Surf litt du, og si fra om du ser noe interessant så kan jeg hjelpe deg med engelsken.

Man trenger ikke være kristen for å døpe i kirken. Det er like mye en tradisjon som noe religiøst i vårt sekulære samfunn.

Personlig ville jeg følt meg hyklersk, så det var ikke aktuelt for oss, men Jeg synes folk skal gjøre det som føles riktig for dem og drite litt i hva man "skal" gjøre.

Vi hadde hverken dåp eller navnefest.

Synes julegaver til bhg ansatte er en uting. Eller, om man ønsker å gi noe så kan man gjøre det diskret og uten at andre foreldre merker det. At det er en forventning er det som er en uting, ikke gavegiving i seg selv.

Ikke alle har råd. Eller lyst rett og slett, som er like legitimt.

Det hadde blitt reaksjoner fra bhg om FAU hadde gjort noe sånt her tror jeg.

Jeg ga julegave da han gikk i familiebhg. Og jeg ga avslutningsgave da han sluttet på småbarn.

[Gjest]

Nå har de begynt å putte hverandres hender inn i munnen også nå Og C liker fortsatt å holde i øret til M når de ligger ved siden av hverandre Og skravla går i et kjør her! Gleder meg til de begynner å stille 500 spørsmål om dagen

Så herlig

@Puttiva ; ikke for å argumentere for eller imot, men kanskje det er et aspekt dere ikke har tatt med i beregningen.

Hvis dere døper så gir jo det barnet et lettere valg om h*n vil konfirmere seg kristelig eller borgelig.

Edit: Da jeg jobbet i barnehage fikk jeg gave av noen foreldre, gjerne fordi jeg hadde betydd noe ekstra for barnet deres.

At foreldrene skulle blitt påtvunget å gi meg gave hadde ikke føltes ok.

[Ingvild]

Puttiva; ikke for å argumentere for eller imot, men kanskje det er et aspekt dere ikke har tatt med i beregningen.

Hvis dere døper så gir jo det barnet et lettere valg om h*n vil konfirmere seg kristelig eller borgelig.

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er et gjennomtenkt valg man står for). Jeg vil nesten heller si det er motsatt - ved å ikke døpe får barnet faktisk velge selv hvilken religion han eller hun skal høre eller ikke høre til.

[Raksha]

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er et gjennomtenkt valg man står for). Jeg vil nesten heller si det er motsatt - ved å ikke døpe får barnet faktisk velge selv hvilken religion han eller hun skal høre eller ikke høre til.

Her ble ikke de tre på ene nabogårdne døpt, samt nabojenta på en annen gård - men alle fire valgte å døpe seg før konfirmasjonen fordi de ville konfirmeres som alle andre

[Wednesday]

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er et gjennomtenkt valg man står for). Jeg vil nesten heller si det er motsatt - ved å ikke døpe får barnet faktisk velge selv hvilken religion han eller hun skal høre eller ikke høre til.

Enig, er sånn jeg tenker og. Vi lar være å døpe fordi ingen av oss er kristne. Men jeg forstår jo helt klart de som vil gjøre det pga tradisjon Om guttene finner ut at de vil konfirmeres kristelig, er det fint og flott, de må velge helt selv

[Krilo]

@Puttiva ; ikke for å argumentere for eller imot, men kanskje det er et aspekt dere ikke har tatt med i beregningen.

Hvis dere dø

Nå er ikke jeg og mine brødre døpt i den vanlige kirken, men i den katolske. Og for å si det sånn, der var det ikke veldig lett å velge at du ville konfirmeres annerledes. Vet ikke om det er likt andre veien. Men når eldste bror valgte borgelig var det en del styr, men når jeg valgte i vanlige kirken var det ekstremt mye styr. Hadde jeg ikke vært døpt ville det vært mye lettere

Om den dagen kommer at vi har egne barn kommer vi ikke til p døpe, jeg synes det blir feil å døpe inn i en religion jeg ikke selv tror på, det får bli et valg det barnet selv må ta når det er gammelt nok. Uansett hvor mye svigers kommer til å bli satt ut, for hos dem er det tradisjon.

Nevøen min har så vidt begynt å gjøre seg opp noen tanker, han er bare 12, så han skal ikke velge enda, men han har begynt å tenke litt på det, og spør og lærer både sine foreldre og min far som jobber med religion. Han er ikke døpt, og han virker mye mer reflektert enn det jeg var på den alderen. Jeg fulgte saueflokken da jeg valgte. Noe jeg angrer på i dag.

Ble litt babling fra meg ser jeg

[Gjest]

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er et gjennomtenkt valg man står for). Jeg vil nesten heller si det er motsatt - ved å ikke døpe får barnet faktisk velge selv hvilken religion han eller hun skal høre eller ikke høre til.

Ja det er egentlig akkurat det du nevner. Bare at jeg føler valget som blir tatt kan være like gjennomtenkt selv om man ikke må gjennom en dåp som 14 åring. Ville bare nevne det, så kan Puttiva gjøre seg opp sin egen mening.

Edit: @Krilo, ja det var jo også noe å tenke på.

[Mari]

Nå er ikke jeg og mine brødre døpt i den vanlige kirken, men i den katolske. Og for å si det sånn, der var det ikke veldig lett å velge at du ville konfirmeres annerledes.

Katolikkene er litt gærne sånn. Om du først er døpt er du ansett som katolikk til du dævver enten du vil eller ikke. Ikke er det satt på spissen engang, det skal litt til for å bli ekskommunisert.

[tm100021]

Jeg har en mor som er katolikk, men jeg slapp unna men lillebroren min ble døpt katolsk stakkar

[Mari]

Jeg har en mor som er katolikk, men jeg slapp unna men lillebroren min ble døpt katolsk stakkar

Stakkar. Angels wept.

[Krilo]

Katolikkene er litt gærne sånn. Om du først er døpt er du ansett som katolikk til du dævver enten du vil eller ikke. Ikke er det satt på spissen engang, det skal litt til for å bli ekskommunisert.

Ja, jeg vet, jeg får fortsatt sånn medlemsblad var ganske mye styr når mamma og pappa skilte seg, og pappa i tillegg skulle melde seg ut, da var det var mye mye styr da.

[Krilo]

Jeg har en mor som er katolikk, men jeg slapp unna men lillebroren min ble døpt katolsk stakkar

Så heldige var ingen av oss, her var det full pakke på alle 3, og lørdags skole en gang i mnd. men selvom jeg ikke er troende selv, har det ikke gjort meg noe vondt å bli oppdratt katolsk heller altså. Men nå er ingen av mine foreldre helt freaking katolske da, pappa er nå meldt ut, men han har alltid undervist i relgion og da også stilt kritiske spørsmål, selv når yan underviste på lørdagskolen. Og mamma er både halvt buddihst og mye annet hun har tatt til seg opp igjenom årene når hun har vært ute på turer, hun har vørt på både katolsk og buddhistisk pilgrimstur i Spania og India. vet at noen av mine lørdagsmedelever hadde litt strengere regime enn oss

[Mari]

Ja, jeg vet, jeg får fortsatt sånn medlemsblad var ganske mye styr når mamma og pappa skilte seg, og pappa i tillegg skulle melde seg ut, da var det var mye mye styr da.

Ja, de er ganske strenge på reglene sine. Katolisismen er veldig gjennomført, det skal den ha. Jeg er ikke enig i hvordan de praktiserer, men jeg synes det er veldig fascinerende og respekterer at de er så gjennomførste som de er. Jeg forstod ikke før i voksen alder at katolikker tror bokstavelig talt at vin og brød blir omgjort til Jesu blod og legeme da. At det ikke er symboler. Jeg hadde et whoa øyeblikk da. Katolisismen er en av de mest fascinerende kristne trossystemene, protestantene er jo gørr kjedelige i forhold.

[Aya]

Jeg er ikke døpt, heller ingen av de fire søsknene mine. Jeg konfirmerte meg i kirken og ble døpt da, i full gudstjeneste foran fullstappet kirke (og eneste grunnen til at jeg "overlevde" det var at vi var så mange ... hadde det vært her hvor jeg bor nå hadde jeg garantert vært den eneste), min ene lillebror skal konfirmere seg i kirken, de andre tre borgerlig. Litt styrete med tvillinger hvor den ene skal konfirmeres i kirken og den andre borgerlig, men vi har flaks - det er i det minste samme helg En konf lørdag og en søndag. Jeg kjenner at det sikkert blir en helg som ikke er veldig trist at er overstått