Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenk på dette før dere kjøper hund


Artemis
 Share

Recommended Posts

Haha, interessant! Det er ikke en Kelpie en gang, men en Kelpi! Det kan jo være at det er en ny rase som passer ypperlig for småbarsnfamilier?

Jeg ville mye heller anbefalt barnefamilier å få seg labrador enn kelpie. Jeg syns uansett det blir uansvarlig å sende ut barn på tur alene med hunden om de er ganske unge. Jeg tviler på at en kelpie er så mye bedre å gå tur med i bånd enn en labrador uansett. De kan trekke kanskje mye de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie og dsg som enkel familiehund? Da er det noe jeg har missforstått veldig, i hvert fall når det kommer til kelpien! :shocked::P

vel for det første refererer de til en rase som ikke finnes :D Kelpi er da ingen rase. Kelpie ei heller, men AUSTRALSK Kelpie eller WORKING Kelpie :aww:

Og nei det er ikke hva jeg kaller typisk familiehunder :lol:

Issi var ekstremt glad i barn, jeg tror vi må legge trykk på EKSTREMT.. :P hun var under mine ugleøyne hele tiden for å stoppe overdreven I LOVE YOU I LOVE YOU modus :P

Men hun var enkel da :wub: Og tantebarnene elsket hun :wub:

401874_10152797222190464_1969070536_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke helt problemet med kelpie som familiehund jeg da, til en aktiv familie riktignok. Men ellers syns jeg det var en helt grei artikkel.

vel, typisk familiehund vil jeg ikke kalle de. mtp de hopper, er spretne osv. De fleste familier jeg besøker liker ingen av disse egenskapene. Og hunden skal helst ikke slikke på ting eller hender :P

Men ja,en aktiv familie passer det bedre i ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke helt problemet med kelpie som familiehund jeg da, til en aktiv familie riktignok. Men ellers syns jeg det var en helt grei artikkel.

Det ble vel vist til at det skulle være en enklere hund for barnet å håndtere. Jeg tror jeg hadde valgt en hund som var litt roligere hvis tanken er at barnet også skal gjøre mye med hunden. Det går sykt fort med en kelpie noen ganger. Yngste tantebarnet her er veldig glad i hunder og synes Arya er litt ekstra stas, men det er lettere for han å gjøre noe med Ebba for der går det ikke like fort og voldsomt.

Men som hund til hele familien blir det annerledes tenker jeg. Så kommer det jo an på alder og tidligere erfaringer med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste rene familiehunder jeg har vært borti er både hoppete og slikkete og generelt lite veloppdragne :lol: Men klart det finnes lettere raser å håndtere for barn, men tenk så mye artig en kelpie og en 7-8-9åring kan ha. :wub: Når det er sagt, så sikter jeg til en mindre og roligere rase til barnehund etterhvert her i huset. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste rene familiehunder jeg har vært borti er både hoppete og slikkete og generelt lite veloppdragne :lol: Men klart det finnes lettere raser å håndtere for barn, men tenk så mye artig en kelpie og en 7-8-9åring kan ha. :wub: Når det er sagt, så sikter jeg til en mindre og roligere rase til barnehund etterhvert her i huset. :aww:

Det skremmer meg hva et lite barn som kan åpne skuffer og skap kan gjøre sammen med en kelpie :o

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skremmer meg hva et lite barn som kan åpne skuffer og skap kan gjøre sammen med en kelpie :o

Gruer meg til basenjien og babyen skal på tokt her jeg. :lol: De kommer til å finne på mye faenskap. Sånn sett så er det veldig greit at jeg ikke har risendyret lenger :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo noe bra i artikkelen også, som at man må tenke over livsstilen man har nå, ikke hvordan en hund mirrakuløst skal endre den voldsomt.

Men så er det litt den diskusjonen igjen, hva er en familiehund? En rase som passer perfekt til en familie, er mye mulig helt feil for en annen.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at det ikke skal gå an og finne en som fatisk vet hva h*n snakker om når man skal lage slike artikler..

Det var jo noe bra i artikkelen også, som at man må tenke over livsstilen man har nå, ikke hvordan en hund mirrakuløst skal endre den voldsomt.

Men så er det litt den diskusjonen igjen, hva er en familiehund? En rase som passer perfekt til en familie, er mye mulig helt feil for en annen.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Neida, alt var ikke helt gæærnt, men lite du ikke finner på de fleste websider om hund, f.eks. Er enig i at man kunne gjort det litt mer fyldig med noen som visst hva de snakket om. Men ikke godt å si hva som er journalist og hva som er intervjuobjektet heller, ikke alltid journalister greier å få fram hva objektet mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"En familie med barn bør ikke velge de største hundene" står det i orverskriften.

Jeg syns det er langt viktigere kriterier man først skal vurdere enn selve størrelsen da. Gemytt, aktivitetsbehov etc er da kriterier som er mye viktigere i hverdagen for at et hundehold skal fungere. Viss man har en stor hund som er dobbelt så stor som barnet slepper man de jo vanligvis ikke løs på tur med den, og iallefall viss man ikke har kustus på den?

Det er mange mennesker som er litt redd store hunder for de syns de virker skumle, synd det blir feilinformert her, det skaper heller ytterligere frykt enn opplysning, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...