Gå til innhold
Hundesonen.no

Når slutter bikkja å være "ung og lovende"?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandt kooikerne i helgen var det en veteran (på over 11 år) som fikk beskjed om at den "needs to mature and develop", så den dommern mente tydeligvis at man var ung og lovende leeeenge...

Min forrige hund var 'ferdig' utviklet i kroppen da han var 5 år. Frem til dette fikk jeg gode kritikker og mye flat rød. Var det feil av meg å kalle ham ung og lovende? Tja, tvilsomt ved den alderen.

Du, nå må ikke du ødelegge håpet for oss alle andre Noen trenger bare litt mer tid (at man egentlig innser at noen stor stjerne blir de aldri, er vi ikke nødt å snakke om)

Det ville nok blitt vurdert som person(alternativt hunde-)hets, og neppe noe som ville fått stå... :aww:

Personangrep uten at personer er nevnt? Hm, far stretch. Noen hadde sikkert prøvd. Men hva vet vel vi hva som skjer på moderator-rommet, Sandy? :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora var forøvrig en ung og lovende LP-hund helt frem til hun var 4 år gammel, og da var det strengt tatt ikke det at miljøberørtheten hennes som gjorde at hun ikke var lovende lenger, da var det det at hun er syk og må medisineres som "ødela".

Hun er selvsagt ung fortsatt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt enkel i hodet mitt, men for min del er hunden ung og lovende helt til den er voksen og ferdig utviklet. Dette er igjen avhengig av rase. Når hunden er ferdig fysisk og psykisk utviklet er det vanskelig å kalle den ung og lovende uten at man avslører seg selv som en i overkant forhåpningsfull eier med skylapper på. De er det jo en del av, men det betyr ikke at de har rett - hunden er ikke ung og lovende, det er bare en unnskyldning for å få lov til å håpe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tuller. Sandy sa at det ville sikkert oppfattes som ersonangrep av sarte sjeler. Jeg sa, hvem vet, kanskje noen allerede gjør det og at dere oversvømmes av rapporter. Bare fjas med andre ord. ;)

syk og sliten :P skylder på det jeg :aww:

Forøvrig så er pi IMMARI ung og lovende :aww: basta bom ba

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies jo i diverse diskusjoner at stiller man mange nok ganger så kan "alt" bli champion. :aww:

Nei :lol: Issi ville aldri fått stor cert. Hun fikk ck på store utstillinger. Søsteren til issi mangler også stor cert og er samme visa med. Er det ikke yatzy her som mangler det også da?

Derimot etter 2015 blir alle :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :lol: Issi ville aldri fått stor cert. Hun fikk ck på store utstillinger. Søsteren til issi mangler også stor cert og er samme visa med. Er det ikke yatzy her som mangler det også da?

Derimot etter 2015 blir alle :-D

@ Tenker du på min Jatzy?

Manger stor-cert ja. Men vi gir oss liksom ikke heller da, for den som gir seg er en dritt -selvom bikkja ikke er spesielt lovende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :lol: Issi ville aldri fått stor cert. Hun fikk ck på store utstillinger. Søsteren til issi mangler også stor cert og er samme visa med. Er det ikke yatzy her som mangler det også da?

Derimot etter 2015 blir alle :-D

Piff, du stilte ikke nok. :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, veteraner får cert.

Veteraner kan ikke få CACIB, men enhver hund som ikke er norsk utstillingschampion konkurrerer om certet (da regner jeg ikke med raser som har premieringsunntak, blir fullcertet og andre avvik).

I fjor var det ei bernertispe som tok alle sine tre cert for å bli champion fra veteran.

OT: Men er det ikke noen land hvor veteraner kan få cacib? Eller? Men da må man stille i championklasse?

Nei :lol: Issi ville aldri fått stor cert. Hun fikk ck på store utstillinger. Søsteren til issi mangler også stor cert og er samme visa med. Er det ikke yatzy her som mangler det også da?

Derimot etter 2015 blir alle :-D

Blondie manglet også storcertet i flere år. Hun fikk sine 2 små som junior, men storcertet kom liksom aldri. Jeg fikk høre at jeg burde dra opp langt i nord hvor det var lite konkurranse om storcertet og stille der. Samme dagen jeg fikk høre dette ble Blondie champion og Norsk vinner :aww: Etter at hun ble champion har hun blitt BIM flere ganger.

Jeg tenker som 2ne. Det er jo deres penger. Hvorfor bry seg? Om de syns det er gøy å stille og ikke har noe annet enn "den unge lovende" å stille, så kan vel de få fortsette å stille.

Men selvfølgelig, det er jo synd om de selv virkelig ikke forventer at hunden kan gjøre det dårlig. Om de lever i sin egen lille fantasi boble om at hunden deres er perfekt, det er bare ingen som har sett det enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min unge lovende spanske prins nærmer seg 2 år med stormskritt. :o

Han har 4 CERT i Norge, hvorav 2 stor-CERT. Men jeg er smertelig klar over at han ikke er spesielt lovende. Han var veldig lovende som valp og ble til og med BIS valp på NKK Rogaland i fjor. Jeg bare håper at vi i løpet av 2 utstillinger i Langesund, 4 på Exporama, NKK Bø og NKK Kristiansand klare å hale i land det siste CERTet.. Men jeg blir ikke veldig sjokkert om det ikke skjer heller.. :P

Men langt bak så har jeg et lite håp, og det er jo derfor vi fortsetter.. Ei rasevenninne sa så fint til meg på Kongsberg at Kol sin største feil er at han bor sammen med Ani (CIB NORD DK SE NO LU CH EW-11 NW-11 SEW12 DKW-12-13) og jeg skjønner jo hva hun mener ;) Det er ikke lett å bli sammenlignet med han hver eneste dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Noen raser bruker lenger tid en andre på å bli ferdige, helt enkelt.

Gårdshunden er gjerne ikke ferdige og fått "siste finish" før de er 4-5 år gamle. Så har man de som ser meget lovende ut som unghunder/junior - kanskje en stund i åpen klasse, å stopper opp..... eller blir for mye som ferdige.

1 år gammel

5688_124152885585_2044662_n.jpg

2602_1047557826504_6207851_n.jpg

2år

246922_10150271473610586_2471432_n.jpg

5 år: NUCH WW'12 NV'12 NKKV'12 ;)

HL-Falkenberg_s%20Tjalfe.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...