Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygg hund


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

Skrevet
Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

Med forbehold om at hunden er frisk og fin, uten unormale, tidligere erfaringer og uten psykiske problemer i så henseende så tror jeg man får en trygg hund ved å være selvsikker selv, selvfølgelig, gjenkjennbar og trygg i sin egen oppførsel overfor hunden, konsekvent og viser hunden at du er der og skaper trygghet, beskytter mot "farer", går foran som et eksempel og snuser på skumle plastposer, gir hunden selvtillit gjennom forskjellige oppgaver og øvelser.

Skrevet
Enig med vipsen. :)

sosialisering, og riktig omgang med mennesker, dyr, situasjoner og steder er også viktig. :D

enig vettu :)

Skrevet

Masse, masse riktig sosialisering. Trene over alt, og når som helst: utenfor ikea en lørdag formiddag, utenfor en togstasjon, inne på toget, i stallen. Mange positive møter med alle slags mennesker; rullestolbrukere, mennesker på to bein, mennesker med krykker. Legge opp til at ALLE møter skal være positive i begynnelsen, at du alltid har en sterk nok forsterker som kan "overdøve" lyden fra toget osv. Ta med hunden på buss, på tog, i drosje, i hestehenger- you name it.

Skrevet

Å "dra med seg en hund alle veier" vil jo ikke gjøre en hund tryggere med mindre

a) den har så god psyke at den takler det fint på egen labb

B) den har stor tillit og også erfaring med at det er trygt sammen med eier og at eier passer på/ordner opp/ikke strekker strikken for langt

om ingen av de to er på plass så vil mestringsfølelsen til hunden synke og problemet bli større. Eller er jeg helt på jordet?

Skrevet

Jeg troddde Lunah hadde veldig god psyke når hu var liten. Vi kjørte buss og tog og alt mulig rart. hu har aldri vært redd eller blitt skremt av noe. Likevell har jeg endt opp med en usikker hund!? :? :)

(hun er bare usikker når vi er i byen. Alle andre steder går fint unntatt steder med masse folk og biler.)

Jeg 'dro hu ikke med hit og dit'. Men jeg var veldig bevist på at hu skulle være vandt med alle situasjoner vi kunne komme i. Så jeg hadde hu med meg stort sett de fleste steder jeg skulle. Jeg mener jeg har vært flink til å sosialisere (med unntak av folksomme steder med mye lyder).

Hu liker å kjøre buss, tog, trikk, hu kan være med overalt ellers unntatt i sentrum av byen (selvom hun begynner å bli bedre nå).

Likevell vil jeg vite om det jeg gjør er rett. Vi går tur nærmere og nærmere der hu blir usikker. Prøver å gjøre det positivt og passer på at hu ikke blir skremt.

Skrevet

Det jeg mente med riktig sosialisering var vel å passe på at man ikke går for fort frem, at alle møter er positive, at man slutter i tide osv..

Skrevet

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Skrevet
Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Skrevet
Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Lunah og Kristina bor i byen.. :)

Skrevet
Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Helt ,helt ærlig så får jeg bare vondt i hodet mitt av alt det habituering vs læring bla bla bla greiene.Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har lest igjennom en eneste slik side i noen klikkerbok.Leser det praktiske jeg,og oppsummeringen av teorien :oops: Ikke rart folk ikke orker klikkertrening med alt det greiene der..Det du spør om er om hvordan man vet at hunden venner seg til ting og at hun ikke bare blir verre?Min erfaring?Vel,det vet du ikke før du tar henne vekk fra byen i en kort periode for så å ta henne inn igjenn.Men om hun roer seg og er helt avslappet før dere avslutter økten så er det stort sett et veldig godt tegn.Men er hun på vei til å bli bedre er det beste du kan gjøre å glemme hele greia.Hun vet veldig godt at du er urolig for noe ang henne og bystøyen og du skal ikke se bort i fra at hun bare responderer på det.Har du ikke lagt merke til at de som bare drasser med seg pelsen overalt som den største selvfølge stort sett har hunder som takler det utmerket?Og at de som bare putter hunden inn i bur og går ofte får hunder som slår seg helt til ro i buret?Jeg ville tatt det hele helt med ro og ikke brydd meg noe om det.Men det er ikke lett :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...