Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygg hund


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

Skrevet
Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

Med forbehold om at hunden er frisk og fin, uten unormale, tidligere erfaringer og uten psykiske problemer i så henseende så tror jeg man får en trygg hund ved å være selvsikker selv, selvfølgelig, gjenkjennbar og trygg i sin egen oppførsel overfor hunden, konsekvent og viser hunden at du er der og skaper trygghet, beskytter mot "farer", går foran som et eksempel og snuser på skumle plastposer, gir hunden selvtillit gjennom forskjellige oppgaver og øvelser.

Skrevet
Enig med vipsen. :)

sosialisering, og riktig omgang med mennesker, dyr, situasjoner og steder er også viktig. :D

enig vettu :)

Skrevet

Masse, masse riktig sosialisering. Trene over alt, og når som helst: utenfor ikea en lørdag formiddag, utenfor en togstasjon, inne på toget, i stallen. Mange positive møter med alle slags mennesker; rullestolbrukere, mennesker på to bein, mennesker med krykker. Legge opp til at ALLE møter skal være positive i begynnelsen, at du alltid har en sterk nok forsterker som kan "overdøve" lyden fra toget osv. Ta med hunden på buss, på tog, i drosje, i hestehenger- you name it.

Skrevet

Å "dra med seg en hund alle veier" vil jo ikke gjøre en hund tryggere med mindre

a) den har så god psyke at den takler det fint på egen labb

B) den har stor tillit og også erfaring med at det er trygt sammen med eier og at eier passer på/ordner opp/ikke strekker strikken for langt

om ingen av de to er på plass så vil mestringsfølelsen til hunden synke og problemet bli større. Eller er jeg helt på jordet?

Skrevet

Jeg troddde Lunah hadde veldig god psyke når hu var liten. Vi kjørte buss og tog og alt mulig rart. hu har aldri vært redd eller blitt skremt av noe. Likevell har jeg endt opp med en usikker hund!? :? :)

(hun er bare usikker når vi er i byen. Alle andre steder går fint unntatt steder med masse folk og biler.)

Jeg 'dro hu ikke med hit og dit'. Men jeg var veldig bevist på at hu skulle være vandt med alle situasjoner vi kunne komme i. Så jeg hadde hu med meg stort sett de fleste steder jeg skulle. Jeg mener jeg har vært flink til å sosialisere (med unntak av folksomme steder med mye lyder).

Hu liker å kjøre buss, tog, trikk, hu kan være med overalt ellers unntatt i sentrum av byen (selvom hun begynner å bli bedre nå).

Likevell vil jeg vite om det jeg gjør er rett. Vi går tur nærmere og nærmere der hu blir usikker. Prøver å gjøre det positivt og passer på at hu ikke blir skremt.

Skrevet

Det jeg mente med riktig sosialisering var vel å passe på at man ikke går for fort frem, at alle møter er positive, at man slutter i tide osv..

Skrevet

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Skrevet
Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Skrevet
Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Lunah og Kristina bor i byen.. :)

Skrevet
Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Helt ,helt ærlig så får jeg bare vondt i hodet mitt av alt det habituering vs læring bla bla bla greiene.Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har lest igjennom en eneste slik side i noen klikkerbok.Leser det praktiske jeg,og oppsummeringen av teorien :oops: Ikke rart folk ikke orker klikkertrening med alt det greiene der..Det du spør om er om hvordan man vet at hunden venner seg til ting og at hun ikke bare blir verre?Min erfaring?Vel,det vet du ikke før du tar henne vekk fra byen i en kort periode for så å ta henne inn igjenn.Men om hun roer seg og er helt avslappet før dere avslutter økten så er det stort sett et veldig godt tegn.Men er hun på vei til å bli bedre er det beste du kan gjøre å glemme hele greia.Hun vet veldig godt at du er urolig for noe ang henne og bystøyen og du skal ikke se bort i fra at hun bare responderer på det.Har du ikke lagt merke til at de som bare drasser med seg pelsen overalt som den største selvfølge stort sett har hunder som takler det utmerket?Og at de som bare putter hunden inn i bur og går ofte får hunder som slår seg helt til ro i buret?Jeg ville tatt det hele helt med ro og ikke brydd meg noe om det.Men det er ikke lett :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...