Gå til innhold
Hundesonen.no

Skulle aldri lært valpis å gi den %#/¤! labben!


Alvira
 Share

Recommended Posts

Jeg lærte ikke Arthur å gi labb med en gang, lærte ham bla "legg seg" først. MEN så lærte jeg ham å gi labb som ett ledd i andre triks, skulle jeg aldri gjort gitt...

Nå gir han labb uansett hva jeg sier! :P

Meg: "Legg seg".

Arthur "Du sa labben sant mamma? Her er labben min! Se så flink jeg er, her er labben min en gang til! Får jeg ikke godbit? Her er labben min i ansiktet ditt! Får jeg godbit nååå?"

Nå ignorerer jeg når jeg han gir labben og jeg ikke har bedt om det, men problemet er at det ofte blir dobbel, trippel og kvadruppelkommandoer på feks "legg seg" og det liker jeg ikke! Er håpløøøs jeg :P Ikke gjør det saken særlig bedre heller.

Han er 16 uker forresten.

Noen andre som har opplevd dette? Og har noen ideer til å bedre dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, har en som har tatt dette med å gi labb litt for seriøst selv. Han klasker labben overalt hvis han ikke får oppmerksomhet. Angrer kjempe mye på at jeg lærte han å gi labb :hmm:

Lærte han å gi labb når han var rundt 3 måneder og han bruker den for alt det er verd. Han er nå 4 år og jeg klarer ikke å venne han av med det :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja har slutta å nevne "gi labb" tro meg :) Men vi trener på triks som å "vinke hadet" og "pote over snute" med tanke på fremtidig terapihundutdannelse - da må de kunne slike triks. Og dette innebærer jo å løfte labben, så må tenke på om jeg skal kutte ut de triksene der også en stund.

Ellers er vi tilbake på "legg seg" grunntrening - og labben kommer fremdeles...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som kommer med labben når han vil noe, og han har aldri lært det :P Og en som har lært å gi labb som et ledd for å vinke og halte. Han bruker aldri labben til masing, men plutselig halter han hvis han vil noe, hehe :)

Ville gjort som de andre sier, ikke gi oppmerksomhet på labben og begynne litt på nytt med det andre :) Kan jo hende han velger bort å gi labb når han feks kan å legge labben på snuta, at han heller gjør det om han er typen som tilbyr atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må de kunne vinke for å bli terapihund? *føler seg litt dum*

Det skjønte ikke jeg heller, har aldri hatt behov for det når Chicka har besøkt de eldre.

Kanskje for å vise triks?

Dersom han henger seg helt opp ved aktiviteter med labb, så hadde jeg droppet de øvelsene, de blir vel terapihund uten triks, som jeg mange ganger føler blir litt kleint.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må de kunne vinke for å bli terapihund? *føler seg litt dum*

Men fram til du får alt det andre på plass, så hadde jeg nok droppa labbetricks overhode.

Mange som syns det er fryktelig søtt, så jeg har lært vinke til min, men det er et triks jeg trener veldig lite på, nettopp for å unngå labbetigging siden det er dritplagsomt :P Jeg nekter å lære ham gi labb.

Nei, ville bare sluttet å be om gi labb, og kanskje satt andre labbeøvelser på vent imens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som syns det er fryktelig søtt, så jeg har lært vinke til min, men det er et triks jeg trener veldig lite på, nettopp for å unngå labbetigging siden det er dritplagsomt :P Jeg nekter å lære ham gi labb.

Nei, ville bare sluttet å be om gi labb, og kanskje satt andre labbeøvelser på vent imens :)

Så dersom hunden din ikke kan vinke, så stryker den som terapihund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dersom hunden din ikke kan vinke, så stryker den som terapihund?

Haha, nei, på ingen måte, men min erfaring på sykehjemmet er at mange syns det er et veldig søtt triks, så det er mange som velger å lære det inn. Grunnen til at det er litt fokus på triks er at det ikke er alle som er interessert i kos og nærhet (f.eks. hvis de er litt redde for hunder, som noen er), men syns det er veldig fint å få se noen triks. Samtlige pleide å smelte når vi avsluttet med å vinke før vi gikk :) Derfor er det fint å ha noen triks i reportoaret på besøk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal kunne 5 triks. Så da velger mange å lære hunden å vinke, gi high five e.l. som et av dem.

Men da er det jo ikke noe krav om å kunne noe med potene overhode. Med tanke på så mange tricks man kan lære hunden sin som overhode ikke har noe i likhet med å gi labb, så er jo problemet løst sånn sett. Man lærer inn 5 andre tricks som garantert også er søte eller morsomme, og når alt sitter på en skikkelig måte, så kan man starte å lære den å vinke senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det jo ikke noe krav om å kunne noe med potene overhode. Med tanke på så mange tricks man kan lære hunden sin som overhode ikke har noe i likhet med å gi labb, så er jo problemet løst sånn sett. Man lærer inn 5 andre tricks som garantert også er søte eller morsomme, og når alt sitter på en skikkelig måte, så kan man starte å lære den å vinke senere.

Ikke noe krav om det nei, men folk velger det vel på bakgrunn av de erfaringene som Aslan kommer med. Pluss at folk kanskje er litt uoppfinnsomme? Ikke vet jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig glad for at jeg leste denne tråden nå, da jeg startet å lære "labb" (legge labb i flat hånd) til valpis i dag uten at han skjønte greia at all. Så det er kanskje like greit :D

Alle mine kan gi labb, og ingen av dem bruker det til tigging. Har jo litt med å gjøre hva man forsterker. :)

Tigger mine ber vi dem gå og legge seg, problem løst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det jo ikke noe krav om å kunne noe med potene overhode. Med tanke på så mange tricks man kan lære hunden sin som overhode ikke har noe i likhet med å gi labb, så er jo problemet løst sånn sett. Man lærer inn 5 andre tricks som garantert også er søte eller morsomme, og når alt sitter på en skikkelig måte, så kan man starte å lære den å vinke senere.

Ikke noe krav om det nei, men folk velger det vel på bakgrunn av de erfaringene som Aslan kommer med. Pluss at folk kanskje er litt uoppfinnsomme? Ikke vet jeg ;)

Ja, sånn ca. Vi ble direkte frarådet gi labb av vår kursleder, nettopp fordi at det er en atferd som lett tilbys i tide og utide av litt overivrige hunder, nettopp fordi mange i tillegg gjør det naturlig for å tigge. Men vinke eller lignende er litt bedre :) For enkelte hunder er det mer enn nok å lære å ha alle labbene i bakken på besøk når det er litt synlige godbiter liksom :P

Som sagt, vi sto fritt frem til å lære hundene hva slags triks vi ville, men hun frarådet oss gi labb. Jeg har heller lært inn ting som å vinke, bukke pent, sitte bamse etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe krav om det nei, men folk velger det vel på bakgrunn av de erfaringene som Aslan kommer med. Pluss at folk kanskje er litt uoppfinnsomme? Ikke vet jeg ;)

Ja, det er i hovedsak fordi det å vinke hadet er et triks de aller fleste setter veldig stor pris på, uoppfinnsom eller ei.

Det er mange andre kule triks som kan læres, og som jeg har tenkt å lære ham. Men nå er det nå en gang slik at å vinke er et veldig lett triks å lære inn og derfor begynte jeg med det mtp mestring og gode erfaringer med trening :)

Har uansett tatt en pause fra denne treningen for å prøve å luke vekk all labbingen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er i hovedsak fordi det å vinke hadet er et triks de aller fleste setter veldig stor pris på, uoppfinnsom eller ei.

Det er mange andre kule triks som kan læres, og som jeg har tenkt å lære ham. Men nå er det nå en gang slik at å vinke er et veldig lett triks å lære inn og derfor begynte jeg med det mtp mestring og gode erfaringer med trening :)

Har uansett tatt en pause fra denne treningen for å prøve å luke vekk all labbingen :)

Det var virkelig ikke meningen å virke nedlatende altså, men jeg ser at det kunne se sånn ut. Tenkte uoppfinnsomt fordi det står listet opp som et forslag hos svenske terapihundskolen, ikke noe annet :) (og jeg har selv lært hundene mine "labbekunster" fordi jeg selv er uoppfinnsom;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var virkelig ikke meningen å virke nedlatende altså, men jeg ser at det kunne se sånn ut. Tenkte uoppfinnsomt fordi det står listet opp som et forslag hos svenske terapihundskolen, ikke noe annet :) (og jeg har selv lært hundene mine "labbekunster" fordi jeg selv er uoppfinnsom;)).

Går helt fint :) Men lett for å lære de enkleste triksene ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som syns det er fryktelig søtt, så jeg har lært vinke til min, men det er et triks jeg trener veldig lite på, nettopp for å unngå labbetigging siden det er dritplagsomt :P Jeg nekter å lære ham gi labb.

Nei, ville bare sluttet å be om gi labb, og kanskje satt andre labbeøvelser på vent imens :)

Hihi, å slutte å be om labb var det første jeg gjorde ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...