Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden din blir angrepet


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Har kun blitt angrepet en gang alvorlig og da stod heldigvis casper i bånd så jeg fikk tak i han og fikk løftet han opp. Den andre hunden hoppet opp og bet han i rompa og meg i armen.

Casper endte opp uten en skramme jeg endte opp med sstivkrampesprøyt, mye blod og arr

Uffda...hørtes IKKE gøy ut :no::sint_01::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplev det at min hund har blitt angrepet noen ganger.

Det hente da han var unghund. Hadde alltid min i bånd og de andre hunden var løs og angrep min. Hos meg var det ikke bare 1 hund som angrep men 3. Noe som gjorde at jeg ikke klarte å gå i mellom.

Jeg har nå 3 år senere en hund som er helt grusom å gå på tur med fordi han utagerer mot omtrent alle hunder han ser i bånd. Vi har jobbet mye med han, og det har blitt litt bedre men han vil aldri kunne gå på tur der det er masse hunder. Han er livredd for andre hunder vi møter i bånd og spesielt hannhunder.

Det verste med hele hendelsen er at hundene som angrep min gikk løs i et boligområde som er ganske sterkt trafikkert til å være boligstrøk.

Eneste rådet jeg kan ha er å tren masse på passering og med en gang du merker at det har blitt et problem så ta kontakt med noen for hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vell sist vinter at jeg gikk tur i halvmørket. Jeg såg at det kom folk med hund og ropte inn min hund og hadde han i utgangsstilling, de var et godt stykke unna og det virket som om de hadde sett oss da de ropte på sin hund. Dog sprang hunden deres (såg ut som en litt stort svart elghund, sikkert blanding) rett mot oss og kastet seg på Nico med et brøøøøl!! Jeg reagerte med å gjøre meg stor og brøøøøle til den angripende hunden, den trakk seg unna ca 1-2 meter før den fyker mot oss igjen... Jeg fortsetter å brøle og gå mot den og den trekker seg unna 2-3 ganger før jeg endelig får skremt den unna, jeg hadde da gjort meg klar til å sparke hunden unna :-/ Den sprang til eierne sine og de spurte om det gikk bra. Nico hadde kun ett lite sår i ansiktet :-) De klipset på bånd og hunden deres snerret seg forbi oss... Jeg holdt Nico i halsbåndet tett inntil meg under hele hendelsen og det virket som om han ble helt paff av matmors sinne :-P Han strammet ikke i halsbåndet at all...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hanne kom i et lite basketak med en liten sprettball på halvparten av hans vekt for noen mnd siden. "Heldigvis" var det bare den lille som fikk bitt tak i min og ikke omvendt. Jeg og den andre eieren tok tak i hver vår hund og holdt, klare for å trekke de fra hverandre så fort han prøvde å bytte tak. Det gikk tilslutt, og vi fant hvertfall ut at det ikke hjelper å skrike, hale og dra eller slå mens de holdt på, det bare gira de opp enda mer. Hadde jeg vært alene derimot aner jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort! Kommer det løse hanner mot oss på tur prøver jeg å få min egen hund bak meg og stå imellom hundene frem til eier kommer og henter hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer hadde vi en skikkelig kjip opplevelse på stallen jeg holder til på... Der bodde det da 4 hunder, to av tispene tåler ikke trynet på hverandre. I tillegg var det en tispevalp og en 2 år gammel tispe der. Vi hadde den ene tispa ute (staff), da alle de tre andre klarte å rømme ut døren av huset.. Staffen gikk rett i strupen på den ene vorstertispa, jeg måtte holde fast en fullvoksen hannvorster i nakkeskinnet (han hadde ikke på seg halsbånd) og de to utenforstående hundene ble stappet inn i en boks. Siste vorstertipsa fikk vi puttet inn og tilbake i huset.. Vi prøvde virkelig alt for å få staffen til å slippe.. Kastet en bøtte med iskaldt vann på henne, eieren til vorsterne prøvde å putte hånden i munnen på staffen for å bryte den opp og blei selv bitt.. Dette skjedde da vorstertispa begynte å bli blå på tunga og i munnen. Til slutt fikk en av mannfolka der tak i en grilltang og brutt opp kjeften på staffen. Det gikk heldigvis bra med alle parter, noen sting på vorsteren og eieren, men ingen varige men. Heldigvis. Vi har aldri hatt noen lignende opplevelser, hverken før eller etter. Kjenner fortsatt at jeg får frysninger bare av å tenke på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noah har blitt flydd i ved ett par tre anledninger, alle gangene bakfra eller fra siden og helt uten at man har kunnet forutse at det skulle skje - i alle fall ville ikke normalt fungerende hunder flydd på en annen i de settingene. Heldigvis så er Noah en fredsommelig kar som bare blir helt passiv når sånt skjer, og heldigvis så har de to som fløy på han vært av typen som har blitt litt satt ut av mangel på respons sånn at de har tuslet vekk når Noah har blitt passiv - men jeg er av typen som kjører Anette metoden, jeg tar mine helt inntil meg og så er jeg klar til å grabbe den andre om den kommer nært nok, for mine kan jeg kommandere selv uten bånd og de vet når jeg mener gå bort og ikke..

MEN - det er ekkelt, og igjen - jeg er glad det er tispa hos meg som er krigshisseren, for det er ingen som tar henne alvorlig - Noah er passifist selv om han nok er litt preget av å ha blitt flydd i - for han later litt som han bøser seg, men han backer så fort han møter motstand, dog kan nok det virke en smule provoserende på enkelte så det er jo en reell sjanse for at det smeller med det resultat at Noah blir redd *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville mistet hodet og gått imellom, noe jeg sikkert hadde angra på etterpå. Jeg har opplevd å løfte opp wheatenterrieren i armene mine for å holde han unna en hissig og innpåsliten hund, det var bare en spontan handling uten så mye tankevirksomhet bak. Eieren av løshunden kom og fikk ropt til seg hissigproppen.

Jeg har gjort dette - gått mellom angripende hund og min. Mens jeg skrek og sparka og veiva med armer. Og den angripende har da trukket seg hver gang. Skjedd 3 ganger her i verden i løpet av de årene jeg har hatt hund. Ingen av de angripende hundene vendte seg mot meg istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette skjedde faktisk en gang, vel ikke akkurat angrepet, men det som skjedde var at vi skulle bade med Angus på Tunevannet. Angus hadde på seg redningsvest. Der vi pleier å være var det en mann med en hannhund staffe/amstafflingnende sak løs. Hunden var under kontroll, men det var ikke akkurat vår, han er ekstremt glad i andre hunder. Båndet RØK for ****, og Angus løp bort. De snuser på hverandre, Angus blir plutselig stiv, staffen blir stiv, Angus legger hodet litt over staffen, også røk de sammen. Med en gang hundene ble stive gikk vi bort begge to (sambis og jeg). Sambis er smartest og løfter Angus opp etter redningsvesten som setter han ut av spill og kampen slutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da gjør jeg det man ikke skal gjøre: Løfter hunden opp på armen. (han veier 3 kg)

Vi har blitt angrepet to ganger, heldigvis av en hund som ikke er så mye større enn min egen. Den kom løpende i vill fart, den kom fra intet, og det var umulig å forberede seg, og den gikk rett på. Hunden min ble veldig redd, og begynte å hyle. Jeg løftet han opp i bare selen, han svingte rundt i lufta mens den andre hunden hoppet opp og ned og prøvde å få tak i han, men jeg fikk plassert han på armen til slutt.

Den sinte hunden fortsatte å hoppe rundt, og jeg måtte snu meg vekk, mens jeg holdt ut et bein for å stoppe den fra å bite. (Jeg sparket den ikke, bare prøvde å lage avstand ved å holde den unna)

Det er ekkelt og ubehagelig uansett om det er en liten eller stor hund, men når en annen hund prøver å angripe og skade hunden min, da må jeg beskytte han.

Hadde det vært en stor hund, vet jeg ikke, jeg måtte vel først håpe at jeg gikk tak i min egen hund, og fått satt han på armen.

Hvis den som angrep da gav seg, hadde jeg bare kommet meg unna. Hvis den ikke gav seg, måtte jeg jo prøve å brøle til den, og hvis den fortsatt prøvde å angripe, da måtte jeg jo bruke de beina jeg har (armene ville jo vært opptatt med å holde min hund)

Hvis den hadde fått tak i bikkja mi, og det hadde vært en stor hund, så hadde vel det betydd den sikre død antakelig, og da vet jeg neimen ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde aldri stått å sett på en annen hund drepe hunden min, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...