Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leter jo etter en ny hund etterhvert. Og har begynt for alvor å se på mange raser som kan passe.

Foreløbig på listen min har jeg Whippet og Etnahund. Det virker for meg som at Whippeten hadde passet veldig bra inn i mitt liv og i min helsesituasjon.

Men så lurer jeg på hvordan Dverg Pincheren er?

Vet om noen som har to stykk, men kjenner ikke til rasen annet enn det jeg har lest litt på nett.

Jeg er på jakt etter en hund som ikke krever så fryktelig mye. Rasen må kunne klare noen fridager hvis jeg trenger det. Fortiden går jeg to turer på 30 min og en tur på 1,5-2 timer om dagen. Dette er en vanlig dag for oss. så lenge ikke jeg blir veldig dårlig, da kommer det til å bli mest småturer og litt lek i hagen og på marken.

Jeg har hjelp til når jeg blir dårlig. Har en mor som er helt fantastisk å stiller opp når jeg trenger litt ekstra hjelp.

Jeg håper å kunne prøvd meg litt på utstilling og litt enkel lydighet. Gå noen kurs for å lære (masse) mer :D

Vi har hytte på fjellet og ved sjøen. Bruker disse veldig mye året rundt.

Vil en dverg Pincher passe hos meg?

Jeg og min mor har fra før av en Border Collie.

Skrevet

Høres ut som en dvergpinscher kan passe helt fint til deg. Det er en del mer lyd i dp enn i whippet, og de kan bjeffe en del om de blir giret, i jaktmodus, lek osv.

Pinscherklubben har veldig bra websider og et hyggelig forum med mye info, jeg anbefaler deg å spørre/lese litt der!

http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/

Takk :)

Du anbefalte meg å ta en titt på DSG? Har du en link eller vet om noen tråder her inne jeg kan få litt mer info om dem?

Ble litt OT, men det er vel lov i den tråden man selv lager :P

Skrevet

Jeg er litt usikker på om jeg vil anbefale dvergpinscher til deg. For det første er det en rase som krever en del. De trenger mer enn bare turer. Forstår det som om du er en del syk? Kan fortelle litt om meg og når jeg opererte. Hunden min er veldig var på min sinnsstemning og var veldig rolig første uka etter min operasjon. Men å bli luftet av andre var grusomt, han ville bare være sammen meg. Så han nektet å gå lengre turer enn 5 min ca. Og etterkvart gikk jeg turer selv, men igjen så leser han meg og tusler bare sammen meg. Nekter å løpe ifra meg om vi så gikk til skogen og hadde han løs. Nå er det uke tre og han får turer ala det du beskriver, men det er ikke nok for han. Han er i konstant pøbelhumør, ett klart tegn på understimulering. Så han må få trening ut over dette.

De har også vokterinstink. Tenker at dette kan bli en utfordring om du trenger legehjelp/sykepleiere som går inn og ut av huset. Dette kan lett stresse en dp. De knytter seg veldig til familien og forsvarer de. Men vet ikke om dette er en aktuell problemstilling?

Jeg ville heller anbefalt whippet eller andre selskapshunder ti deg jeg.

Utover det vil jeg si at det helt sikkert finnes linjer på dp som takler ett liv med kun turer, men jeg vil ikke anbefale det. Dp er mye hund.

Men de er verdens herligste lille rase <3 håper dette ikke ble for negativt, jeg vil bare at du finner rett rasen for deg. Og kom gjerne med mer info om du føler jeg er helt på vidda. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt usikker på om jeg vil anbefale dvergpinscher til deg. For det første er det en rase som krever en del. De trenger mer enn bare turer. Forstår det som om du er en del syk? Kan fortelle litt om meg og når jeg opererte. Hunden min er veldig var på min sinnsstemning og var veldig rolig første uka etter min operasjon. Men å bli luftet av andre var grusomt, han ville bare være sammen meg. Så han nektet å gå lengre turer enn 5 min ca. Og etterkvart gikk jeg turer selv, men igjen så leser han meg og tusler bare sammen meg. Nekter å løpe ifra meg om vi så gikk til skogen og hadde han løs. Nå er det uke tre og han får turer ala det du beskriver, men det er ikke nok for han. Han er i konstant pøbelhumør, ett klart tegn på understimulering. Så han må få trening ut over dette.

De har også vokterinstink. Tenker at dette kan bli en utfordring om du trenger legehjelp/sykepleiere som går inn og ut av huset. Dette kan lett stresse en dp. De knytter seg veldig til familien og forsvarer de. Men vet ikke om dette er en aktuell problemstilling?

Jeg ville heller anbefalt whippet eller andre selskapshunder ti deg jeg.

Utover det vil jeg si at det helt sikkert finnes linjer på dp som takler ett liv med kun turer, men jeg vil ikke anbefale det. Dp er mye hund.

Men de er verdens herligste lille rase <3 håper dette ikke ble for negativt, jeg vil bare at du finner rett rasen for deg. Og kom gjerne med mer info om du føler jeg er helt på vidda. :)

Tusen takk for veldig informativt svar :)

Jeg kan ingen ting om rasen DP, Og det er derfor jeg spør her :) Syntes det er veldig bra du forteller de negative sidene, det er da man finner ut om dette er en rase som kan passe.

Er utrolig giret på å finne en rase som passer for meg :)

Skrevet

Så bra du tar det sånn. For jeg elsker virkelig rasen, men ser også at man ikke skal undervurdere de, da blir de lett uspiselige små djevler. :P

Men jeg vet lite om din situasjon ang sykdom, men det vet du selv da. :)

Ellers er de herlige utholdende store hunder i liten kropp. Har egne meninger og mye humor. Love em!

Skrevet

Jeg har jo Border collie så helt ukjent med hund som skrever mye er jeg ikke. Og jeg er i såpass god form fortiden at jeg kan klare å gi en hund ganske mye mentalt og fysisk, men når jeg blir dårlig (for det vil skje) så må jeg også ha en hund som ikke går på veggen. Så da vil jeg heller velge en med litt mindre av alt enn å sitte litt i saksa når jeg blir dårlig.

Hadde du møtt meg så hadde du garantert ikke merket at jeg er syk :) Kan fint (i gode perioder) klare en uke på fjellet med telt og vandring.

Skrevet

Høres veldig smart ut å gjøre det den veien. Da kan nok en dvergpinscher passe deg. Men vær nøye på linjene, velg en oppdretter med rolige hunder uten alt for mye motor. Finnes absolutt de linjene.

Som sagt så taklet hunden min 2 uker med ca 15 min tur pr dag når jeg ble operert. Men da tar han det igjen i etterkant. ;) men virker som en passende kompis til deg nå jeg har mer info. :)

Skrevet

Jeg er egentlig enig med Garp, spesielt når jeg ser at Whippet er på listen din. Whippet er en mye enklere rase enn DP, egentlig på alle måter. Så om du ønsker en enkel hund så er det lettere å anbefale Whippet.

Samtidig, iom at du har erfaring med BC, så kan en DP gjerne passe fint likevel. Da under forutsetning at du kjøper valp fra en seriøs oppdretter, etter trivlige linjer. Som nevnt over :)

Andre hunder i samme kategori som dvergpinscher og også kan vurderes er f.eks DSG, dvergschnauzer, papillon (skikker seg litt ut, men likevel såpass lik at den fint kan vurderes; liten, morsom hund som er med på alt, men takler rolige dager).

Skrevet

Takk :)

Du anbefalte meg å ta en titt på DSG? Har du en link eller vet om noen tråder her inne jeg kan få litt mer info om dem?

Ble litt OT, men det er vel lov i den tråden man selv lager :P

www.rdsg.no raseklubben, http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no/ forumet

Vær nøye på helse og gemytt, det er ingen grunn til å avle på c-hofter hos det som nå er en såppas stor rase med mange fine individer! :)

Skrevet

Er enig i mye av det Garp sier. De kan bli veldig beskyttende overfor eier, min er veldig sånn. Men så har vi bodd sammen på 15-30 kvm siden jeg kjøpte han, tror det har mye å si. Det har liksom alltid vært "bare" oss. De DP ene jeg har truffet som har vært ufyselige (inkl min som har forandret seg drastisk ila/etter andre pubertetsperiode) har oftest vært hanner som har vært alenehunder hos en person eller et rolig par. De hyggeligste og mest omgjengelige jeg har møtt har vokst opp i familier med litt støy, eller med flere større og trivelige hunder. Min ble litt mer avslappa og ikke så på alerten hele tiden da jeg hadde en super omgjengelig hund her i 3 mnder. Det fjerna litt presset av han tror jeg. Men når de er fine, da er de virkelig de kuleste hundene ever altså! Tøffe som få, lojale og full av spillopper :)

Skrevet

Bare gleder meg til du får hilst på etnaene jeg. ;) Det er synd du ikke skal på D4A i morgen, da er det hele 11 etnaer til stede i løpet av dagen(9 som stiller ut og 3 av valpene etter Lundii og Martin), mens søndag blir det bare mine 3. :P

Skrevet

Bare gleder meg til du får hilst på etnaene jeg. ;) Det er synd du ikke skal på D4A i morgen, da er det hele 11 etnaer til stede i løpet av dagen(9 som stiller ut og 3 av valpene etter Lundii og Martin), mens søndag blir det bare mine 3. :P

Gleder meg til å hilse på dem :lol: Hadde ikke bilen fullstendig kollapset (må vrakes :cry: ) så hadde jeg tatt turen på lørdag også.

Skrevet

Gleder meg til å hilse på dem :lol: Hadde ikke bilen fullstendig kollapset (må vrakes :cry: ) så hadde jeg tatt turen på lørdag også.

Usj, så kjedelig med bilen!! :(

Blir morro! Vi har stand ved siden av pinscherklubben, så her får du sett både etnaer og pinschere. :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Høres veldig smart ut å gjøre det den veien. Da kan nok en dvergpinscher passe deg. Men vær nøye på linjene, velg en oppdretter med rolige hunder uten alt for mye motor. Finnes absolutt de linjene.

Som sagt så taklet hunden min 2 uker med ca 15 min tur pr dag når jeg ble operert. Men da tar han det igjen i etterkant. ;) men virker som en passende kompis til deg nå jeg har mer info. :)

Dette som beskrives her med å ikke la pleiere komme borttil eier osv har da ingen ting med motor hos hunden å gjøre? Å ikke slippe folk borttil eier er en drittbikkje med ressursforsvar, ikke en hund med mye motor. Og en DP krever da virkelig ikke mer enn to turer på 30 min og en tur på 1,5-2 timer om dagen? At det i perioder blir mye mindre bør heller ikke være noe problem. Ingen av DPene jeg kjenner får i nærheten av så mye tur, og de er helt normale DPer som fungerer fint i sine familier. Altive hunnder er de helt klart, men de er da virkelig ikke så ekstremt krevende fysisk. Det de kanskje er mest krevende på er oppdragelse. Å dempe bjeffing, lære å være alene hjemme, passere andre hunder osv. for det er litt ymse på den rasen.

Den jeg kjenner best har heller ikke noe problem med at jeg kommer og henter henne og tar henne med på tur heller, men hun er ikke veldig begeistra for å være med andre enn meg og eier på tur nei. Det er sant. Men hun gjør det og blir fornøyd etterpå. Så at noen kommer og går tur med hunden når TS er syk bør ikke være noe problem om hun ikke får en fryktelig dårlig hund mentalt sett.

På DP ville jeg tenkt mer over hvordan gemyttet er hos foreldrene enn hvor mye motor de har. For gemyttmessig er det litt tull på rasen, og det gjør at jeg har litt problemer med å anbefalle den for ofte til tross for at det er veldig kule hunder :(

Skrevet

-Therese-

Jøss der kom det mange overraskelser. Jeg må være ganske dårlig på å skrive hvis det er det folk tror jeg mente. :P

Motor er ikke det samme som å ikke la folk komme bort. Ikke i det hele tatt. Jeg skrev det sånn at hun valgte ett individ som krever mindre enn andre dp som kanskje er mer aktive. Jeg kjenner dp som helt fint takler å ut og tisse 10 min og så ligge og kose seg resten av dagen. Selv har jeg en hund som krever mer. Som sagt så taklet han 2 uker med minimalt med tur, men begynner å bli pøbel nå. Og han takler fint at andre kommer å henter han for tur. Men i en ekstrem situasjon som jeg var i, ville han ikke forlate meg. Han ble med, gjorde sitt, og snudde og ville gå hjem igjen. Jeg synes ikke det er tegn på en dritthund.

Men jeg tror at hvis noen er permanent syk, og folk kommer og går mye og mange forskjellige går turer kan dette stresse en dp over tid. Vil ikke si at de ikke får komme innpå eier. Jeg tror ikke at dp passer for noen som er kronisk syk. (Snakker generelt, ikke om ts siden jeg ikke kjenner vedkommende)

Jeg kjenner ikke til problemer med å lære de å være alene hjemme. Selvfølgelig vet jeg av individer med seperasjonAngst, men dette er ikke veldig utbredt i rasen.

Ang mosjon: ja de kan fint overleve på den mosjonen som ts sier, men min erfaring er at de krever mer enn kun turer. Gjerne hjernearbeid. Igjen individforskjeller, derfor anbefaling om å kjøpe en hund med lite motor. Ble jeg mer klar nå?

Skrevet

Jeg forsto hva du mente Garp, syns ikke du skrev noe uklart. :)

Av voksne hunder har jeg god erfaring med BC, dvergpinscher og flat og golden retriever, og dvergpinscherne er ikke den som krever minst. Det er en fin rase, men ikke en rase for alle. Rasen er lettstresset, og en understimulert dvergpinscher er ikke noe koselig å ha i hus. Det er viktig å huske på at det faktisk er en pinscherrase, ikke en selskapshund.

(Whippeten er jo en annen liga sånn sett, aldri vært borti så enkel hund, det til tross for at whippet-eiere stadig forteller meg "å, du har fått en aktiv en du ja" :P )

EDIT: Må legge til at rasen er ikke forferdelig vanskelig, men man må vite hva man går til. Mange som skaffer seg rasen tror den går i samme kategori som flere av de små selskapshundene, og da går det ofte litt skeis.

Skrevet

Enig med deg Elisabeth. Synes du er hakket flinkere å forklare deg enn meg. ?

En dvergpinscher er en fantastisk rase og som du sier er det mange som undervurderer de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det ble klarere ja, men jeg mener fortsatt at en hund som ikke takler og blir stressa av at pleiere kommer inn og ut av leiligheta som den blir vant til fra den er liten er spesielt god.

Enig med deg Elisabeth. Synes du er hakket flinkere å forklare deg enn meg.
En dvergpinscher er en fantastisk rase og som du sier er det mange som undervurderer dem

At mange undervurderer dem har du nok rett i, men jeg tviler ekstremt sterkt på at flertallet av DPene i Norge får noe mer hverken fysisk eller mental trening enn det TS skisserer. Hvor mange timer aktivitet mener du de krever om dagen da?

Skrevet

At mange undervurderer dem har du nok rett i, men jeg tviler ekstremt sterkt på at flertallet av DPene i Norge får noe mer hverken fysisk eller mental trening enn det TS skisserer. Hvor mange timer aktivitet mener du de krever om dagen da?

Jeg forstår ikke hvor du leser at noen av oss mener en DP trenger med fysisk enn det som er nevnt?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg forstår ikke hvor du leser at noen av oss mener en DP trenger med fysisk enn det som er nevnt?

Bl.a. her:

*klipp*

Ang mosjon: ja de kan fint overleve på den mosjonen som ts sier, men min erfaring er at de krever mer enn kun turer. Gjerne hjernearbeid. Igjen individforskjeller, derfor anbefaling om å kjøpe en hund med lite motor.

Når hun skriver kan overleve og krever mer enn kun tur, så leser jeg det som at de egentlig bør ha mer. Men min erfaring er at det TS skisserer er mer enn de fleste DP får.

Jeg er enig i at det finnes mange enklere småhunder enn DP altså, men jeg er ikke enig i at de krever så fryktelig mye hverken fysisk eller mental trening.

Skrevet

I forhold til DP og aktivitet så kjenner jeg de som trenger "mye" (altså, mer enn man kanskje tenker en mer typisk liten selskapshund krever), og de som trenger/krever lite. Aro trenger endel underholdning for å kose seg optimalt, men dette er jo bare fordi det er det han er vant til. En DP som får 2 timerstur og litt triksetrening, LP trening og annen mental stimuli fra den er liten av, vil jo gjerne legge aktivitetsnivået sitt deretter.. Samme med en DP som får et variert spekter av 30 min til 1 time hovedtur, pluss noe å Bryne seg på- noe så enkelt som å gnage på et bein eller tygge litt på ballen sin liksom, vil være storfornøyd med tilværelsen sin.. Altså tror jeg det handler mye om vane jeg.

Aro er jo tidvis ei skikkelig skrapbikkje :P altså, jeg elsker han, men man kan vel kalle en spade for en spade :P selv om han har sine issues så fungerer han bare på en måte. Tilpasser seg veldig fint. Er med på hotell når jeg er på kurs og samlinger. Ligger alene 6-7 timer på hotellrommet uten å bråke, sitter/ligger å venter på og i heisen med folk og kofferter.. Går gjennom folkemengder osv. Det jeg har inntrykket av sånn ellers, er at de fleste drittbikkjer av DPer jeg har møtt har vært hanner som er eneste bikkja hos et par eller en person. Det handler kanskje mye om at de er litt sånn at gir du de lillefingeren, så tar de hele hånda. De trenger nok en litt firkanta og streng oppdragelse. Tenker ikke på at man må "ta" dyret liksom, men at man har klare regler. Og følger dem hele vegen.

Skrevet

Når hun skriver kan overleve og krever mer enn kun tur, så leser jeg det som at de egentlig bør ha mer. Men min erfaring er at det TS skisserer er mer enn de fleste DP får.

Jeg er enig i at det finnes mange enklere småhunder enn DP altså, men jeg er ikke enig i at de krever så fryktelig mye hverken fysisk eller mental trening.

Ok, jeg leser åpenbart ikke det samme som deg utifra de innleggene du quoter :)

Jeg leser det som at Garp mener dvergpinscheren også krever annet enn kun tur, at de gjerne krever litt hjernearbeid. Ikke at hun mener dvergpinscheren krever mer enn de timene som er nevnt i startinnlegget, ei heller at hun mener de krever enormt mye hjernearbeid.

Grunnen til at det gjerne kan virke som at vi med rasen mener den krever "fryktelig mye", er nok rett og slett fordi vi har erfaring med at mange av dem som kjøper seg DP faktisk heller burde hatt seg en enkel selskapshund. En dvergpinscher er mye hund, på godt og vondt.

Når TS i startinnlegget skriver at hun også vurderer whippet, som er en mye enklere rase, så føler jeg det blir ekstra viktig å understreke dette. Rett og slett fordi det er vanlig å vurdere raser som er nogen lunne like.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...