Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leter jo etter en ny hund etterhvert. Og har begynt for alvor å se på mange raser som kan passe.

Foreløbig på listen min har jeg Whippet og Etnahund. Det virker for meg som at Whippeten hadde passet veldig bra inn i mitt liv og i min helsesituasjon.

Men så lurer jeg på hvordan Dverg Pincheren er?

Vet om noen som har to stykk, men kjenner ikke til rasen annet enn det jeg har lest litt på nett.

Jeg er på jakt etter en hund som ikke krever så fryktelig mye. Rasen må kunne klare noen fridager hvis jeg trenger det. Fortiden går jeg to turer på 30 min og en tur på 1,5-2 timer om dagen. Dette er en vanlig dag for oss. så lenge ikke jeg blir veldig dårlig, da kommer det til å bli mest småturer og litt lek i hagen og på marken.

Jeg har hjelp til når jeg blir dårlig. Har en mor som er helt fantastisk å stiller opp når jeg trenger litt ekstra hjelp.

Jeg håper å kunne prøvd meg litt på utstilling og litt enkel lydighet. Gå noen kurs for å lære (masse) mer :D

Vi har hytte på fjellet og ved sjøen. Bruker disse veldig mye året rundt.

Vil en dverg Pincher passe hos meg?

Jeg og min mor har fra før av en Border Collie.

Skrevet

Høres ut som en dvergpinscher kan passe helt fint til deg. Det er en del mer lyd i dp enn i whippet, og de kan bjeffe en del om de blir giret, i jaktmodus, lek osv.

Pinscherklubben har veldig bra websider og et hyggelig forum med mye info, jeg anbefaler deg å spørre/lese litt der!

http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/

Takk :)

Du anbefalte meg å ta en titt på DSG? Har du en link eller vet om noen tråder her inne jeg kan få litt mer info om dem?

Ble litt OT, men det er vel lov i den tråden man selv lager :P

Skrevet

Jeg er litt usikker på om jeg vil anbefale dvergpinscher til deg. For det første er det en rase som krever en del. De trenger mer enn bare turer. Forstår det som om du er en del syk? Kan fortelle litt om meg og når jeg opererte. Hunden min er veldig var på min sinnsstemning og var veldig rolig første uka etter min operasjon. Men å bli luftet av andre var grusomt, han ville bare være sammen meg. Så han nektet å gå lengre turer enn 5 min ca. Og etterkvart gikk jeg turer selv, men igjen så leser han meg og tusler bare sammen meg. Nekter å løpe ifra meg om vi så gikk til skogen og hadde han løs. Nå er det uke tre og han får turer ala det du beskriver, men det er ikke nok for han. Han er i konstant pøbelhumør, ett klart tegn på understimulering. Så han må få trening ut over dette.

De har også vokterinstink. Tenker at dette kan bli en utfordring om du trenger legehjelp/sykepleiere som går inn og ut av huset. Dette kan lett stresse en dp. De knytter seg veldig til familien og forsvarer de. Men vet ikke om dette er en aktuell problemstilling?

Jeg ville heller anbefalt whippet eller andre selskapshunder ti deg jeg.

Utover det vil jeg si at det helt sikkert finnes linjer på dp som takler ett liv med kun turer, men jeg vil ikke anbefale det. Dp er mye hund.

Men de er verdens herligste lille rase <3 håper dette ikke ble for negativt, jeg vil bare at du finner rett rasen for deg. Og kom gjerne med mer info om du føler jeg er helt på vidda. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt usikker på om jeg vil anbefale dvergpinscher til deg. For det første er det en rase som krever en del. De trenger mer enn bare turer. Forstår det som om du er en del syk? Kan fortelle litt om meg og når jeg opererte. Hunden min er veldig var på min sinnsstemning og var veldig rolig første uka etter min operasjon. Men å bli luftet av andre var grusomt, han ville bare være sammen meg. Så han nektet å gå lengre turer enn 5 min ca. Og etterkvart gikk jeg turer selv, men igjen så leser han meg og tusler bare sammen meg. Nekter å løpe ifra meg om vi så gikk til skogen og hadde han løs. Nå er det uke tre og han får turer ala det du beskriver, men det er ikke nok for han. Han er i konstant pøbelhumør, ett klart tegn på understimulering. Så han må få trening ut over dette.

De har også vokterinstink. Tenker at dette kan bli en utfordring om du trenger legehjelp/sykepleiere som går inn og ut av huset. Dette kan lett stresse en dp. De knytter seg veldig til familien og forsvarer de. Men vet ikke om dette er en aktuell problemstilling?

Jeg ville heller anbefalt whippet eller andre selskapshunder ti deg jeg.

Utover det vil jeg si at det helt sikkert finnes linjer på dp som takler ett liv med kun turer, men jeg vil ikke anbefale det. Dp er mye hund.

Men de er verdens herligste lille rase <3 håper dette ikke ble for negativt, jeg vil bare at du finner rett rasen for deg. Og kom gjerne med mer info om du føler jeg er helt på vidda. :)

Tusen takk for veldig informativt svar :)

Jeg kan ingen ting om rasen DP, Og det er derfor jeg spør her :) Syntes det er veldig bra du forteller de negative sidene, det er da man finner ut om dette er en rase som kan passe.

Er utrolig giret på å finne en rase som passer for meg :)

Skrevet

Så bra du tar det sånn. For jeg elsker virkelig rasen, men ser også at man ikke skal undervurdere de, da blir de lett uspiselige små djevler. :P

Men jeg vet lite om din situasjon ang sykdom, men det vet du selv da. :)

Ellers er de herlige utholdende store hunder i liten kropp. Har egne meninger og mye humor. Love em!

Skrevet

Jeg har jo Border collie så helt ukjent med hund som skrever mye er jeg ikke. Og jeg er i såpass god form fortiden at jeg kan klare å gi en hund ganske mye mentalt og fysisk, men når jeg blir dårlig (for det vil skje) så må jeg også ha en hund som ikke går på veggen. Så da vil jeg heller velge en med litt mindre av alt enn å sitte litt i saksa når jeg blir dårlig.

Hadde du møtt meg så hadde du garantert ikke merket at jeg er syk :) Kan fint (i gode perioder) klare en uke på fjellet med telt og vandring.

Skrevet

Høres veldig smart ut å gjøre det den veien. Da kan nok en dvergpinscher passe deg. Men vær nøye på linjene, velg en oppdretter med rolige hunder uten alt for mye motor. Finnes absolutt de linjene.

Som sagt så taklet hunden min 2 uker med ca 15 min tur pr dag når jeg ble operert. Men da tar han det igjen i etterkant. ;) men virker som en passende kompis til deg nå jeg har mer info. :)

Skrevet

Jeg er egentlig enig med Garp, spesielt når jeg ser at Whippet er på listen din. Whippet er en mye enklere rase enn DP, egentlig på alle måter. Så om du ønsker en enkel hund så er det lettere å anbefale Whippet.

Samtidig, iom at du har erfaring med BC, så kan en DP gjerne passe fint likevel. Da under forutsetning at du kjøper valp fra en seriøs oppdretter, etter trivlige linjer. Som nevnt over :)

Andre hunder i samme kategori som dvergpinscher og også kan vurderes er f.eks DSG, dvergschnauzer, papillon (skikker seg litt ut, men likevel såpass lik at den fint kan vurderes; liten, morsom hund som er med på alt, men takler rolige dager).

Skrevet

Takk :)

Du anbefalte meg å ta en titt på DSG? Har du en link eller vet om noen tråder her inne jeg kan få litt mer info om dem?

Ble litt OT, men det er vel lov i den tråden man selv lager :P

www.rdsg.no raseklubben, http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no/ forumet

Vær nøye på helse og gemytt, det er ingen grunn til å avle på c-hofter hos det som nå er en såppas stor rase med mange fine individer! :)

Skrevet

Er enig i mye av det Garp sier. De kan bli veldig beskyttende overfor eier, min er veldig sånn. Men så har vi bodd sammen på 15-30 kvm siden jeg kjøpte han, tror det har mye å si. Det har liksom alltid vært "bare" oss. De DP ene jeg har truffet som har vært ufyselige (inkl min som har forandret seg drastisk ila/etter andre pubertetsperiode) har oftest vært hanner som har vært alenehunder hos en person eller et rolig par. De hyggeligste og mest omgjengelige jeg har møtt har vokst opp i familier med litt støy, eller med flere større og trivelige hunder. Min ble litt mer avslappa og ikke så på alerten hele tiden da jeg hadde en super omgjengelig hund her i 3 mnder. Det fjerna litt presset av han tror jeg. Men når de er fine, da er de virkelig de kuleste hundene ever altså! Tøffe som få, lojale og full av spillopper :)

Skrevet

Bare gleder meg til du får hilst på etnaene jeg. ;) Det er synd du ikke skal på D4A i morgen, da er det hele 11 etnaer til stede i løpet av dagen(9 som stiller ut og 3 av valpene etter Lundii og Martin), mens søndag blir det bare mine 3. :P

Skrevet

Bare gleder meg til du får hilst på etnaene jeg. ;) Det er synd du ikke skal på D4A i morgen, da er det hele 11 etnaer til stede i løpet av dagen(9 som stiller ut og 3 av valpene etter Lundii og Martin), mens søndag blir det bare mine 3. :P

Gleder meg til å hilse på dem :lol: Hadde ikke bilen fullstendig kollapset (må vrakes :cry: ) så hadde jeg tatt turen på lørdag også.

Skrevet

Gleder meg til å hilse på dem :lol: Hadde ikke bilen fullstendig kollapset (må vrakes :cry: ) så hadde jeg tatt turen på lørdag også.

Usj, så kjedelig med bilen!! :(

Blir morro! Vi har stand ved siden av pinscherklubben, så her får du sett både etnaer og pinschere. :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Høres veldig smart ut å gjøre det den veien. Da kan nok en dvergpinscher passe deg. Men vær nøye på linjene, velg en oppdretter med rolige hunder uten alt for mye motor. Finnes absolutt de linjene.

Som sagt så taklet hunden min 2 uker med ca 15 min tur pr dag når jeg ble operert. Men da tar han det igjen i etterkant. ;) men virker som en passende kompis til deg nå jeg har mer info. :)

Dette som beskrives her med å ikke la pleiere komme borttil eier osv har da ingen ting med motor hos hunden å gjøre? Å ikke slippe folk borttil eier er en drittbikkje med ressursforsvar, ikke en hund med mye motor. Og en DP krever da virkelig ikke mer enn to turer på 30 min og en tur på 1,5-2 timer om dagen? At det i perioder blir mye mindre bør heller ikke være noe problem. Ingen av DPene jeg kjenner får i nærheten av så mye tur, og de er helt normale DPer som fungerer fint i sine familier. Altive hunnder er de helt klart, men de er da virkelig ikke så ekstremt krevende fysisk. Det de kanskje er mest krevende på er oppdragelse. Å dempe bjeffing, lære å være alene hjemme, passere andre hunder osv. for det er litt ymse på den rasen.

Den jeg kjenner best har heller ikke noe problem med at jeg kommer og henter henne og tar henne med på tur heller, men hun er ikke veldig begeistra for å være med andre enn meg og eier på tur nei. Det er sant. Men hun gjør det og blir fornøyd etterpå. Så at noen kommer og går tur med hunden når TS er syk bør ikke være noe problem om hun ikke får en fryktelig dårlig hund mentalt sett.

På DP ville jeg tenkt mer over hvordan gemyttet er hos foreldrene enn hvor mye motor de har. For gemyttmessig er det litt tull på rasen, og det gjør at jeg har litt problemer med å anbefalle den for ofte til tross for at det er veldig kule hunder :(

Skrevet

-Therese-

Jøss der kom det mange overraskelser. Jeg må være ganske dårlig på å skrive hvis det er det folk tror jeg mente. :P

Motor er ikke det samme som å ikke la folk komme bort. Ikke i det hele tatt. Jeg skrev det sånn at hun valgte ett individ som krever mindre enn andre dp som kanskje er mer aktive. Jeg kjenner dp som helt fint takler å ut og tisse 10 min og så ligge og kose seg resten av dagen. Selv har jeg en hund som krever mer. Som sagt så taklet han 2 uker med minimalt med tur, men begynner å bli pøbel nå. Og han takler fint at andre kommer å henter han for tur. Men i en ekstrem situasjon som jeg var i, ville han ikke forlate meg. Han ble med, gjorde sitt, og snudde og ville gå hjem igjen. Jeg synes ikke det er tegn på en dritthund.

Men jeg tror at hvis noen er permanent syk, og folk kommer og går mye og mange forskjellige går turer kan dette stresse en dp over tid. Vil ikke si at de ikke får komme innpå eier. Jeg tror ikke at dp passer for noen som er kronisk syk. (Snakker generelt, ikke om ts siden jeg ikke kjenner vedkommende)

Jeg kjenner ikke til problemer med å lære de å være alene hjemme. Selvfølgelig vet jeg av individer med seperasjonAngst, men dette er ikke veldig utbredt i rasen.

Ang mosjon: ja de kan fint overleve på den mosjonen som ts sier, men min erfaring er at de krever mer enn kun turer. Gjerne hjernearbeid. Igjen individforskjeller, derfor anbefaling om å kjøpe en hund med lite motor. Ble jeg mer klar nå?

Skrevet

Jeg forsto hva du mente Garp, syns ikke du skrev noe uklart. :)

Av voksne hunder har jeg god erfaring med BC, dvergpinscher og flat og golden retriever, og dvergpinscherne er ikke den som krever minst. Det er en fin rase, men ikke en rase for alle. Rasen er lettstresset, og en understimulert dvergpinscher er ikke noe koselig å ha i hus. Det er viktig å huske på at det faktisk er en pinscherrase, ikke en selskapshund.

(Whippeten er jo en annen liga sånn sett, aldri vært borti så enkel hund, det til tross for at whippet-eiere stadig forteller meg "å, du har fått en aktiv en du ja" :P )

EDIT: Må legge til at rasen er ikke forferdelig vanskelig, men man må vite hva man går til. Mange som skaffer seg rasen tror den går i samme kategori som flere av de små selskapshundene, og da går det ofte litt skeis.

Skrevet

Enig med deg Elisabeth. Synes du er hakket flinkere å forklare deg enn meg. ?

En dvergpinscher er en fantastisk rase og som du sier er det mange som undervurderer de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det ble klarere ja, men jeg mener fortsatt at en hund som ikke takler og blir stressa av at pleiere kommer inn og ut av leiligheta som den blir vant til fra den er liten er spesielt god.

Enig med deg Elisabeth. Synes du er hakket flinkere å forklare deg enn meg.
En dvergpinscher er en fantastisk rase og som du sier er det mange som undervurderer dem

At mange undervurderer dem har du nok rett i, men jeg tviler ekstremt sterkt på at flertallet av DPene i Norge får noe mer hverken fysisk eller mental trening enn det TS skisserer. Hvor mange timer aktivitet mener du de krever om dagen da?

Skrevet

At mange undervurderer dem har du nok rett i, men jeg tviler ekstremt sterkt på at flertallet av DPene i Norge får noe mer hverken fysisk eller mental trening enn det TS skisserer. Hvor mange timer aktivitet mener du de krever om dagen da?

Jeg forstår ikke hvor du leser at noen av oss mener en DP trenger med fysisk enn det som er nevnt?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg forstår ikke hvor du leser at noen av oss mener en DP trenger med fysisk enn det som er nevnt?

Bl.a. her:

*klipp*

Ang mosjon: ja de kan fint overleve på den mosjonen som ts sier, men min erfaring er at de krever mer enn kun turer. Gjerne hjernearbeid. Igjen individforskjeller, derfor anbefaling om å kjøpe en hund med lite motor.

Når hun skriver kan overleve og krever mer enn kun tur, så leser jeg det som at de egentlig bør ha mer. Men min erfaring er at det TS skisserer er mer enn de fleste DP får.

Jeg er enig i at det finnes mange enklere småhunder enn DP altså, men jeg er ikke enig i at de krever så fryktelig mye hverken fysisk eller mental trening.

Skrevet

I forhold til DP og aktivitet så kjenner jeg de som trenger "mye" (altså, mer enn man kanskje tenker en mer typisk liten selskapshund krever), og de som trenger/krever lite. Aro trenger endel underholdning for å kose seg optimalt, men dette er jo bare fordi det er det han er vant til. En DP som får 2 timerstur og litt triksetrening, LP trening og annen mental stimuli fra den er liten av, vil jo gjerne legge aktivitetsnivået sitt deretter.. Samme med en DP som får et variert spekter av 30 min til 1 time hovedtur, pluss noe å Bryne seg på- noe så enkelt som å gnage på et bein eller tygge litt på ballen sin liksom, vil være storfornøyd med tilværelsen sin.. Altså tror jeg det handler mye om vane jeg.

Aro er jo tidvis ei skikkelig skrapbikkje :P altså, jeg elsker han, men man kan vel kalle en spade for en spade :P selv om han har sine issues så fungerer han bare på en måte. Tilpasser seg veldig fint. Er med på hotell når jeg er på kurs og samlinger. Ligger alene 6-7 timer på hotellrommet uten å bråke, sitter/ligger å venter på og i heisen med folk og kofferter.. Går gjennom folkemengder osv. Det jeg har inntrykket av sånn ellers, er at de fleste drittbikkjer av DPer jeg har møtt har vært hanner som er eneste bikkja hos et par eller en person. Det handler kanskje mye om at de er litt sånn at gir du de lillefingeren, så tar de hele hånda. De trenger nok en litt firkanta og streng oppdragelse. Tenker ikke på at man må "ta" dyret liksom, men at man har klare regler. Og følger dem hele vegen.

Skrevet

Når hun skriver kan overleve og krever mer enn kun tur, så leser jeg det som at de egentlig bør ha mer. Men min erfaring er at det TS skisserer er mer enn de fleste DP får.

Jeg er enig i at det finnes mange enklere småhunder enn DP altså, men jeg er ikke enig i at de krever så fryktelig mye hverken fysisk eller mental trening.

Ok, jeg leser åpenbart ikke det samme som deg utifra de innleggene du quoter :)

Jeg leser det som at Garp mener dvergpinscheren også krever annet enn kun tur, at de gjerne krever litt hjernearbeid. Ikke at hun mener dvergpinscheren krever mer enn de timene som er nevnt i startinnlegget, ei heller at hun mener de krever enormt mye hjernearbeid.

Grunnen til at det gjerne kan virke som at vi med rasen mener den krever "fryktelig mye", er nok rett og slett fordi vi har erfaring med at mange av dem som kjøper seg DP faktisk heller burde hatt seg en enkel selskapshund. En dvergpinscher er mye hund, på godt og vondt.

Når TS i startinnlegget skriver at hun også vurderer whippet, som er en mye enklere rase, så føler jeg det blir ekstra viktig å understreke dette. Rett og slett fordi det er vanlig å vurdere raser som er nogen lunne like.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...