Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor i en horisontalt delt tomannsbolig. Dama i første har en engelsk setter på ca. 6 år. Dama har hatt hund hele livet, og er veldig ansvarsfull, går lange turer og gir godt stell til dyret.

Men hunden uler fra hun går ut døra om morgenen til hun er tilbake på kvelden (ganske nøyaktig 8t). Hun sier at man ikke må tillegge det for menneskelig tolkning og at det ikke betyr at hunden ikke har det bra.

Hunden har alltid gjort det sida hun tok den for 4 år sida (hunden var da to). Det er en hunn og atferden ser ut til å være uavhengig av løpetid. I perioder passer dama en annen hund og da er det stille.

Dama er 63 og enslig, hun gir hunden mye oppmerksomhet og skjemmer den bort. Min tolkning er at hunden savner all oppmerksomheten når eieren er på jobb.

1) Har hunden det egentlig bra?
2) hva kan gjøres?
3) hvem kan man oppsøke for hjelp? (i Trondheim om dere har spesifikke forslag)

Skrevet

Jeg vil jo ikke påstå at hunden har det bra når den uler i 8 timer. Den uler jo av en grunn og 8 timer med stress er ikke bra, hvor ille det er kommer jo litt an på da, er det Separasjonsagst så er det jo aldeles ikke bra for hunden, er det "bare" kjedelig/ikke trent nok på å være alene så er det jo hakket bedre, og løsbart om hun gidder. Hvem kan du kontakte? Du kan jo forsøke og vinkle det dit at du ikke setter pris på 8 timer med uling, så hun burde trene på det, vil hun ikke så er jo borettslaget neste steg. For hunden sin del er det mattilsynet som gjelder, ikke sikkert de gjør så mye, men kan hende det hjelper mye bare at det kommer noen og tar en prat med henne.

Skrevet

Hvem kan du kontakte? Du kan jo forsøke og vinkle det dit at du ikke setter pris på 8 timer med uling, så hun burde trene på det, vil hun ikke så er jo borettslaget neste steg. For hunden sin del er det mattilsynet som gjelder, ikke sikkert de gjør så mye, men kan hende det hjelper mye bare at det kommer noen og tar en prat med henne.

Takk for et godt svar. Med kontakt, tenkte jeg på hvem eieren kan hente hjelp fra, ikke hvem jeg kan klage til. Hvis det er snakk om trening, er en atferdsspesialist det samme som folk som driver med dressur? Jeg ser du er fra Trondheim, kan du anbefale noen?

Skrevet

Takk for et godt svar. Med kontakt, tenkte jeg på hvem eieren kan hente hjelp fra, ikke hvem jeg kan klage til. Hvis det er snakk om trening, er en atferdsspesialist det samme som folk som driver med dressur? Jeg ser du er fra Trondheim, kan du anbefale noen?

Først må jo eier ønske hjelp, du kan ikke bare kontakte noen.. Jeg må bare si at jeg er veldig skeptisk til adferdsterapeuter, det finnes helt sikkert de som er gode på hund og adferd, men mange synes jeg er på grensen til svindel, slik de holder på med dårlig hjelp og høye priser. Da ville jeg heller betalt for privattimer til en god trener/instruktør som også er god på adferd.

Det hun kan gjøre selv er jo og filme en dag/deler av en dag, slik at man kan se hvordan hunden oppfører seg, det vil hun uansett ha nytte av om hun vil kontakte en adferdsterapeut eller lignende.

Skrevet

Her ser det jo ikke ut til at eier mener at dette er et problem, da hjelper det jo ikke å kontakte trener e.l. Først må man jo få eier til å innse at dette er et problem, og til å ville gjøre noe med det. Det er jo uansett eier som må gjøre jobben, en trener/adferdsterapeut kan bare vise hvordan.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...