Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor i en horisontalt delt tomannsbolig. Dama i første har en engelsk setter på ca. 6 år. Dama har hatt hund hele livet, og er veldig ansvarsfull, går lange turer og gir godt stell til dyret.

Men hunden uler fra hun går ut døra om morgenen til hun er tilbake på kvelden (ganske nøyaktig 8t). Hun sier at man ikke må tillegge det for menneskelig tolkning og at det ikke betyr at hunden ikke har det bra.

Hunden har alltid gjort det sida hun tok den for 4 år sida (hunden var da to). Det er en hunn og atferden ser ut til å være uavhengig av løpetid. I perioder passer dama en annen hund og da er det stille.

Dama er 63 og enslig, hun gir hunden mye oppmerksomhet og skjemmer den bort. Min tolkning er at hunden savner all oppmerksomheten når eieren er på jobb.

1) Har hunden det egentlig bra?
2) hva kan gjøres?
3) hvem kan man oppsøke for hjelp? (i Trondheim om dere har spesifikke forslag)

Skrevet

Jeg vil jo ikke påstå at hunden har det bra når den uler i 8 timer. Den uler jo av en grunn og 8 timer med stress er ikke bra, hvor ille det er kommer jo litt an på da, er det Separasjonsagst så er det jo aldeles ikke bra for hunden, er det "bare" kjedelig/ikke trent nok på å være alene så er det jo hakket bedre, og løsbart om hun gidder. Hvem kan du kontakte? Du kan jo forsøke og vinkle det dit at du ikke setter pris på 8 timer med uling, så hun burde trene på det, vil hun ikke så er jo borettslaget neste steg. For hunden sin del er det mattilsynet som gjelder, ikke sikkert de gjør så mye, men kan hende det hjelper mye bare at det kommer noen og tar en prat med henne.

Skrevet

Hvem kan du kontakte? Du kan jo forsøke og vinkle det dit at du ikke setter pris på 8 timer med uling, så hun burde trene på det, vil hun ikke så er jo borettslaget neste steg. For hunden sin del er det mattilsynet som gjelder, ikke sikkert de gjør så mye, men kan hende det hjelper mye bare at det kommer noen og tar en prat med henne.

Takk for et godt svar. Med kontakt, tenkte jeg på hvem eieren kan hente hjelp fra, ikke hvem jeg kan klage til. Hvis det er snakk om trening, er en atferdsspesialist det samme som folk som driver med dressur? Jeg ser du er fra Trondheim, kan du anbefale noen?

Skrevet

Takk for et godt svar. Med kontakt, tenkte jeg på hvem eieren kan hente hjelp fra, ikke hvem jeg kan klage til. Hvis det er snakk om trening, er en atferdsspesialist det samme som folk som driver med dressur? Jeg ser du er fra Trondheim, kan du anbefale noen?

Først må jo eier ønske hjelp, du kan ikke bare kontakte noen.. Jeg må bare si at jeg er veldig skeptisk til adferdsterapeuter, det finnes helt sikkert de som er gode på hund og adferd, men mange synes jeg er på grensen til svindel, slik de holder på med dårlig hjelp og høye priser. Da ville jeg heller betalt for privattimer til en god trener/instruktør som også er god på adferd.

Det hun kan gjøre selv er jo og filme en dag/deler av en dag, slik at man kan se hvordan hunden oppfører seg, det vil hun uansett ha nytte av om hun vil kontakte en adferdsterapeut eller lignende.

Skrevet

Her ser det jo ikke ut til at eier mener at dette er et problem, da hjelper det jo ikke å kontakte trener e.l. Først må man jo få eier til å innse at dette er et problem, og til å ville gjøre noe med det. Det er jo uansett eier som må gjøre jobben, en trener/adferdsterapeut kan bare vise hvordan.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...