Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde jeg hadde en litt eldre tråd om dette jeg kunne dra opp igjen, men jeg finner den ikke..

Jeg går nå 1.året økonomi og administrasjon ved HiB. Planen var egentlig å bli regnskapsfører, men jeg er nå veldig i tvil om det er riktig valg. Klarer ikke helt å se for meg å jobbe med regnskap på heltid.

Skolemessig er jeg utrolig lei, dermed henger jeg veldig etter dette året. Ikke jobbet noe særlig med fagene, noe som har vist seg ved innleveringene. Føler nok studiene ville blitt mer interessant å jobbe med om jeg fant noe jeg virkelig synes var gøy og spennende å lære om!

Så nå vurderer jeg da å gjøre noe helt annet, men aner ikke hva! Skal uansett fulleføre 1.året, så får vi se hva som skjer etterpå.

Men kanskje noen vil hjelpe meg litt?

Jeg er en stille person som gjerne kan jobbe sammen med andre, men vil ikke at hoveddelen av jobben skal være å snakke med andre mennesker. Sjenert, men har ikke problemer med å videreformidle noe jeg virkelig kan, og interesserer meg for. Likevel ser jeg ikke for meg jobb som f.eks rådgiver, lærer osv.

Interessene mine er stort sett bare dyr, og min store drøm er å kunne kombinere jobb og dyr. Vanskelig, ja, både med tanke på arbeidsmuligheter og lønn osv.

Jeg vil aller helst ha en jobb hvor det er noenlunde normale arbeidstider og mulighet for å klare seg fint på den lønna som er. Om det er litt helgejobb i ny og ne gjør f.eks ikke noe, men vil ha tid til familie også.

Usikker på hva mer jeg skal skrive jeg. Har lest opp og ned på nettsider om forskjellige jobber, men kun et par som høres interessante ut: zoolog og dyrepleier.

Noen som har studert biologi og kan fortelle mer om det, og evt zoologyrket? Hvilke jobbmuligheter har man da? Kun lærer ved universitet ol?

Dyrepleier hadde nok passet meg bra tror jeg. Var utplassert ved en dureklinikk i 9.klasse og det var veldig interessant! Men så leser man jo om lite jobbmuligheter og dårlig lønn osv. I tillegg hadde det vært en stoor fordel om utdanninga var i Bergen. Jeg klarer meg ikke gjennom flere år med avstandsforhold til typen.

Så om noen har gode tips til noe jeg kan se nærmere på, hyl ut! Og skriv gjerne hva du jobber med, og hva det innebærer.

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det er ikke bare-bare å skulle finne ut hva man vil utdanne seg som, og noen ganger kan det kanskje være rett å ta en pause? Mange tar et år på uni/høgskole for så å ha et år eller to hvor man jobber og "modnes". Jeg vurderer det litt selv, må se hvordan det går etter jul på skolen.

Jeg begynte på medievitenskap i Oslo, fordi jeg syntes faget hørtes interessant ut. Jeg ender nok opp enten som byråkrat eller lærer, men drømmen er å jobbe på toppen i en stor organisasjon preget av frivillighet. Medievitenskap var helt feil for meg, det skjønte jeg halvveis ut i første semester, så andre semester tok jeg frie emner slik at jeg ikke mistet studieprogresjon (tok mikroøkonomi og komparativ politikk).

Siden studiemotivasjonen min var så lav, byttet jeg like greit både studie, universitet og by. Flyttet fra Oslo til Bergen og begynte på administrasjon og organisasjonsvitenskap nå i høst. Studiet er dritspennende, men motivasjonen er ikke helt der likevel. Så jeg vurderer å ta pause til sommeren og heller jobbe (om jeg får jobb, that is).

Er ikke enkelt, dette med studier og sånn... :)

Skrevet

Hva med å prøve kartleggingstestene som ligger på NAV sine sider? Kanskje de kan gi deg en bedre pekepinn på andre områder som kan være interessante :)

Jeg personlig har kun dyr som hovedinteresse, men likevel er mitt kommende yrke langt unna den og jeg stortrives. Jeg skal bli bioingeniør når jeg blir "stor", og jeg synes det er veldig interessant :) Kunsten er å være ærlig med seg selv hva man liker, ikke liker og hvordan man er som person osv.

Skrevet

Mener å ha lest at zoologer også kan jobbe i dyreparker/akvarier ol.? :) Når det kommer til andre utdanninger/yrker finnes det jo flere sykepleiere som jobber på dyreklinikker om assistenter/dyrepleiere. Dersom du ikke vil flytte på deg for å ta utdanningen mener jeg?

Jeg studerer også til å bli regnskapsfører, men jeg er på 3. året da, med bare et halvt år igjen, så for meg er det jo litt kortere frem i tid enn for deg. Har vært usikker mange ganger på om dette er det jeg vil, men jeg har samtidig mange dager der jeg er hundre prosent sikker på at det ER dette jeg vil, så kommer tvilen litt ved sidenav.

Alternativet måtte ha vært, som med deg, noe med dyr. Men så tenker jeg: dyr (spesielt hund) er en veldig stor del av hverdagen min fra før. Jeg har hund og katt og jobber deltid i dyrebutikk. Vil jeg virkelig drive med det på fulltid? Jeg kommer alltid frem til at nei, det vil jeg ikke. Jeg vil bevare det som en stor hobby og en avveksling når jeg kommer hjem fra jobb(skole nå).

Nå er jo ikke det en fasit for deg på noen måte, men det er verdt å tenke over :)

Skrevet

Det er faktisk stor etterspørsel for utdannende dyrepleiere hos smådyrklinikker om dagen, men du kan ikke regne med å ha fast arbeidstid fra åtte til fire, og snittet er faktisk rimelig høyt for å komme inn i Oslo. Lønnen er ikke noe å skryte av. Dyrepleierutdannelsen i Oslo er såvidt jeg vet toårig, og kvalifiserer ikke til en bachelor.

Jeg har studert biologi ved NTNU i Trondheim, men sluttet etter to år for å begynne på veterinær istedenfor. De vennene jeg har fra biologistudiet tok alle bachelor og master, og i dag er det et par av dem som har begynt på doktorgrad, en som jobber i SINTEF og en som jobber med kreftforskning på et sykehus. En annen skiftet halvveis studieretning under studiet og begynte på UiB og ble fiskehelsebiolog. Vet at noen av disse fikk tilbud om jobb som lærer og i privat firma men takket nei til fordel for annen jobb. En zoolog jeg kjenner foreleser ved et universitet og er også involvert i forskning. Vil absolutt si at det er jobber der ute, men er nok flere jobber på østlandet, avhengig av hvilken retning du går inn i selvsagt.

Hvis du ellers har noen spørsmål om biologistudiet så svarer jeg gjerne om jeg kan. Borderen her inne studerer/studerte forøvrig biologi ved UMB tror jeg.

Skrevet

Jeg har en master i biologi fra NTNU, med fordypning i etologi, og jeg syns det var et veldig spennende studie. Samtidig føler jeg at studiet godt kunne ha forberedt oss mer på "virkeligheten" som kom etterpå når vi skulle ut i jobb, for jobbmarkedet for biologer vil jeg si er mildt sagt trangt. I hvert fall innen den retningen jeg søkte på jobb i. Jeg har en veldig spennende, fast jobb nå, men det tok litt tid... Og flere av de jeg studerte med endte opp som lærere mer eller mindre frivillig.

Jeg føler at studiet er ganske strømlinjeformet fram mot å fortsette som stipendiat, men samtidig var jeg veldig lite bevisst på å tenke framtidig jobb underveis, da jeg ikke tenkte på at dette skulle bli noe problem og at jeg også kunne tenke meg å bli stipendiat mens jeg studerte. Så jeg vil i hvert fall anbefale deg å være bevisst på hvor du vil med studiet. For det er masse muligheter på NTNU, absolutt, også verdens beste studieby a gitt ;)

Men nå ville du vel fortsatt bo i Bergen, var det ikke, så der har jeg ikke nærmere kjennskap til studiet :)

Eller så har jeg lært veldig mye etter at jeg kom ut i arbeidslivet, hvordan jeg vil at arbeidsdagen min skal være og hvordan jeg jobber best. Det var vanskelig å forutsi før jeg faktisk satt der med min 8-4 jobb... Selv om jeg har hatt bøttevis med deltidsjobber og sommerjobber. Og det som er flott med biologiutdanningen er at man kan ha masse ulike type jobber, alt ettersom hva som passer en. Det kan være praktisk, typisk kontorarbeid, variert, monotont, kreativt, strenge rammer, ja, you name it.

Så jeg vil absolutt anbefale biologistudiet, bare vær bevisst på hva du velger :) også er det bare å spørre om du lurer på no!

  • 7 months later...
Skrevet

Drar opp igjen denne litt jeg. Fremdeles ikke bestemt meg for hva jeg vil. Ikke søkt noe skole, så det blir nok et jobbeår - om jeg finner jobb.

Har faktisk vurdert om jeg kan tenke meg å bli baker. Jeg har alltid likt å bake, spesielt gjærbakst, men er jo ikke sikkert yrke passer til meg likevel. Noen som vet hva som må til av utdannelse her? Kan jeg komme inn på videregående og kun ta de fagene jeg trenger, for så å gå i lære? Hvordan er det med støtte økonomisk da?

Noen med erfaring fra dette yrket? Hvordan er det med jobbmuligheter og lønn?

Jeg vurderer også vekter. Veldig usikker her, men tenker jeg vil ta vekterkurs trinn 1 hvertfall, så får jeg heller se om det er noe jeg kan tenke meg videre.

Biologi tenker jeg fortsatt litt på, men merker fremdeles at jeg er veldig usikker på hvilke jobbmuligheter man da får, og om det passer meg...

Skrevet

Man trenger ikke vgs for å få et fagbrev. Man trenger praksis (25% lengre enn vgs-elevene om jeg ikke husker feil) og en del eksamener man tar hos opplæringskontor/kompetansesenter. Ta kontakt med det lokale kontoret/senteret og spør. Jeg vet ikke hvor mange år du allerede har gått på vgs, men man har ikke rett på så mange år, husker ikke om det er 4 eller 5. (Noe som betyr at man kommer nederst på listen etter det)

Baker er jo en veldig hard jobb. Jeg kjenner ei som prøvde seg som "baker" (hun skulle egentlig bli konditor, men læreplassen hun fikk var i hovedsak et bakeri) hun begynte jo på jobb midt på natten. Ble stoppet flere ganger av politiet som lurte på hva hun var ute på når hun var på vei til jobb. Det er en jobb hvor man ofte har fri når andre er på jobb og må legge seg for å sove når andre har tid til å finne på noe.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...