Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer Collie - ønsker tilbakemeldinger ogerfaringer


Gladjente
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å skaffe meg en Collie, men før jeg gjør det vil jeg gjerne vite mer om hvordan det er å ha og leve med denne rasen. Har lest det meste jeg har kommet over på internett, men det er mye generelt og mye som går på rasestandard og utseende.

Er sikker på at det er flere her på sonen som har eller har hatt Collie, og håper dere kunne fortelle litt om deres erfaringer. Alt fra hvordan de var som valper, omgang med andre mennesker og dyr, mentalitet (har hørt det finnes en del engstelige Collier), hvordan de takler å være alene hjemme, trening, både fysisk og mentalt, hvordan de er å ha i hus, osv.

Håper å bli litt klokere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha Collie så er det viktigste i mine øyne å dra til oppdretterene du vurderer, og bli kjent med hundene og linjene. Det finnes mye dårlig mentalitet der ute på visse linjer, som det gjør på alle raser.

Vi har en skokk Collies hjemme, og alle er flotte med dyr og mennesker i alle aldre. De er omgjengelige men som regel flinke til å ta imot beskjeder (fra både folk og dyr...) så det ikke blir så intenst. De er førervennlige, lærer forholdsvist raskt men ikke i bc tempo akkurat :P Jeg har aldri hatt noe alenehjemme problemer med mine, og ofte er det bare 1 hund igjen hjemme og jeg har med resten på noe av diverse grunner uten at det noen gang er noe problem. Sep.angst er ikke utbredt i rasen. De er vennlige å ha i hus, og ekstremt formbare. Får de herje inne og gjøre som de vil så gjør de det resten av livet. Er man litt konsekvent på det man ønsker av hunden sin, og hvordan man ønsker å ha det så får man det. Kommer ann på oppdragelse rett og slett.

Valper? Vel de er som valper flest. Tisser, spiser, driter og må sosialiseres og miljøtrenes for å få gode erfaringer og opplevelser i bagasjen sin. Ikke noe verre enn de fleste almenn hunder, valpetiden er sjeldent et ******* liksom. Spørs vel hva man legger litt i dem.

Jeg har fem stykker inne og synes det er fine å ha i hus (selvsagt..) fungerer flott i flokk, er lydhøre og konfliktsky. Jeg har vært konsekvent på ro inne, og fått hunder som alltid ligger strødd og sover innenhus.

Fysisk så er ikke en Collie en hund som krever all verden, men normalt med tur og aktivitet. Den trives helt fint med å være en familiehund uten at den må stimuleres så ekstremt mentalt, men setter pris på å lære- og det kan være alt fra små triks, til mer nyttige hverdagslig kommandoer.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Dette høres ut som en rase for meg.

Vet det finnes noen oppdrettere her på vestlandet, men vet ikke helt hva man skal se etter i en god oppdretter, annet enn at de tar hensyn til hundenes mentalitet og avler friske dyr.

Kanskje det blir Collie til våren :ahappy:

Hvilken går du for? Lang eller korthåret? Eller kommer det på det samme? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok alle mener at de avler med "mentalitet i tankene" men jeg har sett diverse avlesdyr som har store brister i mentaliteten. Så ikke ta oppdretters ord for god fisk og vær kritisk. Besøk dem, og gjerne gå en tur eller lignende så du får se dyrene utenfor hjemmet.

Jeg ville ikke ha basert meg på å måtte ha fra vestlandet hvis du skal finne deg en god valp som passer deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville reist til Lill og fått valp derfra, jeg :D

Akkurat det jeg skulle til å anbefale også, er så imponert over den jobben hun gjør med det kullet hun har hjemme nå :bow: :bow: :bow:

Absolutt min plan når jeg en dag skal ha Collie, om Lill vil selge til meg da :bow::P Med mindre jeg finner en Lill kopi her i området, men det tror jeg er tvilsomt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken går du for? Lang eller korthåret? Eller kommer det på det samme? :)

I utgangspunktet hadde jeg syntes det var ok med begge to, men jeg har innsett at jeg kanskje har en liten forkjærlighet for de langhårete.

Jeg tror nok alle mener at de avler med "mentalitet i tankene" men jeg har sett diverse avlesdyr som har store brister i mentaliteten. Så ikke ta oppdretters ord for god fisk og vær kritisk. Besøk dem, og gjerne gå en tur eller lignende så du får se dyrene utenfor hjemmet.

Jeg ville ikke ha basert meg på å måtte ha fra vestlandet hvis du skal finne deg en god valp som passer deg.

Godt å vite. Jeg tenker også at det er en fordel å besøke. Rent praktisk er det "lettere" for meg å besøke på vestlandet, men vil ikke låse meg til det. Men det er mye å sette seg inn i, og man må jo begynne et sted.

Hører det er mange som anbefaler deg Lill. Kjekt å få anbefalinger fra andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare bekrefte alt Lill har sagt. Jeg har også 5 stk hjemme og kunne ikke ønsket meg mer av en hunderase. Samtidig er det en rase der du finner mye variasjoner, både utseendemessig og mentalt, så bruk god tid på å finne en oppdretter som kan gi deg det du ønsker deg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Lills og Kensington Gates innspill.

Collien er fantastisk og en skikkelig potet som kan brukes til det meste og tilpasser seg deg og livet ditt.

Mine har vært brukt til trekk av barn når de var små (barna altså...), lett kløv, sykkelturer, LP, spor og rundering.

Har hatt langhår siden 1993 men "konverterte" til korthår for 3 år siden. Og mye vil ha mer så nå har jeg to stk.

Yngste er 5 mnd og er, som collievalper flest, enkle valper som tar til seg ting fort og som ikke ruinerer verken deg eller huset.

Men bruk sunn fornuft, magefølesen og ikke minst tid på å finne rett oppdretter og rett valp. Det er dessverre litt ymse der ute mtp. både helse og mentalitet. Har selv hatt collies med både seprasjonsangst, gulvreddhet og HD. Ikke mye ålreit, men det finnes heldigvis såpass mange friske og uredde hunder der ute og en riktig collie har så mange positive sider .

Mine collies lever også godt sammen med andre raser da de er både konfliktsky og konfliktdempende. Kjekt å være det når de deler bolig med ei kruttønne av en buhund. Thihi!

Collien kan virke noe "tam" og tung, men om du legger vekt på mye lek, moro og fart mens de er valper så vekkes de fleste. Selvfølgelig er det mer sprut i enkelte linjer fremfor andre og man må også huske på at selv om collien er førermyk så kan de også ha en god porsjon egenvilje. De viser det bare på en litt annen måte enn en del andre raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...