Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg smiler stort når jeg har to hunder som ligger som slakt foran peisen etter en lang tur i skogen uten bånd.

Jeg smiler stort når jeg har vært borte lenge og kommer hjem til dem igjen. Den velkomsten jeg får er vidunderlig.

Jeg smiler stort når Robert skjønner hva det er jeg vil ha ham til å gjøre og får det til.

Jeg smiler stort når Jesper vil kose. Han har en fortryllende måte å kreve kos på.

Jeg smiler stort når Robert vil under dyna mi for å få kos på kvelden. Det er det beste i verden.

Jeg smiler stort når Jesper bare sitter der, ofte med tenna på tørk, og betrakter verden.

Jeg smiler stort når hundene mine klarer å glede andre enn meg selv og mannen, bare ved å være de deilige hundene de er :)

  • Like 1
Skrevet

For en fantastisk tråd! :flowers:

Jeg smiler stort når jeg gjør noe jeg føler er helt innafor (som å danse twist med Imouto), helt inntil Aiko løfter på hodet fra sin sidelengsstilling, setter øya i meg og liksom spør "hva ER det med deg, egentlig?" :lol:

Jeg smiler stort når Imouto danser for meg.

Jeg smiler stor når de løper løse i skogen og går i ett med naturen. At noen vil ha noe annet som turkompis er for meg helt uforståelig. :wub:

1458574_10153485215105301_1174787418_n_z

Jeg smiler stor når jeg våkner med dem i senga og de strekker seg med små lykkelyder og krabber eller ruller seg inntil meg.

Jeg smiler stort når en av dem klukker i søvne.

Jeg smiler stort når de leker med meg på akkurat samme måte som de leker med hverandre.

Jeg smiler stort når Aiko står i lekestilling og jeg lener meg mot henne og sier "skal jeg TA deg litt?", sånn at hun svarer med å trampe med frambeina og boffe henrykt.

Jeg smiler stort når Imouto legger seg på siden og vifter med frambeinet for å vise at hun vil ha kos.

Jeg smiler stort når de forsiktig slikker på barnehender.

Jeg smiler stort når de går fra å være helt ojoj-aktive til å stå musestille med bøyd hode og ta imot kjærtegn fra vilt fremmede.

Jeg smiler stort når de flørter med gutta.

Jeg smiler stort når Aiko korrigerer seg sjøl i utgangsstilling og hopper på plass med rompa. :lol:

Jeg smiler stor bare jeg tenker på dem, jeg. :heart:

Trur vi stopper der... :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg smiler stort..

..når de løper og koser seg på tur i skogen

..når Mocca er så glad for å se meg at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg

..når Mocca er pratsom og kommer med alle pratelydene sine

..når Oskar sovner med engang han kommer inn i en bil (i bil skal man nemlig sove :P)

..når begge to er slitne etter tur og trening og bare vil kose <3

Skrevet

Jeg smiler stor når:

Arthur våker med morratryne og tungen hengende ut. Hver morgen :wub:

Når han krøller seg sammen bak ryggen min i sengen og snorker meg i nakken :)

Når han vil opp i sengen og gir meg "jeg er bare en liten valp, jeg kan ingenting" blikket for å få hjelp. Når jeg VET han egentlig klarer det selv - jeg finner ham i sengen til alle døgnets tider :P

Når han har funnet/stjålet en skatt og bærer den med seg til plassen sin med verdens stolteste holdning :D

Når han gjør meg ufattelig stolt når jeg bruker han i eksponering for hundefobi og han er så flink som jeg aldri har sett en valp være :wub:

Når han inviterer diverse gjenstander til lek som om de skulle vært en hund :D

Og massemasse mer!

Skrevet

Jeg smiler stort når jeg endelig kommer hjem tilGira og hun totalt overfaller meg med rundslikking og hopping og spretting! Og når hun spiller død fordi hun vil hilse på noen eller smake på det su spiser.

Skrevet

Jeg smiler stort ...

... Hver gang jeg kommer hjem og ser den store gjensynsgleden hos Baldrian

... Når Baldrian lager de søteste knurpelyder når han sover :wub:

... Av det superfornærma fjeset hans når han er nødt til å bade :lol:

... Når Baldrian bare setter seg på fanget eller legger seg over skolebøkene mine når han mener at han skal ha oppmerksomhet

... Når han har totalt raptus ute

... Når han legger det super fluffye hode sitt på skakke mens han ser på meg :lol:

... Når han stapper hele trynet sitt i snøen for å snuffe

... Og ikke minst når han er verdens største kløne!

021_zpse0302fbb.jpg

*sukk* Verdens søteste guttebass!

  • Like 1
Skrevet

jeg smiler stort når jeg tenker på han.

jeg smiler stort når han klovner.

jeg smiler stort når jeg kommer hjem og han ikke vet hvor han skal gjøre av seg.

jeg smiler stort når han smiler.

jeg smiler stort når hopper i sofaen og vil kose, selvm han hopper ned etter 2 min igjen.

jeg smiler stort når han dasker meg med labben for å få kos.

jeg smiler stort år han begynnerå fajse, tulle og rulle på tur, da er det tydelig at han koser seg

363c4aace96562f8b28a3faedc5e0f1d_zpsbaf1

og jeg smiler virkelig stort når vi er på fjellet sammen, den følelsen jeg har da er ubeskrivelig, å se han i sitt rette ellement er helt fantastisk, å det å få dele det med han varmer meg så!

feed3d09ffbd93036e7a152f7676a6d5_zps25a8

  • Like 1
Skrevet

Jeg smiler stort når:

401618_10151337071326327_1827234301_n.jp

- Nora hinter om at hun er sulten :ahappy:

599252_10151988113151327_1208125796_n.jp

600495_10151667028086327_2087218836_n.jp- Jeg ser gleden Nora og Leah har av hverandre :ahappy:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jp

- Av erte-Norris som vil at jeg skal late som jeg prøver å ta pinne-dingsen hennes :ahappy:

556739_10151533132341327_1933006404_n.jp

316559_10150395063411327_313698096_n.jpg

- Når Norris stopper og lurer på hvor jeg blir av hen på tur, selv om hun aldri er utenfor synsvidde :ahappy:

300684_10150400608926327_1692378882_n.jp

- Når Norris mener hun fortjener belønning, og at det er helt normalt å forsyne seg selv :P

296022_10150400608691327_630450798_n.jpg

196718_10150169461406327_5346891_n.jpg

- Av å få se henne jobbe :heart:

48156_10151577108421327_1565093164_n.jpg

- At puddærn åpenbart syns at størrelse teller :P

4801_123830911326_4091474_n.jpg

44373_465734046326_2893039_n.jpg

- Å leke med med Nora, selv om hun til tider er små-voldelig :P

Skrevet

post-478-1384300872,8753_thumb.jpg

Hver eneste gang jeg ser samspillet mellom hundene våre og barna våre. Hvor enormt mye de betyr for hverandre, og hvor mye glede de har av hverandre og at jeg er så glad for å få se det ♥

  • Like 1
Skrevet

Jeg smiler stort

- når Linux løper i kornåkern hos svigerforeldrene (litt ulovlig;) og ikke er høy nok til å se over kornet så han må hoppe som en kenguru for å se, og utenom det ser jeg bare den hvite fanen på halen hans som farer fram og tilbake

- når vi kommer hjem, han kommer ut i hagen, og har farer rundt som en rakett, i varierende "baner" rundt busker og trær (egeninitiert agility?) og bare nyter at han har fått hage...

- når vi får til ting som vi ikke er så gode på, som å passere andre hunder uten å stresse seg opp, eller å få besøk uten å gå fullstendig bananas (av glede og/eller andre følelser, avh av besøket)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...