Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg smiler stort når...


TrinePedersen
 Share

Recommended Posts

Jeg smiler stort når jeg har to hunder som ligger som slakt foran peisen etter en lang tur i skogen uten bånd.

Jeg smiler stort når jeg har vært borte lenge og kommer hjem til dem igjen. Den velkomsten jeg får er vidunderlig.

Jeg smiler stort når Robert skjønner hva det er jeg vil ha ham til å gjøre og får det til.

Jeg smiler stort når Jesper vil kose. Han har en fortryllende måte å kreve kos på.

Jeg smiler stort når Robert vil under dyna mi for å få kos på kvelden. Det er det beste i verden.

Jeg smiler stort når Jesper bare sitter der, ofte med tenna på tørk, og betrakter verden.

Jeg smiler stort når hundene mine klarer å glede andre enn meg selv og mannen, bare ved å være de deilige hundene de er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fantastisk tråd! :flowers:

Jeg smiler stort når jeg gjør noe jeg føler er helt innafor (som å danse twist med Imouto), helt inntil Aiko løfter på hodet fra sin sidelengsstilling, setter øya i meg og liksom spør "hva ER det med deg, egentlig?" :lol:

Jeg smiler stort når Imouto danser for meg.

Jeg smiler stor når de løper løse i skogen og går i ett med naturen. At noen vil ha noe annet som turkompis er for meg helt uforståelig. :wub:

1458574_10153485215105301_1174787418_n_z

Jeg smiler stor når jeg våkner med dem i senga og de strekker seg med små lykkelyder og krabber eller ruller seg inntil meg.

Jeg smiler stort når en av dem klukker i søvne.

Jeg smiler stort når de leker med meg på akkurat samme måte som de leker med hverandre.

Jeg smiler stort når Aiko står i lekestilling og jeg lener meg mot henne og sier "skal jeg TA deg litt?", sånn at hun svarer med å trampe med frambeina og boffe henrykt.

Jeg smiler stort når Imouto legger seg på siden og vifter med frambeinet for å vise at hun vil ha kos.

Jeg smiler stort når de forsiktig slikker på barnehender.

Jeg smiler stort når de går fra å være helt ojoj-aktive til å stå musestille med bøyd hode og ta imot kjærtegn fra vilt fremmede.

Jeg smiler stort når de flørter med gutta.

Jeg smiler stort når Aiko korrigerer seg sjøl i utgangsstilling og hopper på plass med rompa. :lol:

Jeg smiler stor bare jeg tenker på dem, jeg. :heart:

Trur vi stopper der... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smiler stort..

..når de løper og koser seg på tur i skogen

..når Mocca er så glad for å se meg at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg

..når Mocca er pratsom og kommer med alle pratelydene sine

..når Oskar sovner med engang han kommer inn i en bil (i bil skal man nemlig sove :P)

..når begge to er slitne etter tur og trening og bare vil kose <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smiler stor når:

Arthur våker med morratryne og tungen hengende ut. Hver morgen :wub:

Når han krøller seg sammen bak ryggen min i sengen og snorker meg i nakken :)

Når han vil opp i sengen og gir meg "jeg er bare en liten valp, jeg kan ingenting" blikket for å få hjelp. Når jeg VET han egentlig klarer det selv - jeg finner ham i sengen til alle døgnets tider :P

Når han har funnet/stjålet en skatt og bærer den med seg til plassen sin med verdens stolteste holdning :D

Når han gjør meg ufattelig stolt når jeg bruker han i eksponering for hundefobi og han er så flink som jeg aldri har sett en valp være :wub:

Når han inviterer diverse gjenstander til lek som om de skulle vært en hund :D

Og massemasse mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smiler stort ...

... Hver gang jeg kommer hjem og ser den store gjensynsgleden hos Baldrian

... Når Baldrian lager de søteste knurpelyder når han sover :wub:

... Av det superfornærma fjeset hans når han er nødt til å bade :lol:

... Når Baldrian bare setter seg på fanget eller legger seg over skolebøkene mine når han mener at han skal ha oppmerksomhet

... Når han har totalt raptus ute

... Når han legger det super fluffye hode sitt på skakke mens han ser på meg :lol:

... Når han stapper hele trynet sitt i snøen for å snuffe

... Og ikke minst når han er verdens største kløne!

021_zpse0302fbb.jpg

*sukk* Verdens søteste guttebass!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg smiler stort når jeg tenker på han.

jeg smiler stort når han klovner.

jeg smiler stort når jeg kommer hjem og han ikke vet hvor han skal gjøre av seg.

jeg smiler stort når han smiler.

jeg smiler stort når hopper i sofaen og vil kose, selvm han hopper ned etter 2 min igjen.

jeg smiler stort når han dasker meg med labben for å få kos.

jeg smiler stort år han begynnerå fajse, tulle og rulle på tur, da er det tydelig at han koser seg

363c4aace96562f8b28a3faedc5e0f1d_zpsbaf1

og jeg smiler virkelig stort når vi er på fjellet sammen, den følelsen jeg har da er ubeskrivelig, å se han i sitt rette ellement er helt fantastisk, å det å få dele det med han varmer meg så!

feed3d09ffbd93036e7a152f7676a6d5_zps25a8

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smiler stort når:

401618_10151337071326327_1827234301_n.jp

- Nora hinter om at hun er sulten :ahappy:

599252_10151988113151327_1208125796_n.jp

600495_10151667028086327_2087218836_n.jp- Jeg ser gleden Nora og Leah har av hverandre :ahappy:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jp

- Av erte-Norris som vil at jeg skal late som jeg prøver å ta pinne-dingsen hennes :ahappy:

556739_10151533132341327_1933006404_n.jp

316559_10150395063411327_313698096_n.jpg

- Når Norris stopper og lurer på hvor jeg blir av hen på tur, selv om hun aldri er utenfor synsvidde :ahappy:

300684_10150400608926327_1692378882_n.jp

- Når Norris mener hun fortjener belønning, og at det er helt normalt å forsyne seg selv :P

296022_10150400608691327_630450798_n.jpg

196718_10150169461406327_5346891_n.jpg

- Av å få se henne jobbe :heart:

48156_10151577108421327_1565093164_n.jpg

- At puddærn åpenbart syns at størrelse teller :P

4801_123830911326_4091474_n.jpg

44373_465734046326_2893039_n.jpg

- Å leke med med Nora, selv om hun til tider er små-voldelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smiler stort

- når Linux løper i kornåkern hos svigerforeldrene (litt ulovlig;) og ikke er høy nok til å se over kornet så han må hoppe som en kenguru for å se, og utenom det ser jeg bare den hvite fanen på halen hans som farer fram og tilbake

- når vi kommer hjem, han kommer ut i hagen, og har farer rundt som en rakett, i varierende "baner" rundt busker og trær (egeninitiert agility?) og bare nyter at han har fått hage...

- når vi får til ting som vi ikke er så gode på, som å passere andre hunder uten å stresse seg opp, eller å få besøk uten å gå fullstendig bananas (av glede og/eller andre følelser, avh av besøket)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...